Konsumprisindeksen, 15. oktober 2000

Konsumprisindeksen var 106,3 (1998=100) i oktober i år, mot 103,1 i oktober i fjor.

Prisendring fra september til oktober

Boligutgiftene (bolig, lys og brensel) steg samlet med 0,2 prosent i oktober. Elektrisitetsprisene økte med 4,4 prosent. Dette er likevel klart lavere enn på samme tid i fjor da prisene gikk opp med 7,0 prosent. Prisene på fyringsolje og parafin steg med over 3 prosent. Husleiene gikk svakt ned med 0,2 prosent. Husleiene i leiemarkedet falt noe, mens husleiene for boliger i borettslag var uforandret. Tilbudsaktivitet bidro til at prisene på produkter til vedlikehold og reparasjon av bolig falt med 2,5 prosent.

Bensinprisene har de siste månedene vist store svingninger. Etter en prisoppgang på 4,4 prosent i forrige måned, gikk bensinprisene ned med 2,9 prosent i oktober. Transporttjenester gikk opp med 0,6 prosent som følge av prisoppgang på flyreiser.

Prisene på klær og skotøy steg med 2,1 prosent. Størst var prisøkningen på klær som steg med 2,3 prosent. Denne oppgangen kan spesielt knyttes til nye høst- og vinterprodukter.

Matvareprisene sank med 0,7 prosent. Nedgangen skyldes hovedsakelig reduserte priser på friske grønnsaker, frukt og ferskt kjøtt. Det var særlig hodekål, kålrot, svin- og lammekjøtt som falt i pris. Prisene på kaffe og te viste en nedgang på over 3 prosent siste måned.

Det ble registrert stor tilbudsaktivitet på hvite- og brunevarer i oktober. Særlig audiovisuelt utstyr som stereo og farge-TV, IT-utstyr og husholdningsartikler bidro til å dempe prisveksten.

Utgifter til bilforsikringer steg fra forrige måling og medvirket til at gruppen andre varer og tjenester gikk opp med 0,3 prosent.

12-månedersveksten

De siste tolv månedene har konsumprisene steget med 3,1 prosent. Boligutgiftene har samlet sett steget med 4,5 prosent, og gir et bidrag på 1,2 prosentpoeng til den totale konsumprisveksten. Høyere husleier er hovedforklaringen til dette bidraget. Så langt i år har leieboliger vist en kraftigere husleieøkning enn andelsboliger, og det er husleiene for førkrigsboliger som har steget mest. Boliger i hovedstadsområdet har hatt en noe sterkere husleieøkning enn resten av landet. Andre årsaker til vekst i boligutgiftene er en kraftig prisoppgang på parafin og fyringsolje. Samlet sett har disse to produktene hatt en prisøkning på i underkant av 44 prosent. Også økte priser på tjenester knyttet til vedlikehold av bolig har gitt et nevneverdig bidrag til økningen i boutgifter.

Prisøkning på varer og tjenester innenfor gruppen transport er en annen viktig bidragsyter til konsumprisveksten. Bidraget fra hele gruppen var i oktober i overkant av 1 prosentpoeng. Størsteparten av dette stammer fra prisøkningen på drivstoff. Til tross for reduserte priser på bensin fra september til oktober, er prisnivået 12,1 prosent høyere enn oktober i fjor. Økning i råoljeprisen og justering av bensinavgiften ved årsskiftet forklarer oppgangen. De fleste transporttjenester har også vist kraftig prisstigning. Prisene på flyreiser har økt med knappe 19 prosent, mens buss- og drosjetakster samlet sett har hatt en prisoppgang på i overkant av 9 prosent. Ikke all prisoppgang på transporttjenester kan tilskrives stigning i oljepris. Blant annet kom økningen i drosjetakstene i etterkant av en deregulering av Konkurransetilsynets bestemmelser for fastsetting av takster i drosjenæringen.

Prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk har vist en økning på 7,2 prosent det siste året, noe som gir et bidrag på 0,2 prosentpoeng til den totale veksten. Oppgangen må sees i sammenheng med avgiftsøkningene ved inngangen til år 2000. Tobakksavgiftene økte mer enn avgiftene på alkohol. Dette gjenspeiles også i prisutviklingen, hvor tobakks- og alkoholprisene har hatt økning på henholdsvis 10,9 og 4,1 prosent.

Hotell- og restauranttjenester har hatt en noe ulik prisutvikling det siste året. Restauranttjenester har vist en prisvekst på 4,4 prosent, mens prisfall på hotelltjenester har bidratt til å begrense prisveksten. I sum gir disse tjenestene likevel et bidrag på 0,2 prosentpoeng til den totale konsumprisveksten.

Fallende priser på klær, elektriske artikler og teleutstyr og tjenester bidrar til å trekke ned prisveksten. Det er særlig prisene på IT-utstyr og brunevarer som trekker ned.

Endring i 12-månedersveksten

12-månedersveksten sank fra 3,5 prosent til 3,1 prosent i oktober. Store deler av denne nedgangen kan knyttes til prisutviklingen på energiprodukter. Fall i bensinprisene på 2,9 prosent, og tilnærmet uendrede bensinpriser i oktober i fjor, bidrar alene til en nedgang i 12-månedersveksten på 0,1 prosentpoeng. Prisutviklingen på elektrisitet gir i størrelsesorden det samme bidraget til nedgangen i 12-månedersveksten. Oppgangen fra september til oktober i fjor var, som nevnt innledningsvis, noe kraftigere enn i tilsvarende måned i år.

Den nevnte prisnedgangen på en del matvarer i oktober samt tilbudsaktiviteten på produkter til vedlikehold og reparasjon av bolig gir til sammen et bidrag på i underkant av 0,2 prosentpoeng til nedgangen i 12-månedersveksten. Prisene på både matvarer og vedlikeholdsprodukter gikk noe opp i oktober i fjor.

Noe av nedgangen i 12-månedersveksten skyldes også endringer i husleier. Fra januar 2000 ble husleiene registrert og innarbeidet i konsumprisindeksen hver måned mot tidligere siste måneden i hvert kvartal. Overgangen medfører at endringene i husleiene innarbeides på et tidligere tidspunkt. Bidraget til endringen i 12-månedersveksten i konsumprisindeksen er derfor preget av at husleiene i oktober i fjor ikke viste endring. Mer om denne omleggingen finnes i egen artikkel: Omlegging av konsumprisindeksen gir økt målt prisvekst i 2000 .

Klær er preget av sesongmessige svingninger i prisene. Prisoppgangen fra september til oktober var noe kraftigere i år enn i fjor. Dette bidro til å begrense fallet i konsumprisenes vekstrate siste 12-måneder.