KPI falt 0,2 prosent fra juli til august 2022, og er 6,5 prosent høyere enn for ett år siden. Det er 0,3 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersveksten i juli. Til tross for en liten nedgang fra juli var prisveksten i august fremdeles høy i et historisk perspektiv.
– Den samlede prisveksten i august var fortsatt på et høyt nivå. De viktigste årsakene er at prisene på matvarer, elektrisitet og drivstoff var høyere i august i år sammenlignet med august i fjor, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
Fra juli til august sank prisene på drivstoff og smøremidler med 12,4 prosent, etter et lite fall også måneden før. Prisene på bensin og diesel sank med henholdsvis 13,8 og 12,6 prosent fra juli til august. Til tross for dette var prisene for drivstoff og smøremidler fortsatt 29,6 prosent høyere i august 2022 enn i august 2021.
– Den siste månedens fall i drivstoffprisene er grunnen til at tolvmånedersveksten i KPI gikk ned fra juli til august. Utviklingen henger sammen med at oljeprisen har falt de siste to månedene. Prisene på råolje og drivstoff har fulgt hverandre uvanlig tett fra måned til måned siden februar i år, sier Espen Kristiansen i SSB.
Prisveksten utenom energivarer tiltar
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., hadde en rekordstor økning i juli på 4,5 prosent. I august steg veksten i KPI-JAE ytterligere, og tolvmånedersendringen endte på 4,7 prosent.
– Den rekordhøye veksten i KPI-JAE understreker at vi ser en bred prisoppgang som ikke bare er drevet av økte priser på energi, sier Espen Kristiansen.
Blant vare- og tjenestegruppene som har høyest prisvekst, utenom energivarer, finner vi mat, møbler, overnatting, restauranttjenester og flyreiser. Andre grupper som ikke har like høy prisvekst, men likevel har en ganske stor betydning for den samlede prisveksten er biler og husleie.
Til tross for et fall i prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på 1,1 prosent fra juli til august, var prisene i august 10,3 prosent høyere enn for ett år siden.
– Vi pleier å se en viss prisnedgang på mat etter de relativt store justeringene i juli, men i år kommer reduksjonen i august fra et veldig høyt nivå, sier Espen Kristiansen.
Det er relativt få varer og tjenester som hadde lavere pris i august i år sammenlignet med august i fjor. Blant disse er klær, teleutstyr, audiovisuelt utstyr og diverse IT-utstyr. Det ble også målt en prisnedgang for foreldrebetaling for skolefritidsordningen (SFO) i august, som følge av at det fra 1. august ble innført en nasjonal ordning der førsteklassinger over hele landet får gratis SFO i tolv timer hver uke (regjeringen.no).
Prisøkning på strøm i august
Fra juli til august steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 15,3 prosent. Prisene var med dette 21,0 prosent høyere i august i år sammenlignet med august i fjor. Dette henger blant annet sammen med de store prisøkningene på naturgass. Det har vært stor uro i gassmarkedet den siste tiden, etter kutt i leveransene fra Russland.
– De høye gassprisene fører til at prisen på strøm i Europa øker. Dette bidrar igjen til at prisnivået særlig i Sørvest-Norge øker, sier Espen Kristiansen.
Nivået på strømprisen varierer veldig mellom de nordlige og sørlige prisområdene i Norge. De nordlige prisområdene hadde i august høy fyllingsgrad i vannmagasinene, og kapasitetsbegrensninger i overføring av kraft mellom regionene gjør det at prisene der holdt seg lave. For prisområdene i Sør-Norge er situasjonen en helt annen. Der var det relativt lite vann i magasinene kombinert med høye kraftpriser i Europa som gjorde at markedsprisene steg til rekordhøye nivåer i august. Strømstøtteordningen gjør at prisene husholdningene betaler ikke har steget like mye som markedsprisene har gjort.
Strømstøttens effekt på KPI
For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.
Beregnet uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på 9,0 prosent i august. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 2,5 prosentpoeng. Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften fra beregningene ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært rundt 87 prosent i samme periode.
Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for en måned, vil staten gi en direktestøtte til strømkundene. Støtteandelen var på 55 prosent i desember 2021 og 80 prosent fra og med januar til og med august 2022. Støtten gis for et månedlig strømforbruk opptil 5000 kilowattimer. KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik: Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100, altså 0,2 fra og med januar til og med august 2022. Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne. I beregningene ligger et anslag på hvor mye av forbruket som skjer i fritidsbolig og som derfor ikke er omfattet av støtteordningen. For perioden april til desember er det også vedtatt en noe redusert el-avgift (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
En ny nettleieordning for elektrisk kraft ble innført fra og med 1. juli 2022 (nve.no). Tidligere var prisene private husholdninger betalte for nettleien uavhengig av hvordan strømbruken fordelte seg over måneden, mens nå differensieres prisene etter hvor mye kapasitet i strømnettet husholdningene benytter seg av og når på døgnet strømmen forbrukes. Målet med den nye nettleieordningen er å fordele strømforbruket jevnere utover døgnet for å redusere belastning på strømnettet. Hvordan private husholdninger tilpasser forbruket sitt til den nye ordningen vil fanges opp i prismåling for nettleie i KPI. Per i dag foreligger det begrenset informasjon om tilpasningen, noe som medfører en noe større usikkerhet enn normalt for prismålingen på nettleie i KPI i juli. SSB har rådført seg med Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) om hva som er rimelig å forvente av effektbruk for en typisk bolig i juli. I KPI publiseres prisutviklingen for nettleie samlet med strømprisene, og prisendringen for juli viser en beskjeden økning som bidrar til å dempe fallet i den samlede indeksen for elektrisitet inkludert nettleie.
