Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Arkitekttjenester, prisindeks
Emne: Priser og prisindekser
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Pris: gjennomsnittleg timepris, eksklusiv merverdiavgift.
-
Standard klassifikasjoner
-
Det rapporterast timeprisar for desse tre kategoriane medarbeidarar: oppdragsansvarleg/senior arkitekt, ansvarleg saksbehandlar/prosjektansvarleg, samt prosjektmedarbeidar.
Bedriftene vert stratifisert ut i fra kor mange sysselsatte dei har: 10-19 og 20 og fleire.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppigheit: kvartalsvis
Aktualitet: statistikken vert publisert om lag 6 veker etter slutten av kvartalet
-
Internasjonal rapportering
-
Statistikken blir rapportert til Eurostat kvart kvartal.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Mikrodata blir lagra som tekstfiler på Unix
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med prisindeksen er å måle prisutviklinga for arkitekttenester. Indeksen vert også nytta til deflatering i Nasjonalrekneskapen. Statistikken følgjer EU sin forordning om korttidsstatistikk.
Frå 1. kvartal 1998 har det utan opphald vore samla inn kvartalsoppgåver.
-
Brukere og bruksområder
-
Indeksen nyttast i analyse og overvaking av pris-/kostnadsutviklinga, samt i nasjonalrekneskapet. Den nyttast også av andre aktørar med interesse for arkitektnæringa, som for eksempel forskings- og utredingsinstitusjonar og media.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Indeksen vert nytta i nasjonalregnskapet.
Prisindeksen kan også vere interessant å samanlikne med annan statistikk som er retta mot byggjebransjen som t.d. byggjekostnadsindeksane og prisindeksane for nye einebustader.
-
Lovhjemmel
-
Statistikklova § 2-1, 2-2 og 2-3
-
EØS-referanse
-
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk.
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen er alle bedrifter i Noreg med næringen arkitektverksemd (SN2007:71.111, 71.112 og 71.113). Bedrift er den statistiske eininga.
-
Datakilder og utvalg
-
Frå Bedrifts- og føretaksregisteret får vi talet på sysselsette. Prisene vert henta inn frå bedriftene via ein egen skjemaundersøking.
Alle bedrifter med 10 sysselsette eller fleire er med i utvalet. Dette utgjer om lag 110 bedrifter.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
I tillegg til registerdata nyttar vi postale skjema for å hente inn data frå utvalet. Skjema vert sendt ut i etterkant av statistikkvartalet. Det er mogleg å svare på Internett. Oppgåvegjevar har svarfrist på to veker.
Skjema blir optisk leste, deretter manuelt og maskinelt kontrollert og revidert. Det kontrollerast blant anna at variasjonen i timeprisar ikkje er for stor frå kvartal til kvartal.
Prisindeksen baserer seg på gjennomsnittleg timepris. I og med at timeprisen varierar med type medarbeidar blir det først berekna ein gjennomsnittleg pris for tre stillingskategoriar (oppdragsansvarleg/senior arkitekt, ansvarleg saksbehandlar/prosjektansvarleg, og prosjektmedarbeidar).
Som vektgrunnlag nyttar vi den andelen dei ulike stillingskategoriane deltek i eit normalprosjekt, innberetta av kvar bedrift. Talet på sysselsette i dei ulike kategoriane vert så summert opp for heile utvalet, og det vert berekna vekter for dei ulike stillingskategoriane ut i frå dette. Til dømes: oppdragsansvarleg vekt 0,30, ansvarleg saksbehandlar vekt 0,36 og prosjektmedarbeidar vekt 0,34. Bedriftene vert óg stratifisert etter talet på sysselsette, strata A: 10-19 sysselsette og strata B: 20 sysselsette og fleire. Til dømes: oppdragsansvarleg, A vekt 0,13, oppdragsansvarleg, B vekt 0,08 osb.
Endringa i timepris blir berekna for bedrifter som vi har data for i begge kvartala. Gjennomsnittleg indeks blir berekna for kvart av dei 6 strata, og deretter vekta saman til ein totalindeks.
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 1998. Frå og med 2. kvartal 2008 blei utvalet minska slik at det berre inneheld bedriftar med 10 eller fleire sysselsette. Berekningar synar at denne endringa i liten grad påverkar indeksutviklinga. Samstundes vart vektinga endra, som forklart i punkt 3.6.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Oppgåvegjevar kan ha fylt ut skjema feil. Opplysningane kan også verte registrert feil når skjema vert optisk lest. Vi forsøker å rette opp slike feil gjennom et eiget kontrollsystem.
Det kan forekomme fråfall i undersøkinga, anten fordi oppgåvegjevar ikkje returnerer skjema eller fordi skjema ikkje er korrekt utfylt. Svarprosenten på undersøkinga er om lag 99 prosent.
Utvalet på om lag 110 bedrifter utgjer i underkant av 6 prosent av bedriftspopulasjonen. Utvalsskakke og utvalsvarians er ikkje berekna då dei kan reknas som uegna som usikkerheitsmål for estimeringa av prisstatistikken. Ein prisindeks må reknas som eit estimat på den generelle prisutviklinga, innanfor det området prisindeksen dekkjer. Dette gjeld også om ein hadde hatt med alle tenester og bedrifter som inngår i populasjonen. Sia prisindeksen er ein estimator får vi usikkerheit sjølv om vi har fullteljing.
Relevant dokumentasjon
- Prisindeks for rengjøringsvirksomhet. Notater (2008/49)
- Price index for accounting, bookeeping and auditing activities. Notater (2009/4)
- Prisindeks for bilutleie. Notater (2006/23)
- Price index for business and management consultancy activities. Notater (2009/1)
- Prisindeks for tenesteytande næringar. Notater (2001/10)
- Prisindeks for juridisk tjenesteyting. Notater (2008/13)
- Price index for employment activities. Notater (2010/05)
Statistikken publiseres nå sammen med Produsentprisindekser for tjenester.