Sveits på pristoppen i Europa, Norge nummer tre
Publisert:
Sveits hadde Europas høyeste prisnivå i 2019, viser de siste tallene fra Eurostat. Men Norge var dyrest på transport samt alkoholholdige drikkevarer og tobakk. Luxembourg topper listen for høyest prisnivåjustert BNP per innbygger.
- Tallene er hentet fra
- Sammenlikning av prisnivå i Europa
- Artikkelen er en del av serien
- Sammenlikning av prisnivå i Europa (arkiv)
Siste tall fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen viser klare geografiske skillelinjer når det gjelder prisnivå for konsum i husholdningene og prisnivåjustert BNP per innbygger i Europa. Resultatene er foreløpige, og endelig tall for 2019 publiseres i desember 2020.
Balkan-land har laveste prisnivå
Sveits var i 2019 dyrest i Europa, med et prisnivå som lå 62 prosent over EU27. Island, Norge og Danmark fulgte deretter med priser som lå henholdsvis 54, 50, og 41 prosent over EU-gjennomsnittet. Lavest prisnivå ble registrert i Øst-Europa, spesielt blant landene på Balkan. Flere land på Balkan viste prisnivå som lå rundt halvparten av gjennomsnittet i Europa. Lavest prisnivå ble registrert i Tyrkia, med en prisnivåindeks på 47 som betyr at prisnivået var 53 prosent under gjennomsnittet for EU-landene.
Figur 1. Prisnivåindekser for konsum i husholdningene. Foreløpige tall 2019. EU27=100
TYRKIA | 47 |
NORD-MAKEDONIA | 50 |
BULGARIA | 53 |
BOSNIA-HERCEGOVINA | 55 |
ROMANIA | 55 |
SERBIA | 57 |
ALBANIA | 57 |
MONTENEGRO | 57 |
POLEN | 60 |
UNGARN | 65 |
LITAUEN | 70 |
KROATIA | 71 |
TSJEKKIA | 75 |
LATVIA | 79 |
SLOVAKIA | 81 |
ESTLAND | 85 |
HELLAS | 87 |
MALTA | 87 |
PORTUGAL | 88 |
SLOVENIA | 88 |
KYPROS | 90 |
SPANIA | 97 |
ITALIA | 103 |
TYSKLAND | 107 |
ØSTERRIKE | 113 |
FRANKRIKE | 114 |
BELGIA | 115 |
NEDERLAND | 117 |
SVERIGE | 121 |
STORBRITANNIA | 121 |
FINLAND | 127 |
LUXEMBOURG | 131 |
IRLAND | 134 |
DANMARK | 141 |
NORGE | 150 |
ISLAND | 154 |
SVEITS | 162 |
TYRKIA | 47 |
NORD-MAKEDONIA | 50 |
BULGARIA | 53 |
BOSNIA-HERCEGOVINA | 55 |
ROMANIA | 55 |
SERBIA | 57 |
ALBANIA | 57 |
MONTENEGRO | 57 |
POLEN | 60 |
UNGARN | 65 |
LITAUEN | 70 |
KROATIA | 71 |
TSJEKKIA | 75 |
LATVIA | 79 |
SLOVAKIA | 81 |
ESTLAND | 85 |
HELLAS | 87 |
MALTA | 87 |
PORTUGAL | 88 |
SLOVENIA | 88 |
KYPROS | 90 |
SPANIA | 97 |
ITALIA | 103 |
TYSKLAND | 107 |
ØSTERRIKE | 113 |
FRANKRIKE | 114 |
BELGIA | 115 |
NEDERLAND | 117 |
SVERIGE | 121 |
STORBRITANNIA | 121 |
FINLAND | 127 |
LUXEMBOURG | 131 |
IRLAND | 134 |
DANMARK | 141 |
NORGE | 150 |
ISLAND | 154 |
SVEITS | 162 |
Norge dyrest på mat, drikke og transport i Norden
For konsumgruppen «matvarer- og alkoholfrie drikkevarer» var Norge dyrest sammenlignet med resten av de nordiske landene. Prisnivået i Norge var 57 prosent over EU27, og kun Sveits viste høyere priser i Europa-sammenheng. Til sammenligning var prisene på mat og drikke samlet sett i våre naboland fra 11 til 27 prosent lavere enn i Norge.
Når det gjelder konsumgruppen «alkoholholdige drikkevarer og tobakk» ble Norge og Island målt til de høyeste prisene i Norden og i Europa med indekser på henholdsvis 236 og 213. Dette betyr at prisnivået i Norge og på Island var 136 og 113 prosent over EU-gjennomsnittet, mye grunnet høye avgifter innen denne varegruppen. Sammenlignet med Norge betalte danskene og svenskene bare rundt halvparten for alkohol og tobakk, mens finnene betalte om lag 30 prosent mindre.
Det høyeste prisnivået i Norden for varer og tjenester knyttet til konsumgruppen «transport» ble registrert i Norge med et prisnivå som var 42 prosent over EU-gjennomsnittet. Dette var for øvrig også det høyeste i Europa. Prisnivået på Island og i Danmark lå henholdsvis 7 og 9 prosent lavere enn i Norge, mens Sverige og Finland var rundt 20 prosent lavere og viste tilnærmet likt prisnivå. Konsumgruppen «transport» dekker personlig transport og transporttjenester.
For konsumgruppene «klær og skotøy» og «hotell- og restauranttjenester» hadde Island de høyeste prisene både i Norden og i Europa, med prisnivå på henholdsvis 39 og 76 prosent over EU27. Nærmest Island for disse gruppene kom prisnivået i Danmark og Norge, mens Sverige og Finland viste likt prisnivå for hver av gruppene med respektive 15 og 24 prosent lavere priser sammenlignet med Island.
Fig 2. Prisnivåindekser på utvalgte varer og tjenester. Foreløpige tall 2019. De nordiske landene. EU27=100
Land | Hotell- og restauranttjenester | Kultur og fritid | Transport | Klær og skotøy | Alkoholholdige drikkevarer og tobakk | Matvarer og alkoholfrie drikkevarer |
Sverige | 133 | 125 | 112 | 118 | 131 | 114 |
Finland | 133 | 124 | 113 | 118 | 157 | 119 |
Danmark | 155 | 148 | 129 | 132 | 119 | 129 |
Island | 176 | 158 | 132 | 139 | 213 | 140 |
Norge | 166 | 154 | 142 | 126 | 236 | 157 |
Luxembourg med høyest prisnivåjustert BNP per innbygger
Resultatene fra prisnivåundersøkelsen blir brukt for å omregne landenes BNP til sammenlignbare tall. BNP-sammenligningen for 2019 viste at Luxembourg, Irland, Sveits og Norge var landene med høyest prisnivåjustert BNP per innbygger med henholdsvis 161, 91, 53 og 44 prosent over EU27. Albania og andre land på Balkan hadde lavest prisnivåjusterte BNP per innbygger.
Som tidligere år var Luxembourg på topp på rangeringen. Årsaken til høyt BNP tall i Luxembourg er at en stor andel av landets arbeidere bor i nabolandene. Disse bidrar til BNP i landet, men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger er basert på.
Figur 3. Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, prisnivåjustert. Foreløpige tall 2019. EU27=100
Prisnivåjustert BNP per innbygger | |
Albania | 31 |
Bosnia-Hercegovina | 32 |
Nord-Makedonia | 38 |
Serbia | 41 |
Montenegro | 50 |
Bulgaria | 53 |
Tyrkia | 61 |
Kroatia | 65 |
Hellas | 68 |
Latvia | 69 |
Romania | 69 |
Polen | 73 |
Ungarn | 73 |
Slovakia | 74 |
Portugal | 79 |
Litauen | 82 |
Estland | 84 |
Slovenia | 88 |
Kypros | 89 |
Spania | 91 |
Tsjekkia | 92 |
Italia | 95 |
Malta | 99 |
Storbritannia | 105 |
Frankrike | 106 |
Finland | 111 |
Belgia | 117 |
Sverige | 120 |
Tyskland | 121 |
Østerrike | 127 |
Nederland | 128 |
Danmark | 129 |
Island | 130 |
Norge | 144 |
Sveits | 153 |
Irland | 191 |
Luxembourg | 261 |
Faktasider
Kontakt
-
Estrellita Rauan
-
Birte Larsen Sandstå
-
SSBs informasjonstjeneste