Konsumprisindeksen, 15. september 2001

Konsumprisene steg med 0,6 prosent fra 15. august til 15. september. Konsumprisindeksen (KPI) var 108,7 (1998=100) i september i år, mot 106,2 i september 2000.

Prisendring fra august til september: Prisene opp 0,6 prosent

Prisene på klær og skotøy viste i september en klar sesongmessig økning etter sommersalget. Klesprisene steg med 4,3 prosent og prisoppgangen omfattet stort sett alle produkter innenfor denne kategorien. Prisene på skotøy steg noe svakere. Møbelprisene ble også registrert med en oppgang etter salget i september.

Husleiene for andelsboliger og leieboliger (betalt husleie) steg med 0,5 prosent i september. Økningen var klart sterkere på leiemarkedet enn for boliger i borettslag. Beregnet husleie ble registrert med en økning på 0,8 prosent. Prisene på tjenester for vedlikehold og reparasjon av bolig økte også i september. Elektrisitetsprisene som har økt kraftig siden september i fjor, falt derimot svakt med 0,4 prosent.

Etter tre måneder sammenhengende prisfall i bensinprisene, steg prisene igjen i september med 1,9 prosent og trakk dermed prisene for gruppen transport opp med 0,3 prosent.

Utgifter til utdanning steg med 10,2 prosent. Oppgangen var klart sterkere sammenlignet med oppgangen i fjor. Prisene på hotellovernattinger steg samtidig med 2,6 prosent og økte ytterligere fra august måned.

Matvareprisene falt samlet i september med 0,5 prosent som hovedsakelig skyldes en sterk sesongmessig prisnedgang på friske grønnsaker. Størst nedgang ble det registrert for poteter, løk, hodekål og andre rotvekster.

12-månedersveksten: Prisene opp 2,4 prosent

De siste 12 månedene har konsumprisindeksen steget med 2,4 prosent. Prisveksten i gruppen bolig, lys og brensel gir det klart største bidraget på 2,0 prosentpoeng til den totale konsumprisveksten i september. Dette skyldes hovedsakelig den sterke veksten i elektrisitetsprisene. Til tross for et svakt fall i elektrisitetsprisene i september har prisene steget med hele 37,0 prosent fra september i fjor. De høye elektrisitetsprisene har blant annet sammenheng med lave nedbørmengder og høy etterspørsel samt at forbruksavgiften på elektrisitet økte fra 8,56 til 11,30 øre/kWh ved nyttårsskiftet. Konsumprisindeksen eksklusive elektrisitet har økt med 1,0 prosent de siste 12 månedene. Varer og tjenester knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig og husleier har i tillegg økt mer enn den gjennomsnittlige konsumprisveksten de siste 12 månedene.

Transporttjenester har økt med 9,7 prosent og gir dermed et bidrag på 0,3 prosentpoeng til konsumprisveksten. Prisene på flybilletter har økt mest med 19,9 prosent, mens transport med buss og drosje til sammen har økt med 7,2 prosent. Øvrige bidrag til konsumprisveksten knyttet til transport kommer fra vedlikehold og reparasjoner på verksted, som har steget med 6,1 prosent.

Bensinprisene var derimot i september 13,1 prosent lavere enn i september i fjor, noe som blant annet skyldes reduksjoner av bensinavgiften og lavere råoljepriser. Til tross for fallet i bensinprisene trekker energivarene i konsumprisindeksen samlet sett opp prisveksten. Konsumprisindeksen uten energivarer (KPIJE) økte med 1,6 prosent fra september i fjor til september i år.

Gruppen andre varer og tjenester har økt med 3,7 prosent de 12 siste månedene, og bidraget til konsumprisveksten fra gruppen er i overkant av 0,2 prosentpoeng. Dette skyldes hovedsakelig prisoppgang på produkter knyttet til personlig pleie. Det er særlig høyere priser på frisørtjenester og toalettartikler som har påvirket prisutviklingen.

Hotell- og restauranttjenester har steget med 4,7 prosent og bidrar med 0,2 prosentpoeng til konsumprisveksten. Det er restauranttjenestene som har økt mest med 4,8 prosent.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer trekker ned 12-månedersveksten i september. Prisene har samlet falt med 6,6 prosent de siste 12 månedene og prisfallet skyldes momsreduksjonen fra 1. juli. Det er særlig meieriprodukter og kjøtt som har gitt det største bidraget til nedgangen. Gruppen gir et negativt bidrag på 0,8 prosentpoeng til konsumprisveksten.

I tillegg til lavere priser på mat- og drikkevarer er det som tidligere nevnt fallende bensinpriser samt lavere priser på teleutstyr og -tjenester og audiovisuelt utstyr som bidrar mest til å dempe 12-månedersveksten i september.

Endringer i 12-månedersveksten

12-månedersveksten falt fra 2,7 prosent i august til 2,4 prosent i september. I all hovedsak er det prisutviklingen på elektrisitet, bensin og klær som forklarer denne nedgangen, der elektrisitetsprisene står for det største bidraget. Elektrisitetsprisene steg med 2,7 prosent i september i fjor mot en nedgang på 0,4 prosent i år. Bensinprisene bidrar også til å trekke ned prisveksten i september med en sterkere prisoppgang i september i fjor sammenlignet med september i år. Noe mindre tilbudsaktivitet på klær i september i år i forhold til september i fjor bidrar også til nedgangen i 12-månedersendringen i september.

Ny indikator - justert for reelle avgiftsendringer

Ved publisering av KPI for juli og august ble det gitt anslag på hva 12-månedersveksten for KPI ville vært uten endringer i avgifter og uten energivarer. De enkelte avgiftenes bidrag til KPI-veksten ble vurdert isolert sett og deretter stilt sammen til et samlet avgiftsbidrag. Fra og med dagens publisering av KPI blir det frigitt en ny tidsserie som mer omfattende justerer konsumprisveksten for avgiftsendringer (KPIJA). Denne serien vil heretter bli publisert månedlig og samtidig med KPI. I KPIJA forutsettes det at avgiftene i løpet av et år øker med årsveksten i KPI, mens det er merverdien utover denne prisstigningen som tas ut. KPIJA suppleres med ytterligere en indikator hvor også energivarer er tatt ut av beregningene (KPIJAE). Som tidligere publiseres også indeksserien for KPI uten energivarer (KPIJE). En detaljert beskrivelse av de tre seriene finnes i Informasjon om KPI-statistikken.

I september økte KPIJA med 3,0 prosent på 12-månederbasis, mot 3,4 prosent i august. For august er dette 0,1-0,2 prosentpoeng høyere enn anslaget som ble gitt ved forrige publisering. Forklaringene på denne differansen er knyttet til to forhold. I KPIJA er det den reelle avgiftsveksten som er tatt ut, mot tidligere den nominelle. Det andre forholdet skyldes dobbelttellingen som tidligere ble gjort ved sammenstillingen av de partielle avgiftsbidragene.

12-månedersveksten i KPIJAE var 2,3 prosent i september, mot 2,4 prosent i august. Også dette er noe høyere enn anslagene på 2,0-2,1 prosent som ble gitt ved forrige publisering. Differansen er knyttet til de samme momentene som over, men forholdene virker med noe annerledes styrke i KPIJAE enn i KPIJA fordi alle produktene som tas ut i KPIJAE er belagt med store andeler mengdeavgifter samt full moms.