I 2022 var prisnivået i Norge 43 prosent høyere enn gjennomsnittet i de 27 EU-landene (EU27 er betegnelsen som brukes om de 27 nåværende landene som er med i den Europeiske Union.), viser foreløpige tall fra den Europeiske kjøpekraftsundersøkelsen (ec.europa.eu/eurostat).
Dette er faktisk en liten nedgang fra nivået året før, da vi var landet med de tredje høyeste prisene.
Islands prisnivå var 59 prosent over EU-snittet, men aller dyrest var det i landet formuende nordmenn har flokket til i det siste, Sveits. Der lå prisene hele 74 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU. Irland og Danmark hadde et prisnivå på linje med Norges, og var de dyreste EU-landene. Deretter følger Luxembourg og våre nordiske naboer Finland og Sverige.
De områdene med det laveste prisnivået for private husholdningers forbruk er Tyrkia og mange av landene på Balkanhalvøya, der prisnivået i 2022 lå på rundt halvparten av hva det er i EU.
Ser vi på de enkelte vare- og tjenestegruppene, er «alkohol og tobakk» ikke overraskende den der det norske prisnivået var høyest, hele 135 prosent over EU-snittet. Det var likevel bare marginalt høyere enn prisnivået på Island og Irland.
Strømmen var rekorddyr hos oss i 2022, likevel var energivarer den eneste enkeltvaregruppen med et norsk prisnivå under EUs. Det skyldes blant annet at mange europeiske land har gass som oppvarmingskilde. Sveits var for øvrig dyrest på mat og drikke, enten det er kjøpt i butikken eller på restaurant, og på klær.
Hvis vi sammenligner prisnivåene i Norge, Sverige og Danmark, ser vi at alle tre landene hadde priser over EU-gjennomsnittet for alle de ni viste Varer og tjenester er gruppert i 12 konsumgrupper basert på konsumklassifisering European Classification of Individual Consumption by Purpose (ECoicop) . , men at det kun var for «alkohol og tobakk», «bolig, lys og brensel» og «post- og teletjenester» forskjellene var særlig store.
Fortsatt høyt forbruk i Norge
Selv om Norge har et av Europas høyeste prisnivå, er vi fortsatt helt i toppen når det gjelder størrelsen Personlig konsum er et uttrykk for mengden varer og tjenester som forbrukes individuelt, uavhengig av om det er husholdningene eller det offentlige som betaler for disse. per innbygger. Det prisnivåjusterte konsumet i Norge var 26 prosent over EU-snittet i 2022, uendret fra året før. Til sammenligning var konsumet i Danmark og Sverige rundt 10 prosent over snittet.
Det relativt sett dyreste landet, Sveits, hadde et forbruk 17 prosent høyere enn gjennomsnittet. Landene på Balkan lå også her nederst, med Albania helt på bunn med et indekstall på 40. I Tyrkia, som målte det laveste prisnivået, har konsumet løftet seg kraftig de siste årene, og var i 2022 oppe på 80 prosent av gjennomsnittlig forbruk i EU.
Ser vi på enkeltområder, var vårt relative forbruk høyest for hovedgruppene «klær og sko», «transport», «møbler o.l.» og «kultur og fritid». Her lå vi mer enn 50 prosent over EU-snittet. For de aller fleste gruppene hadde vi også et høyere forbruk enn våre naboer i Sverige og Danmark. For tre konsumgrupper, «alkohol og tobakk», «post- og teletjenester» samt «hotell og restaurant», lå vårt forbruk under EUs gjennomsnitt.
Norsk BNP mer enn dobbelt så høyt som i EU-landene
Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen brukes også for å omregne landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til sammenlignbare tall. BNP er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land. I 2022 var Norges Nominelle størrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum per innbygger måles i lands nasjonale valuta. Prisnivåjustering ved bruk av kjøpekraftspariteter eliminerer forskjeller i prisnivå, og vi kan foreta rene volum-sammenligninger. BNP per innbygger for første gang mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet for EU. Norge er fortsatt «bare» på tredjeplass, men vi har tatt kraftig innpå Luxembourg og Irland som ligger over oss. Sveits fulgte deretter, mens Danmark beholdt sin femteplass. Sverige falt to plasser til niende.
BNP-tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forsiktighet. I Luxembourg er en stor andel av landets arbeidsstyrke utenlandske pendlere som er bosatt i nabolandene. De bidrar til økonomien, men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger beregnes ut fra. Irlands høye BNP er i stor grad drevet av multinasjonale selskapers etablering av sine hovedkontor i landet, mye på grunn av gunstige skattevilkår. Inntektene fra slike bedrifter bidrar til å øke nominelt BNP, men har i mange tilfeller liten innvirkning på velferdsnivået i landet. Det er fordi store deler av inntektene som skapes av de multinasjonale selskapene føres ut av landet igjen, der eierne holder til.
Veksten i BNP per innbygger for Norge var også formidabel, med nesten 27 prosent økning, og det var i tillegg til Norge bare Tyrkia som opplevde tosifret vekst fra 2021 til 2022. At den europeiske økonomien har hentet seg kraftig inn etter pandemiåret 2020 er tydelig – alle undersøkelsens 36 land hadde vekst i BNP målt i løpende nasjonale priser. At Norges BNP i løpende nasjonale priser steg mer enn 32 prosent, skyldes tidenes handelsoverskudd i 2022 (Skyhøye gasspriser ga historisk høy eksport i 2022), der eksporten av naturgass var klart viktigst. Også gode priser på aluminium og fisk bidro, sammen med eksport av elektrisitet. Fortsatt svak valutakurs bidrar også, siden det gir flere norske kroner når varer og tjenester selges i utenlandsk valuta. Dog er ikke valutakursen en viktig forklaring, for det var primært mot dollaren den norske krona svekket seg fra 2021 til 2022, mens mot euro og andre viktige valutaer (uttrykt ved den importveide kursindeksen (I-44)) var endringen liten.
Høyest vekst i BNP målt i løpende priser hadde for øvrig Tyrkia, som opplevde en dobling og vel så det fra 2021 til 2022.
Lavest BNP per innbygger har landene på Balkan – Albanias BNP var bare 1/3 av gjennomsnittet for de 27 EU landene. Av de 27 medlemslandene var Bulgaria nederst med et BNP som er 41 prosent lavere.
