Resultatet fra Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen 2020 viser at Norges Nominelle størrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum per innbygger måles i lands nasjonale valuta. Prisnivåjustering ved bruk av kjøpekraftspariteter eliminerer forskjeller i prisnivå, og vi kan foreta rene volum-sammenligninger. bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger var 40 prosent høyere enn Nivået per land er uttrykt som indekser hvor gjennomsnittet for de 27 EU-landene er satt lik 100. En indeks på 140 tilsvarer dermed 40% over dette gjennomsnittet.. Sammenlignet med året før tilsvarer dette et fall på 5 prosentpoeng fra 45 prosent over EU i 2019.
I samme periode økte BNP per innbygger for Danmark, rangeringens femteplass. Dermed har avstanden mellom Norge og Danmark krympet kraftig. Mens Danmark lå 18 prosentpoeng under Norge i 2019, er differansen kun 5 prosentpoeng i 2020. Blant resten av landene i topp 10 av rangeringen, økte relativt BNP per innbygger i Luxembourg, Irland, Sveits, Nederland, Sverige og Tyskland. Østerrike og Island opplevde, i likhet med Norge, et relativt fall.
Nominelt BNP er et mål på den samlede økonomiske aktiviteten i Norge og måles i Norske kroner. I tillegg til endringer i denne størrelsen vil endringer i prisnivå, valutakurser og befolkningsstørrelse kunne påvirke Norges prisnivåjusterte, relative BNP. Tilsvarende vil endringer i de andre deltakerlandene også kunne påvirke Norges indeks. Det er med andre ord mulig at prisnivåjustert BNP faller selv om nominelt BNP øker, og motsatt. Det skal nevnes at statistikken er utformet for å gi et øyeblikksbilde av et gitt år og gitte geografiske områder, og at endringer over tid derfor bør tolkes med forsiktighet. Som kjent var 2020 sterkt preget av Covid-19 og tiltakene som ble satt i verk for å begrense pandemien, og dette har påvirket statistikken på flere måter.
Korona-konsekvenser for sammenlikningen
For å kunne beregne Europas prisnivåjusterte BNP per innbygger, må det først beregnes prisnivåindekser for hvert deltakerland. Deltakerlandene må samle et sett med nasjonale priser, samt levere en detaljert oversikt over nasjonale utgifter.
Koronapandemien og tiltakene som ble iverksatt hadde en betydelig innvirkning på prisinnsamlingen i Europa i 2020. Også nivået på nominelt BNP og sammensetningen av husholdningenes utgifter ble sterkt påvirket. Dette har ført til at endringen i resultatene mellom 2019 og 2020 er større enn vanlig. Les mer om dette i Eurostats notat (ec.europa.eu).
Store europeiske kontraster
Mens Luxembourgs BNP per innbygger lå 163 prosent over EU, lå indeksen for EU-landet Bulgaria 45 prosent under det samme snittet. Lavest indeks ble imidlertid målt i Albania, som ikke er EU-medlem, hvor BNP per innbygger var hele 70 prosent under EU-gjennomsnittet i 2020.
BNP per innbygger brukes gjerne som et mål på materiell levestandard i internasjonale sammenligninger. Personlig konsum er et uttrykk for mengden varer og tjenester som forbrukes individuelt, uavhengig av om det er husholdningene eller det offentlige som betaler for disse. kan imidlertid være et bedre egnet mål for lands relative velstandsnivå. Selv om forskjellene er store også her, måles det vesentlig lavere ulikhet for personlig konsum enn for BNP per innbygger. Mens BNP per innbygger spriker med indekser fra 30 (Albania) til 263 (Luxembourg), er den laveste verdien for personlig konsum 39 (Albania) og den høyeste 145 (Luxembourg).
I Norge lå personlig konsum per innbygger 26 prosent over EU i 2020. Kun Luxembourg hadde et høyere konsumnivå enn Norge. Men også her tar Danskene innpå. Mens nordmenns konsum lå 13 prosentpoeng over danskenes i 2019, var tilsvarende tall kun 4 i 2020.
Tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forbehold. I Luxembourg er en stor andel av landets arbeidsstyrke utenlandske pendlere som er bosatt i nabolandene. De bidrar til økonomien, men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger baseres på. Irlands høye BNP er i stor grad drevet av multinasjonale selskapers etablering av lavskattlandet. Profitten fra slike bedrifter bidrar til å øke nominell BNP, men har i mange tilfeller liten innvirkning på velferdsnivået i landet. Det er fordi mye av inntektene som skapes av de multinasjonale selskapene, føres ut av landet igjen.