Norges viktigste handelspartnere

Norge er et land med mye naturressurser som olje, gass, fisk og metaller. Råolje og naturgass utgjorde i 2023 godt over halvparten, 62 prosent, av den norske eksporten. De siste tiårene har andelen variert mellom 40 og 74 prosent. Denne andelen påvirkes av endringer i olje- og gassprisene som kan variere mye over tid.  

Importen derimot, består av et mye bredere spekter av varer. Handel gjør at et lite land som Norge slipper å produsere alle typer varer selv. Noen eksempler på varer vi importerer mye av er biler, smarttelefoner, drivstoff og maskiner. Europa, særlig EU-landene, er vårt viktigste handelsområde.

Det eksporteres mye gass og olje til Tyskland og Storbritannia

Råolje og naturgass har vært Norges viktigste eksportvarer i flere tiår. All naturgass i gassform går til Europa, og de fleste oljefatene vi eksporterer går også hit.

Eksportverdien påvirkes med svingninger i olje- og gassprisene. Høye gasspriser – spesielt i 2022, men også i 2023, medførte at andelen av totaleksporten som gikk til Europa økte. I 2022 utgjorde denne andelen rekordhøye 91 prosent, mens den i 2023 sank til 89 prosent. I de foregående 20 årene har andelen variert mellom 77 og 86 prosent.

Storbritannia er det landet Norge eksporterer mest råolje til, mens Tyskland har siden 2013 vært den største mottakeren av norsk naturgass. De høye gassprisene i 2022 førte til at totaleksporten til Tyskland for første gang var høyere enn til Storbritannia. I 2023 falt gassprisene, og Storbritannia ble igjen det viktigste eksportlandet, men med Tyskland like bak.

Noe av den norske gasseksporten til Tyskland går imidlertid videre inn i europeiske rørledninger, og ender til slutt i andre land.

Oppstarten av oljeproduksjon på Johan Sverdrup i 2019 gjorde det mulig å eksportere mer olje til Asia, og i 2020 og 2021 gikk rundt en femtedel av oljefatene hit. I kjølvannet av den russiske invasjonen i Ukraina ble imidlertid store deler av den norske råoljeeksporten omdirigert til Europa. I 2022 var eksportandelen av oljefat til Europa igjen over 90 prosent, samtidig som Kina importerte mer råolje fra Russland. I 2023 gikk bare 1,1 prosent av de norskproduserte oljefatene til Kina. Polen kjøper ikke lenger russisk olje, og antall eksporterte fat til Polen i 2023 var tidoblet sammenlignet med 2021. 

Mesteparten av fastlandseksporten går til Europa

Om vi kun ser på Norges fastlandseksport, er andelen som går til Europa lavere enn for totaleksporten. De siste ti årene har denne andelen variert mellom 65 og 72 prosent. Her blir Asia og Nord-Amerika mer synlig i tallene enn for totaleksporten. Eksportandelen til Asia har variert mellom 12 og 20 prosent i samme periode, mens andelen som går til Nord-Amerika har ligget like under 10 prosent.

De viktigste varegruppene Norge eksporterer fra fastlandet til Europa er fisk, metaller og strøm. I 2023 gikk 58 prosent av total fastlandseksport til EU-land, tilsvarende 412 milliarder kroner. Storbritannia var mottaker av 8,4 prosent av fastlandsvarene, til en verdi av 60 milliarder kroner.

Mye norsk fisk eksporteres til Kina og USA

Utenfor Europa er USA og Kina er de to største mottakerne av norske fastlandsvarer. I 2023 gikk henholdsvis 8,3 og 4,4 prosent av fastlandseksporten til disse landene.

Fisk og fiskevarer er viktige eksportvarer til begge landene. Fiskeeksporten til USA har økt mye det siste tiåret – målt i volum var den i 2023 nesten tre ganger så høy som i 2013.

Vi importerer mest varer fra Europa

Varer fra Europa utgjorde en større andel av Norges importverdi tidlig på 2000-tallet enn i årene fra 2010 til i dag. 2009 er sist gang denne verdien fra Europa oversteg 70 prosent av den totale vareimporten til Norge. Siden den gang har andelen ligget mellom 63 og 70 prosent. Asias andel av importen har i denne perioden økt.

Av importverdien fra Europa kom 88 prosent fra EU-land i 2023. Importandelen fra Storbritannia, som trakk seg ut av EU i starten av 2020, var 7,1 prosent av totalimport fra Europa i 2023.

Høy import fra Sverige og Tyskland

Sverige og Tyskland er de europeiske landene vi importerer mest fra. I 2023 importerte vi varer fra Sverige for 111 milliarder kroner, en nedgang på 14,7 prosent fra året før da importen var svært høy. Vareimporten fra Tyskland sank med bare 1,1 prosent til 116 milliarder kroner i samme periode.

Viktige varegrupper fra Sverige er diesel og strøm, og prisen på disse varene varierer mye. I 2022 var prisen på begge disse varegruppene svært høye og noe av dette kan knyttes til krigen i Ukraina. Mye av nedgangen i importverdien fra Sverige i 2023 kan knyttes til prisfall for disse varene.

Den viktigste varegruppen fra Tyskland er kjøretøyer for vei, og mye av dette er personbiler. I 2023 importerte vi 54 000 tyske personbiler, noe som utgjorde en tredjedel av den totale personbilimporten til Norge.

Import av smarttelefoner fra Kina og råolje fra USA

Av land utenfor Europa importerer vi mest fra Kina etterfulgt av USA. I 2023 importerte vi varer for 114 milliarder kroner fra kineserne og 78 milliarder kroner fra amerikanerne. Dette utgjorde henholdsvis 11,1 og 7,6 prosent av Norges totale vareimport.

Norges import fra Kina har vokst kraftig etter at de ble medlem av WTO i 2001. I 2001 var importandelen fra Kina på 3,0 prosent, mens den i 2023 var nesten fire ganger så stor, på 11,1 prosent.

De viktigste varegruppene vi importerte fra Kina i 2023 var telekommunikasjonsapparater og elektriske maskiner. For eksempel kom to tredjedeler av importerte smarttelefoner og ni av ti importerte bærbare PC-er fra Kina. Bilimporten fra Kina har økt kraftig de seneste årene. I 2019 utgjorde andelen av kinesiske biler 2,1 prosent av den totale bilimporten. Denne andelen har økt til 16 prosent i 2023.  

Fra USA importerte vi i 2023 mest av varegruppen mineralolje og mineraloljeprodukter etterfulgt av andre transportmidler målt i verdi. Norge importerte råolje for 8,7 milliarder kroner fra USA, noe som utgjorde 73 prosent av den totale importen målt i antall fat. Norge har siden 2017 importert olje fra USA, vi importerer råoljekvaliteter vi ikke produserer selv.

Visualisering