Norge er et land med mye naturressurser som olje, gass, fisk og metaller. Råolje og naturgass utgjorde i 2024 godt over halvparten, 60 prosent, av den norske eksporten. De siste tiårene har andelen variert mellom 40 og 74 prosent. Denne andelen påvirkes av endringer i olje- og gassprisene som kan variere mye over tid. 

Importen derimot, består av et mye bredere spekter av varer. Handel gjør at et lite land som Norge slipper å produsere alle typer varer selv. Noen eksempler på varer vi importerer mye av er biler, smarttelefoner, drivstoff og maskiner. Europa, særlig EU-området, er vårt viktigste handelsområde.

Storbritannia er Norges viktigste eksportland

Råolje og naturgass har vært Norges viktigste eksportvarer i flere tiår. All naturgass i gassform går til Europa, og de fleste oljefatene vi eksporterer går også hit. Eksportverdien påvirkes dermed i stor grad av svingninger i olje- og gassprisene. I de foregående 20 årene har andelen av totaleksporten som gikk til Europa variert mellom 77 og 91 prosent. Høye gasspriser – spesielt i 2022, medførte at andelen til Europa økte. I 2022 utgjorde denne andelen rekordhøye 91 prosent, mens den i de senere to årene har gått ned noe. Av Norges totale eksportverdi gikk 87 prosent til Europa i 2024.

Med unntak av 2022, har Storbritannia tradisjonelt sett vært det landet vi eksporterer mest til målt i verdi. Dette gjelder også for 2024. Storbritannia er de største mottakerne av norsk råolje, mens Tyskland har siden 2013 vært den største mottakeren av norsk naturgass. De høye gassprisene i 2022 førte til at totaleksporten til Tyskland for første gang var høyere enn til Storbritannia. I de seneste to årene har gassprisene falt, og dette har ført Storbritannia tilbake på toppen. Noe av eksporten til Storbritannia og Tyskland går imidlertid videre inn i europeiske distribusjonssystemer, og ender til slutt i andre land.

Oppstarten av oljeproduksjon på Johan Sverdrup-feltet i 2019 gjorde det mulig å eksportere mer olje til Asia, og i 2020 og 2021 gikk rundt en femtedel av oljefatene hit. I kjølvannet av den russiske invasjonen i Ukraina ble imidlertid store deler av den norske råoljeeksporten omdirigert til Europa. I 2022 var eksportandelen av oljefat til Europa igjen over 90 prosent, samtidig som Kina importerte mer råolje fra Russland. I 2024 gikk bare 2,2 prosent av de norskproduserte oljefatene til Kina.

Mesteparten av fastlandseksporten går til Europa

Om vi kun ser på Norges fastlandseksport, er andelen som går til Europa lavere enn for totaleksporten. De siste ti årene har denne andelen variert mellom 65 og 72 prosent. Her blir Asia og Nord- og Sentral-Amerika mer synlig i tallene enn for totaleksporten. Eksportandelen til Asia har variert mellom 12 og 20 prosent i samme periode, mens andelen som går til Nord- og Sentral-Amerika har ligget like under 10 prosent.

De viktigste varegruppene Norge eksporterer fra fastlandet til Europa er fisk, metaller og strøm. I 2024 gikk 57 prosent av total fastlandseksport til EU-land, tilsvarende 406 milliarder kroner. Siden 2012 har Sverige og Nederland vekslet på å være den største mottakeren av norske fastlandsvarer. 

Mye norsk fisk eksporteres til Kina og USA

Utenfor Europa er USA og Kina er de to største mottakerne av norske fastlandsvarer. I 2024 gikk henholdsvis 8,4 og 4,2 prosent av fastlandseksporten til disse landene. Fisk og fiskevarer er viktige eksportvarer til begge landene. Fiskeeksporten til USA har økt mye det siste tiåret – målt i volum var den i 2024 mer enn dobbelt så høy som i 2014.

Vi importerer mest varer fra Europa

Varer fra Europa utgjorde en større andel av Norges importverdi tidlig på 2000-tallet enn i årene fra 2010 til i dag. 2009 er sist gang denne verdien fra Europa oversteg 70 prosent av den totale vareimporten til Norge. Siden den gang har andelen variert mellom 63 og 70 prosent. Asias andel av importen har i denne perioden økt. I 2024 importerte vi varer fra europeiske land for 666 milliarder kroner – 63 prosent av den totale importverdien.

Sverige og Tyskland er de europeiske landene vi importerer mest fra. I 2024 var importen fra Sverige og Tyskland omtrent like stor, med en verdi på nærmere 113 milliarder kroner fra hvert av landene.

Viktige varegrupper fra Sverige er diesel og strøm, og prisen på disse varene varierer mye. I 2022 var prisen på begge disse varegruppene svært høye og noe av dette kan knyttes til krigen i Ukraina. Siden 2022 har importverdien fra Sverige gått ned, og mye av nedgangen kan knyttes til prisfall for disse varene. Importverdien fra Sverige holder seg allikevel høy.

Den klart viktigste varegruppen fra Tyskland er kjøretøyer for vei, og mye av dette er personbiler. I 2024 importerte vi 56 000 tyske personbiler, noe som utgjør over en tredjedel av den totale personbilimporten til Norge.

Import av elektronikk fra Kina og råolje fra USA

Av land utenfor Europa importerer vi mest fra Kina, etterfulgt av USA. I 2024 importerte vi varer for 128 milliarder kroner fra kineserne – den høyeste importverdien fra et enkeltland, og 83 milliarder kroner fra amerikanerne. Dette utgjorde henholdsvis 12,1 og 7,8 prosent av Norges totale vareimport.

Norges import fra Kina har vokst kraftig etter at de ble medlem av WTO i 2001. I 2001 var importandelen fra Kina på 3,0 prosent, mens den i 2024 var fire ganger så stor, på 12,1 prosent.

De viktigste varegruppene vi importerte fra Kina i 2024 var kontormaskiner, telekommunikasjonsapparater og elektriske maskiner. For eksempel kom nesten to tredjedeler av importerte smarttelefoner og ni av ti importerte bærbare PC-er fra Kina. Bilimporten fra Kina har økt kraftig de seneste årene. I 2019 utgjorde andelen av kinesiske biler 2,1 prosent av den totale bilimporten. Denne andelen har økt til 22,8 prosent i 2024. 

Fra USA importerte vi i 2024 mest av varegruppen mineralolje og mineraloljeprodukter etterfulgt av andre transportmidler målt i verdi. Norge importerte råolje for 4,1 milliarder kroner fra USA. Målt i antall fat utgjør andelen råolje fra USA 62 prosent av den totale importen av råolje. Norge har siden 2017 importert olje fra USA, vi importerer råoljekvaliteter vi ikke produserer selv.

Visualisering

I denne visualiseringen kan du utforske Norges eksport og import. I første omgang har vi gjort det enkelt for deg å se fordelingen av varehandel på land og verdensdeler.

Koroplett-kartet bruker ulike farger på de ulike verdensdelene, og fargenyanser for å vise verdiene. Jo mørkere farge, jo høyere verdi - og motsatt.

Stolpediagrammet rangerer landene etter størrelse på hhv. eksport og import.

 

Bruksanvisning:

Bruk filteret "Velg verdensdel" for å kun vise en enkelt verdensdel. Bruk filteret "Velg årgang" for å se tidligere tall. 

Visualiseringen viser i utgangspunktet kun de 100 viktigste handelspartnere. Bruk filteret "Begrens til å vise antall land" for å vise flere eller færre land.

Du kan bevege markøren over land i kartet eller stolpene for å lese av verdier.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

Ta en titt på visualiseringen, gjør din egen lille analyse av de varegruppene du er opptatt av. Og fortell oss gjerne hva du synes og hva slags visualiseringer du trenger mer av. 
 

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i statistikken Utenrikshandel med varer.

 

Tallgrunnlag:
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbank-tabellen 08809.

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.