Konsumprisindeksen, 15. januar 2006

Konsumprisindeksen var 115,6 (1998=100, dvs. referanseåret) per januar 2006 mot 113,6 i januar 2005, noe som tilsvarer en oppgang på 1,8 prosent de siste tolv måneder. Med dette har tolvmånedersveksten vært uendret siden oktober i fjor.

Fall i KPI fra desember 2005 til januar 2006

KPI falt med 0,3 prosent fra desember 2005 til januar 2006. Sesongsalg med tilbudspriser på klær og skotøy i januar var den viktigste faktoren bak nedgangen. Gruppen viste en samlet nedgang på 8,9 prosent, hvorav klesprisene falt med 9,6 prosent. Det ble også registrert prisnedgang på møbler og boligtekstiler.

I januar 2006 ble det innført nye maksimalsatser for foreldrebetaling i barnehagene. Dette førte til et fall i de kommunale barnehagesatsene med 15,8 prosent, mens de private barnehagene reduserte foreldrebetalingen med 11,4 prosent¹. Se barnehageartikkelen " Egenbetaling i barnehager. Endringstall, januar 2006 ". Bidraget fra gruppen sosiale omsorgstjenester var på 0,14 prosentpoeng til nedgangen i konsumprisene, der fallet i barnehagesatsene i all hovedsak sto for dette.

Bensinprisene steg med 3,6 prosent fra desember til januar, mens husleie for leietakere og beregnet husleie for selveiere gikk opp med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosent i samme periode. Det ble også registrert prisoppgang på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, biler samt høyere egenbetalinger på helsetjenester.

Fra 1. januar 2006 steg merverdiavgiften på næringsmidler fra 11 til 13 prosent, og den lave merverdisatsen steg fra 7 til 8 prosent. Det har i tillegg vært en oppgang i de fleste særavgifter på om lag 1,8 prosent. Avgiftsendringer trakk isolert sett KPI opp med 0,4 prosentpoeng.

Energivarer trakk opp KPI siste tolv måneder

KPI steg med 1,8 prosent fra januar 2005 til januar 2006 og har dermed vært uendret siden oktober 2005. Det største bidraget til tolvmånedersveksten i januar kom fra energivarene, der bensinprisene steg mest med 14,1 prosent mens prisene på elektrisitet økte med 6,7 prosent. KPI uten energivarer (KPI-JE) steg i samme periode med 1,1 prosent, det vil si at energivarene trakk opp KPI siste tolv måneder med 0,7 prosentpoeng.

Husleie for leietakere og beregnet husleie for selveiere steg med henholdsvis 2,4 og 2,3 prosent fra januar 2005 til januar 2006.

Det ble også registrert økte priser på en rekke tjenester. Helsetjenestene viste en kraftig prisoppgang på 8,4 prosent, etterfulgt av økte priser på tjenester knyttet til kultur og fritid, hotelltjenester og transporttjenester.

Med en samlet prisnedgang på 8,0 prosent var audiovisuelt utstyr den komponenten som bidro mest til å dempe konsumprisveksten de siste tolv måneder. Med en betydelig prisnedgang i barnehagesatsene i januar i år medvirket også de til å trekke ned KPI. Det samme gjorde prisene på klær og skotøy med et samlet fall på 2,2 prosent siden januar i fjor.

Fall i tolvmånedersveksten i KPI-JAE

Tolvmånedersveksten i KPI var uendret på 1,8 prosent fra desember til januar, mens tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt med 0,1 prosentpoeng og var dermed på 0,8 prosent i januar. Det var i hovedsak barnehagesatsene som bidro til å trekke ned prisveksten på tolvmånedersbasis. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) var 1,5 prosent i januar, uendret fra desember.

¹Endringer i foreldrebetalingen i barnehager har tidligere vært tatt inn i KPI i februar (og august) hvert år, mens den faktiske endringen har skjedd i januar (og august). Fra 2006 er dette endret og endringer i foreldrebetalingen tas inn i januar.