Prisveksten på 5,7 prosent fra mai 2021 til mai 2022 er 0,3 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersendringen i april, som allerede var på et svært høyt nivå.

– I et historisk perspektiv er dette den sterkeste prisveksten målt siden desember 1988. Det er først og fremst økte priser på strøm og drivstoff som gjør at tolvmånedsendringen i KPI er så høy, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Økningen i veksttakten fra april til mai, altså stigningen i tolvmånedersraten fra 5,4 til 5,7 prosent, kommer av sterkere vekst i prisene på blant annet drivstoff, møbler og matvarer den siste måneden sammenlignet med veksten i samme periode i fjor.

– ­ Den høyere tolvmånedersraten kommer til tross for at strømprisene gikk noe ned fra april til mai, mens de gikk opp på samme tid i fjor. Isolert sett trekker strømprisen økningen i KPI ned, men prisene stiger på mange nok andre varer og tjenester til at veksttakten likevel øker fra april til mai, sier Espen Kristiansen.

KPI justert for avgiftsendringer og energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg med 3,4 prosent fra mai i fjor til mai i år, opp fra 2,6 prosent i april. KPI-JAE er et vanlig mål på underliggende prisvekst.

– En av grunnene til at veksten i KPI-JAE øker fra april til mai er at matvareprisene steg noe den siste måneden i år, mens de falt på samme tid i fjor, sier Espen Kristiansen.

Matvareprisene var 3,1 prosent høyere i mai enn ett år tidligere, opp fra en tolvmånedersvekst på 2,1 prosent i april.

Figur 1. 12-månedersendring, KPI og KPI-JAE

Bred prisoppgang

Det er få varegrupper hvor prisene har gått ned de siste tolv månedene. Noe av den brede prisveksten kan forklares med internasjonale forhold. Prisene på drivstoff henger sammen med økt råoljepris, mens strømprisene har steget sammen med svært høye gasspriser og energisituasjonen i Europa.

– Importerte varer generelt stiger i pris, noe som kan ses i sammenheng med økte råvare- og transportkostnader, samt utfordringer med internasjonale forsyningskjeder, sier Espen Kristiansen.

Ett eksempel på importerte varer som øker i pris er møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler, som økte med 16,9 prosent fra mai i fjor til i år. I tillegg har prisene på overnattingstjenester steget kraftig etter pandemien, og var 22,9 prosent høyere i mai enn ett år tidligere.

Stor prisøkning på energivarer

Fra april til mai i år steg prisene på drivstoff og smøremidler med 5,7 prosent, og sammenlignet med mai 2021 var de 40,3 prosent høyere i mai i år. Den siste måneden steg prisen på bensin og diesel med henholdsvis 6,1 og 6,0 prosent.

Tross et fall i prisene på elektrisitet inkludert nettleie på 4,6 prosent fra april til mai, var prisene 27,2 prosent høyere enn i mai i fjor.

Forskjellen mellom endringene i KPI og KPI-JAE viser at avgiftsendringer og priser på energivarer bidro til å trekke veksten i KPI opp med 2,3 prosentpoeng i løpet av de siste tolv månedene. 

Strømstøttens effekt på KPI

For å vise strømstøtteordningens effekt på inflasjonen har SSB beregnet en KPI hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraftprisen måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. Forskjellen mellom den offisielle KPI og den hypotetiske indeksen uten strømstøtte blir dermed den dempende effekten strømstøtten har hatt på prisveksten.

For mai ser vi av figur 2 at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 2,0 prosentpoeng.  Uten støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært rundt 75 prosent i samme periode.

Figur 2. 12-månedersendring, KPI og KPI uten strømstøtte¹

¹ Indeksene som inngår for komponentene strøm og nettleie er avgiftsjusterte, det vil si at effekten strømstøtteordningen har på prisen husholdningene betaler er tatt ut av beregningene. Dette er dermed en hypotetisk KPI som viser hva samlet prisvekst hadde vært om det ikke var innført noen støtte. Strømstøtten består av regjeringens midlertidige strømstøtteordning og lavere elavgift.

Figur 3. Månedsendring i prosent. KPI, KPI-JAE, KPI etter hovedgrupper. Prosent

Figur 4. 12-månedersendring i prosent. KPI, KPI-JAE, KPI etter hovedgrupper. Mai 2021 - Mai 2022

Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for en måned, vil staten gi en direktestøtte til strømkundene. Støtteandelen var på 55 prosent i desember 2021 og 80 prosent fra og med januar 2022. Støtten gis for et månedlig strømforbruk opptil 5000 kilowattimer.

KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik:

Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100, altså 0,2 fra og med januar 2022.

Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne.

For perioden april til desember er det også vedtatt en noe redusert el-avgift (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.