Husleieprisene er klart høyest i Oslo og omegn, mens de laveste husleieprisene er å finne på små tettsteder og i spredtbygde strøk. Det er store geografiske forskjeller i leieprisnivået på tvers av landet, og også innad i storbyene.
Forskjeller innad i storbyene
Det er en betydelig forskjell i husleienivået mellom by og land og det samme gjelder også innad i storbyene. Det utarbeides predikerte månedlige leienivåer etter detaljerte geografiske prissoner og boligstørrelse målt som antall rom og bruksareal basert på en regresjonsmodell.for en 2-roms på 50 kvadratmeter er kr. 13 200 i de sentrumsnære Oslo-bydelene Sentrum, Frogner, Ullern og St. Hanshaugen. Dette er i gjennomsnitt kr. 300 mer enn for områdene Grünerløkka, Gamle Oslo, Sagene samt Nordre og Vestre Aker. Der ligger husleieprisen på kr. 12 900 for tilsvarende bolig. Til sammenligning er det predikerte månedlige husleienivået for tilsvarende utleieboliger i andre områder av Oslo som Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner og Alna på kr. 11 700.
Det er også en del variasjon innad i Bergen. I de mest sentrumsnære bydelene rundt Bergenhus er predikert månedlig leie for en 2-roms på 50 kvadratmeter på kr. 10 600. Til sammenligning er den predikerte prisen for en 2-roms på samme størrelse i mindre sentrale strøk av Bergen på kr. 9 700.
Utleiere
Det er svært mange ulike utleiere i leiemarkedet med både privatpersoner som leier ut boliger eller deler av egen bolig og profesjonelle utleiere. Ifølge LMU er Oslo fortsatt den byen i Norge med høyest andel profesjonelle utleiere. I årets undersøkelse oppga omlag 44 prosent av de spurte i Oslo at de leide av profesjonelle aktører. Dette er betydelig flere enn i byer som for eksempel Bergen og Stavanger som har en andel på henholdsvis 29 og 20 prosent.
Høyest leie i de nyeste leieforholdene
Rundt halvparten av husleieprisene som ble rapportert til LMU i år var på i kontrakter som ble inngått enten i år eller i fjor. Leiekontrakter som ble inngått i år eller i fjor har i gjennomsnitt rundt 8 prosent høyere husleiepris enn de (leiekontraktene) som ble inngått mellom 2016 og 2020. Forskjellen blir enda større dersom vi sammenligner årets og fjorårets nye leieavtaler med leieavtalene som ble inngått før 2016. Da er forskjellen på rundt 26 prosent. Det at husleieprisene i snitt er høyere for de nyeste leiekontraktene kan sees i sammenheng med at de største prisendringene for husleier normalt skjer i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter.
LMU er en nivåtallsundersøkelse som sier noe om leienivået og sammensetningen av leiemarkedet på ett gitt tidspunkt. Undersøkelsen er basert på nye og uavhengige utvalg hvert år. Leienivået er presentert ved visse segmenter av markedet. De predikerte leiene korrigerer for flere av de viktigste faktorene som er avgjørende for leienivået, slik som geografisk plassering, størrelse, leieforholdets lengde samt flere av boligens kvaliteter. Tallene i LMU må likevel tolkes med varsomhet fra år til år ettersom undersøkelsen ikke tar hensyn til alle faktorer som påvirker leieprisene.