Eurostat sine nylig publiserte endelige 2022 tall fra Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen (ec.europa.eu) viser at Norges Prisnivåjustert: Nominelle størrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum måles i lands nasjonale valuta. Når man foretar en prisnivåjustering tar man bort forskjeller i prisnivå i landene, slik at vi kan foreta rene volum-sammenligninger og se på andre økonomiske indikatorer uavhengig av prisforskjellene. Denne justeringen gjøres ved bruk av kjøpekraftspariteter, der verdien til alle EU-landene (EU27) settes til 1. Kjøpekraftspariteter er prisnivåindikatorer som viser hvor mange enheter av land A's valuta vi trenger i land A for å opprettholde kjøpekraften av én enhet av land B's valuta i land B. For eksempel uttrykker kjøpekraftspariteten for Norge hvor mange norske kroner vi trenger i Norge for å opprettholde kjøpekraften av én euro i EU-landene. brutto nasjonalprodukt (BNP) for første gang var mer enn dobbelt så stort som snittet av de 27 EU-landene. Denne statistikken tar høyde for at prisene er forskjellige mellom land, slik at verdiskapingen målt ved BNP blir et mer sammenlignbart mål på hva man får igjen for pengene i de forskjellige landene. Statistikken uttrykkes som et indekstall for hvert land. Gjennomsnittet av de 27 EU-landene settes til 100, og landenes indekstall sier da hvor mange prosent over eller under EU-snittet deres verdiskaping er.
Det er bare Luxembourg og Irland som har høyere BNP per innbygger enn Norge, målt på denne måten. Luxembourg hadde en indeks på 261, altså drøye 2,6 ganger høyere verdiskapning enn EU-snittet, mens Irland lå på 233. Norges indeks var 212, med andre ord litt mer enn det dobbelte av gjennomsnittet. Det er også interessant å merke seg at avstanden mellom de to førstnevnte landenes tall og Norges tall har blitt kraftig redusert det siste året. I 2021 lå Norge henholdsvis 98 og 53 indekspoeng bak, mens avstanden i 2022 hadde krympet til 44 og 23 indekspoeng. Norge har altså mer enn halvert forspranget disse to hadde i løpet av ett år. Avstanden ned til Sveits på fjerdeplass har på den annen side økt betydelig. Danmark ligger på femteplass, Island klatrer opp på syvende, mens Sverige faller til tiendeplass på lista.
BNP-tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forsiktighet. I Luxembourg er en stor andel av landets arbeidsstyrke utenlandske pendlere som er bosatt i nabolandene. De bidrar til økonomien, men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger baseres på. Irlands høye BNP er i stor grad drevet av multinasjonale selskapers etablering i landet grunnet gunstige skatteregler. Profitten fra slike bedrifter bidrar til å øke nominelt BNP, men har i mange tilfeller liten innvirkning på velferdsnivået i landet. Det er fordi mye av inntektene som skapes av de multinasjonale selskapene, føres ut av landet igjen.
Økningen i verdiskapingen mellom 2021 og 2022 var også klart kraftigst i Norge, med en oppgang i det prisnivåjusterte BNP på mer enn 26 prosent. Nest størst oppgang hadde Tyrkia, med 10 prosent, tett fulgt av Bulgaria og Albania. I 11 av undersøkelsens 36 land ble det målt en nedgang i BNP per innbygger, den største var i Luxembourg med – 3,7 prosent.
Alle undersøkelsens 36 land målte økning i BNP fra 2021 til 2022 målt i løpende nasjonale priser. Tyrkia hadde den kraftigste oppgangen på 107 prosent, mens EU-landenes BNP målt på denne måten, samlet steg med mer enn 8 prosent fra 2021 til 2022. I Norge steg BNP målt i løpende norske kroner (NOK) mer enn 32 prosent, altså noe mer enn den prisnivåjusterte oppgangen på 26 prosent omtalt i avsnittet over. Denne kraftige økningen kan til en stor grad tilskrives tidenes handelsoverskudd i 2022 (Skyhøye gasspriser ga historisk høy eksport i 2022), der eksporten av naturgass var klart viktigst. Også gode priser på aluminium og fisk bidro, sammen med en solid eksport av elektrisitet. Den svake norske krona bidrar også, siden det gir oss flere norske kroner når varer og tjenester selges i utenlandsk valuta. Valutakursen en dog bare en liten del av forklaringen, for det var primært mot dollaren krona svekket seg fra 2021 til 2022, mens mot euro og andre viktige valutaer (uttrykt ved den importveide kursindeksen Valutakursindeksen I-44 er en nominell effektiv valutakursindeks beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr svakere kronekurs. I-44 beregnes som et veiet geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene skiftes årlig og beregnes på grunnlag av SSBs statistikk for Norges import fra de 44 største landene målt i importverdi til Norge. Landsammensetningen er ikke fast. (https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/i44/Importveid kursindeks) ) var endringen liten.
Lavest BNP per innbygger finner vi hos noen av landene i sør-øst-Europa – aller nederst er Albanias BNP som bare var 1/3 av gjennomsnittet for EU-landene. Av de 27 medlemslandene var Bulgaria nederst med et BNP som er 38 prosent lavere enn gjennomsnittet.
Høyt konsum blant husholdningene tross høyt prisnivå
Ulike indikatorer kan benyttes for å sammenligne levestandarden på tvers av land. Prisnivåjustert I tillegg til varer og tjenester som kjøpes og betales av husholdningene, inkluderer personlig konsum offentlige tjenester som konsumeres individuelt (for eksempel helse- og utdanningstjenester), samt tjenester fra frivillige organisasjoner. Personlig konsum er et underliggende aggregat av BNP. er en alternativ indikator til BNP for å måle velferden til husholdningene. Personlig konsum omfatter verdien av alle varer og tjenester som husholdningene forbruker, uavhengig av om det er husholdningene selv eller det offentlige som betaler for disse.
I publiseringen av de foreløpige tallene for 2022 så vi at Norge er Europas femte dyreste land, med et prisnivå som var 43 prosent høyere enn gjennomsnittet i de 27 EU-landene. Til tross for det høye prisnivået, har vi likevel det nest høyeste private konsumet. I 2022 hadde Norge et personlig konsum per innbygger som lå 27 prosent over EU. Det eneste landet som ligger høyere enn oss er Luxembourg, der de konsumerer 38 prosent mer enn gjennomsnittet i EU.
Det laveste volumet på forbruket, med rundt halvparten av EU totalt sitt, finner vi blant enkelte av landene på Balkan. Dette gjelder spesielt de landene som er Land som er akseptert som parter i forhandlinger om EU-medlemskap. I tillegg til fem land på Balkan (AL, BA, ME, MK og RS), er også Tyrkia, Ukraina og Moldova tildelt kandidatstatus. til EU.
Ser vi på kombinasjonen av disse to De enkelte produktene som prises innenfor rammen av kjøpekraftsundersøkelsen, aggregeres opp til stadig mer omfattende utgiftsklasser. Til slutt står vi igjen med kjøpekraftspariteter for totaløkonomien målt ved BNP og underliggende aggregater som for eksempel personlig konsum., er det stort sett slik at sammenhengen er ganske klar – både personlig konsum og BNP er gjerne på nokså samme nivå i forhold til gjennomsnittet (EU27) på 100.
Det er dog noen klare unntak fra regelen om at land med høyt nivå på BNP også har høyt personlig konsum, der Irland, Luxembourg og Norge skiller seg ut. Irland har den største differansen, og er veldig spesielle, med et BNP-nivå mer enn det dobbelte av gjennomsnittet, mens nivå på det personlige konsumet er under EU-snittet. Det er mange land som har motsatt forskjell, altså et lavere nivå på BNP enn på konsumet. Differansen er dog mye mindre enn til de landene nevnt over med lavere konsum enn BNP. Alle de 12 landende med lavest BNP, har et høyere nivå på konsumet. Frankrike var det eneste land med BNP lik 100, og de har et personlig konsum 7 prosent over EU, mens Italia hadde et konsum akkurat på gjennomsnittet, men en BNP 3 prosent lavere.
Denne sammenligninger på tvers av land basert på personlig konsum viser altså en klart lavere ulikhet mellom europeiske land enn når man sammenligninger ved å se på totaløkonomien i form av BNP.
