Konsumprisindeksen, 15. desember 2000

Konsumprisindeksen var 106,7 (1998=100) i desember 2000, mot 103,6 i desember 1999.

Prisveksten i 2000: Den høyeste siden 1991

Konsumprisindeksens årsvekst fra 1999 til 2000 var på 3,1 prosent. Dette er den høyeste årsveksten siden 1991. En av hovedårsakene var en kraftig økning i prisene på drivstoff, drevet av den markante stigningen i oljeprisen. Bensinprisene økte i gjennomsnitt 14,1 prosent fra 1999 til 2000. I den første halvdelen av 2000 steg bensinprisene jevnt, og den høyeste gjennomsnittsprisen i 2000 ble målt i juni. I de påfølgende månedene falt prisene noe for så å gjøre et hopp igjen i september. Etter september har bensinprisene vist en fallende tendens, og i desember var prisene 6,7 prosent lavere enn i september. Siste måned falt prisene 4,0 prosent. Høye drivstoffkostnader påvirket også billettprisene på flyreiser, som steg med 15,3 prosent i gjennomsnitt i 2000.

Gruppen bolig, lys og brensel steg med 4,8 prosent fra 1999 til 2000. Det er spesielt utviklingen i husleier og prisene på oppvarming som preger denne gruppen i år 2000. Fra 1999 til 2000 steg betalt og beregnet husleie med henholdsvis 3,9 og 4,5 prosent. Fra januar 2000 ble endringer i husleiene innarbeidet i konsumprisindeksen hver måned - mot tidligere siste måned i hvert kvartal. Den metodiske endringen ved overgang fra kvartalsvis til månedlig husleieindeks har påvirket veksten i husleiene på 12-månedersbasis i 2000. Beregninger viser at årsveksten for husleier gitt videreføring av kvartalsvis undersøkelse ikke ville gitt vesentlig annet resultat. Månedlig hyppighet har derfor ikke påvirket årsveksten i den totale konsumprisindeksen.

Elektrisitetsprisene steg med 5,5 prosent fra 1999 til 2000, mens flytende brensel hadde en årsvekst på 35,3 prosent. Prisøkningen på flytende brensel må ses i sammenheng med den markante økningen i oljeprisen det siste året. Også fast brensel viste en kraftig prisvekst i samme periode.

En sterk økning i tobakksavgiftene ved inngangen til år 2000 bidro til at sigarett- og tobakksprisene økte med 10,9 prosent fra 1999 til 2000. Prisene på alkoholholdige varer økte med 3,7 prosent i samme periode. Noe av årsaken til at alkoholprisene økte mindre var at de fleste alkoholavgiftene bare ble justert opp med 2 prosent, og avgiftene på sterkvin nesten ble halvert.

Klesprisene har hatt en fallende tendens siden midten av 1990-tallet. Prisutviklingen i 2000 forsterket denne tendensen, da klesprisene i gjennomsnitt var 5,6 prosent lavere i 2000 enn i 1999. Den nedadgående trenden siden 1995 kan ses i sammenheng med økt konkurranse innenfor tekstilbransjen. En annen faktor kan være lavere importpriser gjennom senking av tollsatser, fjerning av kvotereguleringer og import av tekstiler fra land med lave arbeidskostnader.

Post- og teletjenester har også hatt en fallende prisutvikling over flere år. Fra 1998 til 1999 falt prisene 6,7 prosent, mens prisene i 2000 lå i gjennomsnitt 3,5 prosent lavere enn i 1999. Bidraget til prisfallet i denne gruppen kommer fra teletjenester og -utstyr. Hurtig teknologisk utvikling og hardere konkurranse blant et økende antall aktører har ført til at teleutstyr har en markant fallende priskurve, mens prisene på teletjenester faller noe mindre. Posttjenester har økt i pris. Prisfall på audiovisuelt utstyr har også bidratt til å begrense konsumprisveksten i år 2000.

Prisendring fra november til desember: Fall i bensinprisene

Konsumprisindeksen gikk ned 0,1 prosent i desember. Hovedårsaken til dette var at bensinprisene falt med 4,0 prosent.

1. desember fjernet staten en særavgift på kringkastingsutstyr. Dette ga utslag i noe lavere priser på brunevarer som TV-er, videospillere og stereo. Annet audiovisuelt utstyr som PC-utstyr og kamera falt også i pris. Til sammen falt prisene på produkter i gruppen kultur og fritid med 0,7 prosent.

Prisene på elektrisitet steg med 1,9 prosent og bidro til å dempe nedgangen i de totale konsumprisene i desember. Prisoppgangen var noe høyere enn i tilsvarende periode i 1999. Matvareprisene steg 0,5 prosent, noe som hovedsakelig skyldes sesongmessig prisoppgang på frisk frukt og friske grønnsaker. Priser på personlig pleie steg også i desember.

12-månedersveksten: Lavere enn i november

Fra desember 1999 til desember 2000 (12-månedersveksten) steg konsumprisindeksen med 3,0 prosent, mot 3,2 prosent i november. Nedgangen i 12-månedersveksten skyldes først og fremst fallet i bensinprisene i desember 2000. I desember 1999 steg prisene på bensin med 2,5 prosent. Husleiene bidro også til nedgangen i 12-månedersveksten. Husleiene var uendret fra november til desember 2000. I tilsvarende periode i 1999 steg husleiene med 0,2 prosent.