Konsumprisindeksen, 15. desember 2002

Fra 15. november til 15. desember 2002 steg konsumprisene med 0,8 prosent. De siste 12 måneder (desember 2001-desember 2002) økte KPI med 2,8 prosent. KPI var 111,9 (1998=100) i desember 2002, mot 108,9 i desember 2001. KPI var i gjennomsnitt 110,1 i 2002.

Årsvekst 2002: Lavere klespriser og avgiftsreduksjoner

KPI steg med 1,3 prosent fra 2001 til 2002. Dette er den laveste årsveksten siden 1996. 12-månedersveksten var på sitt laveste i mai og juni 2002 med 0,4 prosent. Spesielt prisene på klær bidro til å dempe konsumprisveksten fra 2001 til 2002, med en gjennomsnittlig nedgang på 6,2 prosent. Med dette prisfallet fortsetter den nedadgående trenden siden 1995. Prisene på skotøy falt langt svakere enn klesprisene, med 1,7 prosent. Samlet gikk prisene på klær og skotøy ned med 5,5 prosent i 2002. Prisene på dameklær viste en sterkere nedgang enn prisene på herre- og barneklær.

Bensinprisene medvirket også til den lave årsveksten i 2002 med en samlet nedgang på 3,8 prosent.

I januar 2002 steg bensinprisene med 3,4 prosent blant annet på grunn av inflasjonsjusterte avgifter fra 1. januar og bortfall av frakttilskudd på bensin. Prisene fortsatte å stige fram til april da den høyeste vekstraten på 5,2 prosent ble registrert. I de påfølgende månedene og ut året viste bensinprisene svinginger som i hovedsak kan knyttes opp mot endringene i råoljeprisen.

Elektrisitetsprisene, inkludert nettleie, falt samlet med 1,5 prosent fra 2001 til 2002, og en viktig årsak var reduksjonen i forbruksavgiften som ved årsskiftet 2001/2002 ble redusert med 2 øre/kWh. I motsetning til 2001 viste elektrisitetsprisene i første halvdel av 2002 et noe mer normalt sesongforløp, med prisfall på vårparten. Fra og med august begynte prisene å stige, og i årets fire siste måneder ble det registrert langt kraftigere prishopp sammenlignet med tidligere år. I løpet av siste halvår 2002 steg elektrisitetsprisene samlet med 47,1 prosent. KPI eksklusive elektrisitet steg med 1,3 prosent i 2002 mens KPI uten energivarer (KPI-JE) steg med 1,6 prosent.

Priser på flyreiser falt med 3,1 prosent i 2002 grunnet bortfall av passasjeravgiften på flygninger fra 1. april. Sammen med prisene på energiprodukter hadde også dette en dempende effekt på veksten i konsumprisene.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt i gjennomsnitt med 1,7 prosent fra 2001 til 2002 som et resultat av momsreduksjonen fra 1. juli 2001. Samlet sett falt også prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk. Prisene på alkoholholdige drikkevarer falt med 3,5 prosent, noe som skyldtes avgiftsreduksjoner ved nyttår. Alkoholavgiften på brennevin gikk ned med 15 prosent, mens avgiften på vin og øl ble redusert med 5 prosent. Tobakksprisene derimot steg samlet med 2,9 prosent.

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) viste en årsvekst på 2,2 prosent. Avgiftsreduksjoner trakk dermed KPI ned med 0,9 prosentpoeng. Dette skyldtes blant annet halvering av matmoms i 2001, reduserte elektrisitets- og alkoholavgifter og bortfall av passasjeravgift på flygninger i 2002. KPI-JAE steg med 2,3 prosent i 2002.

Det viktigste tilskuddet til prisveksten i 2002 kom fra gruppen bolig, lys og brensel som samlet steg med 3,7 prosent. Det var særlig høyere husleier som bidro til å trekke opp prisveksten. Beregnet husleie og betalt husleie steg med henholdsvis 4,9 og 4,4 prosent. Priser på tjenester for vedlikehold og reparasjon av bolig økte med 4,4 prosent og bidro dermed til å heve boutgiftene ytterligere.

Priser på en rekke tjenester som blant annet utgifter til utdanning, hotell- og restauranttjenester og en rekke tjenester knyttet til helsepleie steg kraftigere enn den gjennomsnittlige årsveksten i 2002. Utgifter til forsikringspremier viste også en klar oppgang med 6,2 prosent.

Prisendring fra november til desember: Konsumprisene opp 0,8 prosent

Elektrisitetsprisene, inkludert nettleie, steg videre fra november til desember med hele 18,4 prosent. Elektrisitetsprisene alene bidro med i overkant av 0,6 prosentpoeng til den totale månedsendringen i desember. Det ble kun registrert en oppgang i kraftprisene. Den sterke prisøkningen må blant annet ses i sammenheng med lave nedbørsmengder. Prisoppgangen i desember i år er langt kraftigere enn samme periode tidligere år. Beregnet og betalt husleie økte marginalt med respektive 0,3 og 0,2 prosent.

Det ble registrert en svak prisoppgang på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 0,2 prosent. Det var blant annet prisene på friske grønnsaker som viste en økning, mens prisene på frukt falt.

Prisene på transporttjenester steg svakt i desember. Det ble registrert en økning i drosjetakstene siden forrige måling i desember 2001. Billettprisene på flyreiser viste en marginal oppgang.

Prisene på skotøy trakk i motsatt retning med en nedgang på 1,4 prosent i desember.

12-månedersveksten: Elektrisitetsprisene trakk veksten opp

Fra desember 2001 til desember 2002 steg konsumprisene med 2,8 prosent. Prisutviklingen på elektrisitet var en av de viktigste forklaringsfaktorene bak 12-månedersveksten. I løpet av perioden steg prisene på elektrisitet, inkludert nettleie, med 27,8 prosent. Beregnet og betalt husleie økte med henholdsvis 3,5 og 3,6 prosent fra desember 2001 til desember 2002. Andre faktorer som bidro til veksten i konsumprisene de siste 12 måneder var prisene på bensin og matvarer med en økning på respektive 7,8 og 3,1 prosent. KPI-JE steg med 1,5 prosent siste 12 måneder. Prisene på energivarer totalt trakk dermed KPI opp med 1,3 prosentpoeng. I tillegg var det registrert en økning i utgifter til forsikring og personlig pleie samt en prisoppgang på blant annet restauranttjenester og tjenester knyttet til helsepleie.

12-månedersveksten i KPI gikk fra 2,1 prosent i november til 2,8 prosent i desember. Oppgangen kan i all hovedsak forklares med prisutviklingen på elektrisitet. Elektrisitetsprisene steg, som nevnt ovenfor, med 18,4 prosent fra november til desember 2002 sammenlignet med en nedgang på 0,3 prosent på samme tid året før. Prisutviklingen på bensin bidro også til veksten i konsumprisene. Bensinprisene sank med 1,2 prosent fra november til desember 2001, mens de var uendret i samme periode i 2002. Klesprisene gikk ned med 0,8 prosent fra november til desember 2001 mot 0,1 prosent året etter. Den viktigste enkeltfaktoren som bidro i motsatt retning, var beregnet husleie. Fra november til desember 2002 steg beregnet husleie med 0,3 prosent, mens de på samme tid året før økte med 1,1 prosent.

KPI-JAE gikk fra 2,0 prosent i november til 1,8 prosent i desember. 12-månedersveksten i KPI-JA var 3,1 prosent i desember, opp fra 2,5 prosent i november. Reduksjoner i avgiftene samlet sett trakk dermed KPI ned med 0,3 prosentpoeng.

Prisindeks for detaljhandel har inntil nå blitt publisert samtidig med konsumprisindeksen. Som en konsekvens av omlegging til en ny beregningsmetode vil Statistisk sentralbyrå inntil videre ikke publisere prisindeks for detaljhandel, verken som totalindeks eller brutt ned på enkeltnæringer eller grupper av næringer i forbindelse med publiseringen av konsumprisindeksen. Mer om disse endringene