Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Konsumprisene svakt ned
Konsumprisindeksen (KPI) gikk ned med 0,2 prosent fra desember 2004 til januar 2005. Nedgangen skyldes i all hovedsak sesongmessig prisfall på klær, skotøy og møbler. Avgiftsendringene fra nyttår trekker derimot samlet sett KPI opp med 0,5 prosentpoeng.
Ingen regnefeil i KPI
Det er ingen feil med konsumprisindeksen (KPI) Derfor har ikke Statistisk sentralbyrå noen planer om å endre måten denne indeksen blir beregnet på.
(17.02.2005)
|
KPI var 113,6 (1998=100) per januar 2005 mot 112,4 på samme tid i fjor, en oppgang på 1,1 prosent, det samme som i desember. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,7 prosent i januar, ned fra 1,0 prosent i desember.
Prisnedgang på klær og skotøy fra desember til januar
KPI falt med 0,2 prosent fra desember 2004 til januar 2005. Få, men tunge konsumgrupper bidro til nedgangen, mens langt flere trakk i motsatt retning. Det var i all hovedsak en sesongmessig prisnedgang på klær, skotøy og møbler som trakk KPI ned. Prisene på klær og skotøy gikk samlet ned 10,4 prosent, mens prisene på møbler falt noe mindre.
Komponenter innenfor gruppen transport, særlig bil- og bensinprisene samt prisene på enkelte transporttjenester, medvirket til å trekke KPI opp fra desember til januar. Prisene på biler steg med 1,2 prosent, mens bensinprisene gikk opp med 1,3 prosent. Prisoppgangen på biler kan i stor grad forklares med en økning i de fleste særavgifter tilknyttet kjøp av biler på om lag 2,2 prosent.
Husleier bidro også til å trekke KPI opp med en økning på 0,5 prosent. I samme retning trakk prisene på en rekke tjenester, som blant annet tjenester knyttet til kultur og fritid, tannleger og skjønnhetspleie samt skolefritidsordningen.
KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) gikk ned med 0,7 prosent fra desember til januar. Avgiftsendringer trekker dermed totalt sett KPI opp med 0,5 prosentpoeng. Fra 1. januar 2005 er den generelle merverdiavgiftssatsen økt fra 24 til 25 prosent, mens den lave satsen steg fra 6 til 7 prosent. Samtidig har det vært en oppgang i en rekke særavgifter. I motsatt retning trekker merverdiavgiften på næringsmidler som er redusert fra 12 til 11 prosent.
Gruppen transport trekker KPI opp
KPI steg med 1,1 prosent fra januar 2004 til januar 2005. Det klart største bidraget til tolvmånedersveksten i januar kommer fra transportsektoren. Av enkeltbidrag er bensinprisene den viktigste komponenten med en oppgang på 8,2 prosent, etterfulgt av biler med en langt mer beskjeden prisoppgang. Prisene på en rekke transporttjenester samt reservedeler og tilbehør medvirket også til veksten i KPI.
Betalt og beregnet husleie økte med respektive 2,3 og 2,2 prosent fra januar 2004 til januar 2005, og medvirket til å trekke KPI opp. Det samme gjorde prisene på produkter til vedlikehold og reparasjon av bolig.
Det ble også registrert prisøkninger på en rekke tjenester som blant annet tjenester knyttet til kultur og fritid, helse-, forsikrings- og restauranttjenester.
Med en prisnedgang på 10,0 prosent fra januar 2004 til januar 2005 medvirket elektrisitetsprisene til å dempe veksten i KPI de siste tolv måneder. Det samme gjorde prisene på klær og skotøy med en samlet nedgang på 4,0 prosent. Også audiovisuelt utstyr trakk KPI ned med et prisfall på 7,8 prosent siste tolv måneder.
Nye tabeller
Fra og med publiseringen av januarindeksen 10. februar 2005 er det foretatt endringer i tabellene. Dette innebærer blant annet færre tabeller, men tallene er tilgjengelige i Statistikkbanken.
Konsumprisindeksen. 1998=100 |
Vekter | Indeks | Endring i prosent | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
August 2004-
juli 2005 |
Januar 2005 |
Desember 2004-
januar 2005 |
Januar 2004-
januar 2005 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI totalindeks | 1 000,0 | 113,6 | -0,2 | 1,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer | 116,0 | 106,6 | 0,1 | 1,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alkoholdrikker og tobakk | 29,4 | 126,8 | 1,9 | 3,4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Klær og skotøy | 59,8 | 68,0 | -10,4 | -4,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bolig, lys og brensel | 258,0 | 131,1 | 0,3 | 0,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Møbler og husholdningsartikler mv. | 71,8 | 97,9 | -1,7 | -2,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Helsepleie | 27,7 | 128,3 | 0,9 | 2,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transport | 175,2 | 118,1 | 1,5 | 4,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Post og teletjenester | 24,9 | 80,5 | -1,9 | -4,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kultur og fritid | 126,6 | 106,4 | 0,7 | 0,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utdanning | 3,2 | 142,3 | - | 0,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hotell- og restauranttjenester | 38,5 | 123,8 | 0,7 | 1,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre varer og tjenester | 68,9 | 121,4 | 0,8 | 1,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI-JE | 111,2 | -0,3 | 1,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI-JA | 111,2 | -0,7 | 0,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI-JAE | 108,8 | -0,7 | 0,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Konsumprisindeksen
E-post: konsumprisindeksen@ssb.no
tlf.: 62 88 56 34
-
Camilla Rochlenge
E-post: camilla.rochlenge@ssb.no
tlf.: 40 90 23 72
-
Kjersti Nyborg Hov
E-post: kjersti.nyborg.hov@ssb.no
tlf.: 40 90 23 63
-
Gunnar Larsson
E-post: gunnar.larsson@ssb.no
tlf.: 40 90 26 79
-
Trym Kristian Økland
E-post: trym.okland@ssb.no
tlf.: 46 81 09 15