Russland har siden invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 blitt utsatt for stadig hardere sanksjoner fra vestlige land. Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner, som fortløpende er innført i norsk rett.
Etter invasjonen har Norges varehandel med Russland falt. I 2021 var importverdien mer enn syv ganger så høy som i 2023. I 2023 kjøpte Norge russiske varer for 3 milliarder kroner, en nedgang på 83 prosent fra året før.
Norge eksporterte varer til Russland til en verdi av 1,8 milliarder kroner i 2023. Det tilsvarer en nedgang på 22 prosent fra året før og mer enn en halvering fra 2021.
Norges varehandel med Russland har tradisjonelt vært preget av et kraftig handelsunderskudd. Importen fra verdens største land var nesten seks ganger høyere enn eksporten i 2021. Handelsunderskuddet har vært betydelig siden Russland innførte importforbud på en rekke norske varer i 2014. Forbudet kom som følge av sanksjonene innført mot Russland etter annekteringen av Krim.
Handelsunderskuddet med Russland var på 1,3 milliarder kroner i 2023, det laveste handelsunderskuddet på ti år. De russiske varene utgjorde 0,3 prosent av samlet vareimport til Norge i fjor.
Utvikling i import fra Russland
Mineralolje og mineraloljeprodukter er varegruppen hvor importverdien har sunket mest etter krigsutbruddet. I 2021 sto denne varegruppen for 20 prosent av alle varer vi kjøpte fra Russland, og beløp seg til 4,3 milliarder kroner. I 2022 økte importen til 5,8 milliarder kroner, og utgjorde 33 prosent av verdien av alle varene vi kjøpte fra Russland dette året. Årsaken til økningen var høyere priser. Volumet var lavere i 2022 sammenlignet med året før.
Sanksjonene innført mot Russland omfatter blant annet importforbud av råolje og andre petroleumsprodukter som fraktes til Norge. Forbudet trådde i kraft i juni 2022 med en overgangsperiode frem til desember for råolje, og februar 2023 for petroleumsprodukter. Importen innenfor varegruppen mineralolje og mineraloljeprodukter stoppet helt opp fra desember 2022.
Stor nedgang er det også i aluminiumsimporten som var nesten seks ganger så høy i 2022 sammenlignet med 2023. Dette er hovedsakelig ubearbeidet aluminium som videreforedles i Norge. Nedgangen gjør at Russland ikke lenger er det landet vi kjøper mest aluminium fra.
Vi innførte fiskefôr og råvarer dertil for 859 millioner kroner i 2023, 70 prosent mindre enn i 2022.
Norge kjøpte flytende naturgass fra Russland til en verdi av 212 millioner kroner i 2023. Verdien er 6 prosent lavere enn i 2022, men volumet er 33 prosent høyere. Sammenligner vi med 2021 er verdien 36 prosent lavere, mens volumet har mer enn halvert seg.
Utvikling i eksport til Russland
I 2021 eksporterte Norge varer til Russland for i alt 3,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde dyrefor nesten 1 milliard kroner. Andre viktige eksportvarer til Russland var maskiner og transportmidler, samt fisk. Sistnevnte består hovedsakelig av smolt til oppdrett.
I 2023 solgte Norge varer til Russland for 1,8 milliarder kroner, en nedgang på 22 prosent fra året før. Eksporten av dyrefor falt med 8 prosent i perioden, men er fortsatt den viktigste eksportvaren til Russland målt i verdi i fjor. Størst nedgang er det imidlertid i fiskeeksporten, hovedsakelig smolt til oppdrett, som nesten halverte seg fra 2022 til 2023. Etter å ha økt i 2022, endte denne eksporten 123 millioner kroner i fjor.
Tilbake i 2013 var fiskeeksporten til Russland hele 6,5 milliarder kroner, noe som gjorde landet til det største eksportmarkedet for norsk fisk. Eksporten falt imidlertid betraktelig etter 2014, da Russland innførte importforbud på en rekke varer, blant annet norsk fisk.
Eksporten av maskiner og transportmidler utgjorde 40 prosent av all norsk eksport til Russland i 2021. I 2023 er denne andelen 10 prosent.
Varehandel med Ukraina
I 2021 eksporterte vi varer for totalt 2,7 milliarder kroner til Ukraina. Av dette er 80 prosent fisk, hovedsakelig av artene laks, ørret, sild og makrell. Eksporten av fisk til Ukraina utgjorde 1,9 prosent av den totale norske fiskeeksporten i 2021.
Etter krigsutbruddet har den totale eksportverdien til Ukraina økt. I 2023 er eksportverdien 66 prosent høyere enn i 2022 og 67 prosent høyere enn i 2021. Økt eksportverdi av fisk, kjøretøy, ulike ferdigvarer og klær trakk opp eksporten i 2023. Donasjoner til Ukraina er inkludert i eksportverdien. Det er utført våpen og våpendeler for nesten 800 millioner kroner i både 2022 og i 2023.
Som følge av Russlands invasjon av Ukraina ble det umiddelbart stopp i fiskeeksporten. I mars 2022 ble det eksportert 88 prosent mindre fisk, målt i volum, til Ukraina sammenlignet med mars 2021.
Fiskeeksporten har deretter tiltatt igjen. I 2023 er det solgt 23 prosent mer fisk til Ukraina målt i kilo, sammenlignet med året før. Volumet er imidlertid fortsatt lavere enn i 2021, men høyere priser gjør at eksportverdien er 11 prosent høyere enn året før krigsutbruddet.
Ukraina har siden 2020 vært den største mottakeren av brukte norske elbiler, og antallet har økt hvert år. I 2023 endte nesten 70 prosent av alle eksporterte brukte elbiler i Ukraina. Tilsvarende andel i 2021 var 34 prosent. Krigen har medført mangel på drivstoff og økt etterspørsel etter elbiler i Ukraina.
Vareimporten fra Ukraina var på 1,1 milliarder kroner i 2023, 82 prosent høyere enn i 2022. Størst oppgang er det i kjøp av rapsolje til fiskefor som økte fra 9 millioner kroner i 2022 til 386 millioner kroner i 2023. Andre viktige varer fra Ukraina er dyrefor, forskjellige ferdigvarer, klær og tilbehør, møbler, jern, stål og metaller.
.png.jpg)