Med hensyn til hvor mange boliger som er tilgjengelige innenfor budsjettet til lavinntektshusholdninger i ulike deler av landet, er det imidlertid selve prisnivået som er mest interessant.
Dagens regionale inndeling i Prisindeks for brukte boliger ble etablert i 2005. Vi undersøker, basert på denne indeksen, prisutviklingen i de ulike regionene i perioden 2005-2022. Resultatene viser en sterk prisvekst på boliger over hele landet i perioden i samtlige regioner. Prisveksten har vært sterkest på det sentrale Østlandet. Blant boligtypene har prisveksten vært sterkest for blokk¬leiligheter. Prisveksten har vært langt sterkere enn veksten i konsumprisindeksen i alle regionene.
Siden 2002 har også SSB publisert statistikk over kvadratmeterpriser. Vi analyserer denne statistikken for årene 2002 og 2022. For alle boligtypene har de relative forskjellene i kvadratmeter¬priser mellom kommuner økt fra 2002 til 2022. Kommuner i Oslo og tidligere Akershus hadde høyest nivå i både i 2002 og i 2022.
SSB benytter en inndeling hvor landet deles inn etter sentralitet. Basert på denne inndelingen analyserer vi både totalpriser og kvadratmeterpriser. Resultatene viser et entydig mønster hvor både totalpriser og kvadratmeterpriser øker med sentralitet.
Det benyttes et stilisert eksempel hvor vi ser på hvor stor del av boligene som er til salgs en person med 3 190 000 kroner til disposisjon kan kjøpe. I de mest sentrale strøkene er det mindre enn 10 prosent av boligene som kan kjøpes, mens det i de minst sentrale delene er mulig å kjøpe mellom 75 og 90 prosent av boligene.
SSB benytter også en inndeling hvor landet deles inn i 85 økonomiske regioner. Basert på denne inndelingen undersøker vi fordelingen av totalpriser og kvadratmeterpriser i 2022. Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen på boliger i regionen med høyest prisnivå (Oslo) var i 2022 om lag 89 300 kroner, mens den var om lag 15 600 kroner i regionen med lavest prisnivå (Tynset).
Gjennomsnittsprisen på boliger i regionen med høyest prisnivå (Asker og Bærum) var i 2022 om lag 7,28 millioner kroner, mens den var om lag 1,74 millioner kroner i regionen med lavest prisnivå (Tynset). Den relative forskjellen i gjennomsnittlige boligpriser mellom de mest sentrale strøkene og de minst sentrale strøkene er lavere enn den relative forskjellen i gjennomsnittlige kvadratmeterpriser, noe som nok delvis avspeiler at boligenes gjennomsnittsstørrelse også varierer i forhold til sentralitet.
Basert på eksempelet med en person med 3 190 000 kroner undersøker vi også her hvor de solgte boligene som da ville vært mulig å kjøpe i 2022. Summen rekker til å kjøpe 95 prosent av boligene i Nord-Gudbrandsdal. Det er i regionene i og rundt hovedstaden prisnivået er høyest. I både Oslo og Follo er bare i overkant av 5 prosent av boligene tilgjengelige, mens i Asker og Bærum er under 5 prosent av boligene tilgjengelige.
Ved å kombinere reelle kvadratmeterpriser og endringer i Prisindeksen for brukte boliger, predikeres nivået på kvadratmeterpriser bra med å ta utgangspunkt reelle priser på ett tidspunkt for deretter å bruke prisindeksen til å predikere utviklingen. Dette gjelder uansett om en tar utgangspunkt i starten av perioden (1. kvartal 2006) eller slutten av perioden (4. kvartal 2022).
Inntektsnivået blant husholdningene viser ikke på langt nær samme grad av variasjon som det boligprisene gjør. Det synes imidlertid å være noe sammenfall mellom høye boligpriser og høyt inntektsnivå blant husholdningene. Flere kommuner i tidligere Akershus og Rogaland hadde både høyt inntektsnivå blant husholdningene og høye boligpriser. På den annen side hadde storbyene høye boligpriser uten at inntektsnivået hos husholdningene som bor der er spesielt høyt.