Strømpriser i KPI i 2022

Utviklingen i strømprisene har fått mye oppmerksomhet siden høsten 2021, da de begynte å stige kraftig. I løpet av 2022 har flere brukere av konsumprisindeksen (KPI) henvendt seg til SSB med spørsmål om utviklingen i indeksen for elektrisitet inkludert nettleie. Spørsmålene har dels gjeldt metoden som brukes, med mål om å bedre kunne forstå og forutsi utviklingen i KPI, og dels det store avviket mot endringsratene i SSBs kvartalsvise elektrisitetspris-statistikk.

Det er ikke uvanlig at disse to statistikkene viser ulik utvikling i strømprisene på kort sikt. Årsakene er at statistikkene bygger på ulike datakilder og metoder, noe som er utdypet og illustrert i denne artikkelen.

I den grad det er mulig å identifisere årsakene til de store avvikene i 2022, ser noen av de viktigste ut til å være at KPIs datakilde for priser på såkalte standard variabel-kontrakter overvurderer hvor raskt prisene på disse stiger, at negative priser ikke kan tas inn i KPI-beregningene og at det har vært uvanlig store endringer i hvilke typer strømkontrakter husholdningene inngår.

Årsakene til det spesielt store avviket i 2022 utdypes lenger ned i denne artikkelen. Først vil vi beskrive metoden for hvordan endringer i strømprisene måles i KPI nærmere, da dette også er vesentlig for å forstå årsakene til avviket.

For begge statistikkene må usikkerheten antas å være høyere enn vanlig på grunn av de ekstreme endringene og variasjonene vi har sett i strømprisene det siste året.

KPIs metode for å måle endring i strømpriser

Når prisutviklingen for husholdningene skal måles er det flere sider ved strømmarkedet som må tas hensyn til. Prisene husholdningene betaler avhenger av hvor i landet man bor og hvilken type kontrakt man har inngått med strømselskapet.

SSB regner ut KPI noen få dager etter månedens utløp. På det tidspunktet vet vi ikke hvor mye strøm som brukes i de forskjellige prisområdene i landet, og heller ikke hvor mye av forbruket som skjer til ulike kontraktstyper. Derfor følger KPIs beregning av den generelle utviklingen i strømprisen en vanlig praksis for prisindekser, som er å bruke vekter fra et tidligere år til å representere forbruket i et senere år. For den geografiske fordelingen brukes omsetningsdata etter fylke, som kraftselskapene er pålagt å rapportere til i Reguleringsmyndigheten for energi. Tall fra SSBs kvartalsvise elektrisitetsstatikk brukes til å lage andeler for kontraktstyper.

SSB henter inn spotpriser fra kraftbørsen Nord Pool. Priser på fastpriskontrakter og såkalte standard variabel-kontrakter hentes fra Forbrukerrådets strømprisportal strømpris.no, hvor kraftselskapene er pålagt å rapportere betingelser for alle kontraktene de tilbyr, inkludert spotpriskontraktene.

KPI måler endringen i prisene for hver enkelt kontrakt som tilbys, inkludert kraftselskapenes påslag og fastbeløp per måned, og endringen måles fra desember året før til målemåneden. Det anslås en vekt for hver kontrakt basert på kraftselskapets omsetning i det relevante prisområdet to år før. Endringsratene veies sammen til indekser for fire kontraktstyper: Spotpriskontrakter, standard variabel-kontrakter samt fastpriskontrakter av inntil ett års varighet og av lengre varighet. For fastpriskontraktene gjøres det en forenklet justering for at mange av husholdningene med disse kontraktene inngikk dem til en pris som er bestemt i en tidligere periode. For kontrakter av inntil ett års varighet tas 1/12 av prisendringen inn hver måned, mens for de lengre kontraktene tas 1/36 av prisendringen inn i indeksen hver måned. For standard variabel-kontraktene brukes prisendringen mellom kontraktene som tilbys i desember året før og i målemåneden. Det gjøres ingen justeringer for at mange av husholdningene med denne type kontrakter betaler en pris i målemåneden som er bestemt før måneden startet.

For å få en samlet prisindeks for strøm veies indeksene for de fire kontraktstypene sammen. I 2022 var vektene til de fire kontraktstypene som følger:

Tabell 1. Vektandeler til ulike strømpriskontrakter i KPI 2022, prosent

Til slutt veies indeksen for elektrisitet sammen med en indeks som viser gjennomsnittlig endring i nettleien. Denne er basert på data fra NVE. Vekten til indeksen for kraft og nettleie var i 2022 henholdsvis omtrent 60 og 40 prosent. Det er indeksen for elektrisitet inkludert nettleie som er tilgjengelig for brukere på ssb.no.

Fra og med desember 2021 har staten dekket noe av strømregningen gjennom strømstøtteordningen for husholdninger. Selv om selve støtten for mange trekkes fra på regningen for nettleie, må vi i KPI trekke den fra i beregningen av strømindeksen, da støtten påvirker kunder med ulike kontrakter ulikt.

For spotpriskontraktene er støtten relativt enkel å regne ut, siden det er spotprisene i prisregionene som bestemmer størrelsen på støtten. For kunder med fastpriskontrakter og standard variabel-kontrakter er beregningen i KPI løst ved en forenkling som antar at disse kundene har fått redusert endringen i strømprisene siden desember året før med samme endringsrate som for kundene med spotpriskontrakter, sammenlignet med å betale markedsprisen: Indeksene for disse kontraktene målt ved prisene kraftselskapene tar er multiplisert med forholdet mellom prisindeksen for spotpriskontrakter fratrukket støtte og indeksen for spotprisen uten at støtte er trukket fra.

Avviket mellom KPI og elektrisitetspris-statistikken

Som sagt er det ikke uvanlig at de to statistikkene viser et litt ulikt bilde, men i 2. og 3. kvartal 2022 var avviket spesielt stort. Hvis man ser på endringen mot samme kvartal året før var veksten i KPI på 31,5 prosent i 2. kvartal, mens den var på 18,3 prosent i elektrisitetsstatistikken. I 3. kvartal viste KPI en vekst på 18,5 prosent, mens elektrisitetsstatistikken viste et fall på 3,7 prosent.

Dette er et mye større avvik enn vi er vant til å se mellom statistikkene. Fordi datakildene i de to statistikkene er ulike, er det ikke mulig å forklare fullt ut hvorfor resultatene blir så forskjellige. Ved å se på stegene underveis i KPI-beregningene kan vi likevel se noen tegn til hvilke effekter som synes å være større enn andre. Det er viktig å understreke at det ikke er avdekket noen direkte feil i beregningen av KPI, men en nedbryting av indeksen kan belyse hvordan indeksen får en sterkere vekst enn den gjennomsnittlige prisen i kvartalsvis elprisstatistikk gjør.

For det første er det ikke nettleien, men utviklingen i strømprisene hvor statistikkene avviker. Det henger selvfølgelig sammen med at det er strømprisene som siden høsten 2021 har hatt både den sterkeste prisveksten og de største regionale prisforskjellene vi noen gang har sett.

For spotprisavtalene ser vi at utviklingen i de to statistikkene er ganske like gjennom 2021 og 2022, før vi justerer for strømstøtten.  Selv om det som vanlig er noen forskjeller i utviklingen fra ett kvartal til det neste jevnes disse ut over tid. For den kvartalsvise elprisstatistikken er det ikke mulig å beregne en presis prisutvikling fratrukket strømstøtte for de ulike kontraktstypene, for vi vet ikke hvilke forskjeller som kan finnes i andelene til kontraktstypene i de ulike prisområdene, samtidig som støttebeløpet varierer veldig mellom områdene. Vi vet altså ikke hvor representativ den nasjonale gjennomsnittstøttesatsen er når vi anvender den på en enkelt kontraktstype.

For standard variabel-kontrakter, altså kontrakter hvor prisene endrer seg tregere enn spotprisen på grunn av varslingsfrister eller andre betingelser i kontraktene, ser vi at prisutviklingen er til dels svært ulik i statistikkene. Disse prisene vokser gjennom 2021 og 2022 i begge statistikkene, men endringsratene fra kvartal til kvartal er ulike. En ting som er vanskelig å se noen forklaring på er at forskjellene i ratene i de to statistikkene varierer veldig: I de tre første kvartalene i 2021 følger de hverandre ganske tett, før KPI vokser mer i 4. kvartal 2021. Elprisstatistikken tar igjen noe av forspranget ved å stige mer enn KPI i 1. kvartal 2022, før KPI igjen stiger mest i 2. kvartal og statistikkene har noenlunde samme prisvekst i 3. kvartal. For de tre første kvartalene i 2022 sett mot de samme året før er veksten i KPI samlet sett betraktelig høyere enn i elprisstatistikken. En mulig forklaring på dette er at datakilden til KPI ikke måler prisene som kundene faktisk betaler i måleperioden for de som har en standard variabel kontrakt, men hva kraftselskapene tilbyr kontraktene til om de inngås i dag. Det er som sagt vanlig at prisene på disse kontraktene endrer seg senere enn prisene i markedet, representert ved spotprisene. Dette mønsteret finner vi igjen i begge statistikkene. Når markedsprisene stiger bratt og jevnt, som de stort sett har gjort det siste året, er det ikke urimelig om elprisstatistikken måler priser som endrer seg senere enn KPI gjør, da KPI trolig i mindre grad fanger opp forsinkelsen i prisjusteringene sammenlignet med hva elprisstatistikken gjør.

Her hører det med at en av grunnene til at SSB bruker strømpris.no som datakilde er å spare næringslivet for byrden med å rapportere data. Siden kraftselskapene uansett er pålagt å rapportere til Forbrukerrådet har SSB valgt å gjenbruke disse dataene i KPI. Dette betyr at prisene ikke helt stemmer med konseptene i KPI, som er å måle prisen husholdningene faktisk betaler. Vanligvis er dette tapet av presisjon ikke særlig stort, men i 2022 medførte det en større usikkerhet i indeksen enn vi har sett tidligere.

I den kvartalsvise elprisstatistikken ser vi dessuten at andelen strøm som er levert til standard variabel-kontrakter faller gjennom 2022, fra rundt 22 prosent i 4. kvartal 2021 til 14,5 prosent i 3. kvartal. Siden KPI bruker faste vekter for kontraktstypene gjennom året, vil KPI utover i året veie inn den relativt sett sterkere prisveksten i disse kontraktene mer enn det som er tilfelle i elprisstatistikken, som bruker løpende vekter for kontraktstypene.

Tall fra Elhub (elhub.no) viser at husholdningenes strømforbruk i 2022 falt spesielt mye i de sørlige prisregionene, som også hadde den sterkeste prisveksten. Likevel har ikke dette forskjøvet regionenes andeler av det samlede forbruket i særlig grad, rett og slett fordi prisområdet rundt Oslo og Sør-Norge uansett utgjør så stor andel av det nasjonale forbruket. De faste, årlige regionvektene som brukes i KPI synes altså ikke å ha forårsaket mye av avviket mot elprisstatistikken, som løpende fanger opp skift i hvor i Norge kraftselskapene i utvalget leverer strøm.

KPI tar utgangspunkt i prisendringer, eller såkalte prisrelativer, altså tellemånedens pris for en spesifikk kontrakt dividert med prisen for samme kontrakt i desember året før. Formlene som brukes for å regne indeksen tillater ikke bruk av negative priser. En del husholdninger har opplevd negative strømpriser i 2022 på grunn av strømstøtten, i hvert fall før man teller med nettleien, både blant de som har fastpriskontrakter og i enkelte måneder også noen som har standard variabel-kontrakter. Dette er forhold som er med på å trekke ned den gjennomsnittlige prisen justert for støtte i elprisstatistikken, men som ikke gjør det i like stor grad for KPI, hvor prisrelativene kan nærme seg null, men ikke bli negative. I elprisstatistikken ser vi at gjennomsnittsprisen for fastpriskontrakter i 3. kvartal 2022 var lavere enn støttesatsen i det samme kvartalet.

Hva med målingen av strømprisene i KPI framover?

På kort sikt vil noen av utfordringene vi har sett i KPI det siste året reduseres av seg selv. Vektene i KPI-beregningene vil rutinemessig oppdateres når indeksen for januar 2023 skal beregnes, slik SSB gjør hvert år. Betydningen til standard variabel-kontraktene vil da reduseres ved at kundene i løpet av 2022 har gått ut av disse, til fordel for andre typer kontrakter. SSB vil dessuten undersøke videre om det er matematiske egenskaper ved selve formelen i KPI som kan ha uheldige utslag når strømprisene endrer seg så mye og så ulikt som de gjorde i 2022, noe som kan få betydning utover i 2023, hvis prisene enten fortsetter å øke eller faller kraftig fra dagens høye nivåer.