Konsumprisindeksen, 15. desember 2001

Fra 15. november til 15. desember 2001 steg konsumprisene med 0,2 prosent. De siste 12 måneder, (desember 2000-desember 2001), steg KPI med 2,1 prosent. KPI var 108,9 (1998=100) i desember 2001, mot 106,7 i desember 2000.

Årsvekst 2001: Kraftig prisvekst på elektrisitet

KPI viste en prisvekst på 3,0 prosent fra 2000 til 2001. Det største bidraget kom fra gruppen bolig, lys og brensel som samlet steg med 7,4 prosent. Det var først og fremst den sterke veksten i elektrisitetsprisene inkludert nettleie, som trakk opp prisveksten i denne gruppen. Elektrisitetsprisene økte i gjennomsnitt med hele 27,9 prosent i 2001. KPI uten elektrisitet økte med 2,1 prosent i 2001. Normalt viser elektrisitetsprisene et sesongmessig forløp med nedgang på våren og oppgang på høsten, men i 2001 var ikke dette tilfelle. Elektrisitetsprisene steg meget kraftig i januar 2001 og fortsatte deretter å stige i de påfølgende månedene. I juli og august ble elektrisitetsprisene registrert på sitt høyeste. Fra og med september viste derimot elektrisitetsprisene en svak nedgang. De høye elektrisitetsprisene må blant annet ses i sammenheng med lave nedbørsmengder og høy etterspørsel, samt økningen i forbruksavgiften på elektrisitet fra 8,56 øre/kWh til 11,30 øre/kWh i januar 2001. Høyere husleier medvirket også til prisveksten fra 2000 til 2001. Husleiene for boliger i borettslag og på leiemarkedet (betalt husleie) og selveiernes boligutgifter (beregnet husleie) steg med henholdsvis 3,9 og 4,3 prosent i 2001.

Prisene på transporttjenester viste i gjennomsnitt en økning på 10,4 prosent i 2001. Prisene på flyreiser hadde den kraftigste veksten av de kollektive transporttjenestene med 19,6 prosent. Passasjertransport på vei som omfatter buss- og drosjetjenester steg også markant med 8,8 prosent.

Bensinprisene bidro derimot til å dempe konsumprisveksten i 2001. Bensinprisene gikk i gjennomsnitt ned med 8,2 prosent fra 2000 til 2001. Bensinprisene falt klart ved inngangen av året som blant annet skyldes reduksjon av bensinavgiften. Deretter steg prisene i hovedsak fram til mai da den høyeste gjennomsnittsprisen på bensin ble registrert. Siste halvår falt bensinprisene betydelig og var i desember på samme nivå som gjennomsnittsprisen i 1998. Foruten avgiftsreduksjoner påvirket også utviklingen i råoljeprisen bensinprisen i 2001. KPI uten energivarer (KPI-JE) steg med 2,4 prosent i 2001, og det er den kraftige veksten i elektrisitetsprisene i 2001 som gjør at energivarene samlet sett likevel trekker opp prisveksten.

Prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk steg samlet med 3,4 prosent i 2001. Ved inngangen til 2001 var det kun marginale avgiftsendringer på alkohol, og på tobakk ble særavgiftene i hovedsak kun justert for forventet inflasjon.

Halveringen av matmomsen fra 1. juli trakk prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer kraftig ned. Året sett under ett, falt prisene i gjennomsnitt med 1,9 prosent. I perioden juni til desember gikk prisene ned med 9,4 prosent, og det er prisene på ost, mel og gryn som har vist størst nedgang.

Prisene på klær og skotøy gikk samlet ned med 0,8 prosent i 2001. Prisene på skotøy falt kraftigere enn klessprisene. Klesprisene har siden andre halvdel av 1990-tallet vist en nedadgående trend, mens prisutviklingen på skotøy har utvist større variasjoner. I 2001 falt prisene med 3,3 prosent.

I tillegg til prisene på bensin, matvarer, alkoholfrie drikkevarer, klær og skotøy, bidro prisene på audiovisuelt utstyr, teleutstyr og -tjenester, til å dempe veksten i 2001.

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) viste en årsvekst på 3,2 prosent, med andre ord trakk avgiftsendringene i sum årsveksten i KPI ned med 0,2 prosentpoeng. Dette skyldes blant annet halvert matmoms og reduserte bensinavgifter. Økningen av den generelle momssatsen og økte elektrisitetsavgifter ved årsskiftet trakk i motsatt retning. KPI-JAE steg med 2,6 prosent i 2001.

Prisendring fra november til desember: Konsumprisene opp 0,2 prosent

Økte husleier var hovedårsaken til oppgangen i KPI fra november til desember. Betalt og beregnet husleie steg med henholdsvis 0,7 og 1,1 prosent. Prisoppgangen ble registrert på leiemarkedet mens husleiene for andelsboliger var uendret. Elektrisitetsprisene falt svakt i desember.

Prisene på transporttjenester steg med 1,4 prosent i desember, og medvirket dermed også til økte konsumpriser. Billettprisene på flyreiser viste en oppgang på 3,4 prosent. Økningen er begrunnet med økte forsikringskrav. Det ble også registrert en oppgang i drosjetakstene i denne perioden. Bensinprisene falt med 1,2 prosent og hadde dermed en dempende effekt på veksten i konsumprisene i desember.

Prisene på matvarer steg med 0,5 prosent fra november til desember. Oppgangen skyldes blant annet sesongmessig prisøkning på friske grønnsaker.

Endringer i 12-månedersveksten

12-månedersveksten i KPI steg fra 1,8 prosent i november til 2,1 prosent i desember. Denne oppgangen skyldes hovedsakelig prisutviklingen innenfor gruppen transport og husleier. Prisene på transporttjenester steg med 1,4 prosent i desember 2001 mens prisene var uendret i desember 2000. I tillegg viste bensinprisene en klart svakere nedgang i desember 2001 sammenlignet med tilsvarende periode i 2000 da prisene falt med 4,0 prosent. Både betalt og beregnet husleie steg i desember 2001 mens det ikke ble registrert husleieøkning i desember 2000. Mindre prisnedgang på audiovisuelt utstyr i desember 2001 enn i desember 2000 bidro også til oppgangen. I motsatt retning medvirket prisutviklingen på klær til å dempe oppgangen i 12-månedersendringen i desember.

12-månedersveksten i KPI-JA steg fra 2,5 i november til 2,7 prosent i desember. KPI-JAE økte med 2,7 prosent, som også er 0,2 prosentpoeng opp fra november.