Konsumprisindeksen, 15. april 2006

I et intervju gjennomført av TDN Finans av en rekke økonomer i forkant av publiseringen av konsumprisindeksen (KPI) for mars, ble det blant annet hevdet at "Norske KPI-tall er svært volatile og blant de mest volatile i den vestlige verden" (publisert på www.dn.no 5. april 2006). En kort analyse foretatt av Statistisk sentralbyrå viser at Norge ikke skiller seg ut i den ene eller den andre retningen når det gjelder graden av svingninger i månedsendringene.

Resultatene vil selvfølgelig avhenge av hvilke indeksserier som ligger til grunn for sammenligningene, hvilke tidsperioder man har tatt utgangspunkt i og ikke minst hva som er benyttet som et mål på volatiliteten. Statistisk sentralbyrå har sammenlignet volatiliteten, eller fluktuasjonene, i den norske konsumprisindeksen med andre europeiske konsumprisindekser. Utgangspunktet for sammenligningene er den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), der formålet er internasjonale sammenligninger av prisutviklingen. Hovedforskjellen mellom KPI og HKPI er at selveiernes bokostnader er utelatt fra HKPI. I denne analysen er volatiliteten målt ved standardavviket til månedsendringene, som sier noe om spredningen i månedsendingene i forhold til gjennomsnittet. Det er ikke benyttet vekter i beregningene, hvilket betyr at alle observasjonene teller like mye.

En sammenligning av standardavviket til månedsendringene til HKPI totalindeks de siste ti årene mellom Danmark, Nederland, Finland, Sverige, UK og Norge viser at Norge ikke skiller seg ut i den ene eller den andre retningen. Ser man hele perioden under ett har Nederland høyest standardavvik, etterfulgt av Sverige og deretter Norge. I den andre enden finner man Danmark, Finland og Storbritannia med tilnærmet samme standardavvik. Dette bildet endrer seg ikke vesentlig dersom man ser på standardavviket til månedsendringene de siste fem årene. Helt generelt øker standardavviket noe over enn femårsperiode sammenlignet med enn tiårsperiode, med unntak av standardavviket til HKPI for Storbritannia.

Bryter man dette ned på konsumgruppenivå og ser på Norge isolert, de siste ti årene, er standardavviket klart høyest for klær og skotøy, etterfulgt av bolig, lys og brensel og alkoholholdige drikkevarer og tobakk. I tillegg til å ha et relativt høyt standardavvik er bolig, lys og brensel den konsumgruppen som har størst forbruksandel og får dermed stor betydning for svingningene i totalindeksen. Standardavviket til gruppen kan i stor grad forklares med til tider svært store svingninger i elektrisitetsprisene. Minst standardavvik har konsumgruppen kultur og fritid. Ut i fra et femårsperspektiv endrer ikke bildet seg vesentlig, men i de fleste tilfellene øker standardavviket til konsumgruppene, med unntak av standardavviket til alkoholholdige drikkevarer og tobakk, post- og teletjenester og transport.

Ettersom elektrisitetsprisene har vært preget av store svingninger og dermed har vært en viktig årsak til svingningene i HKPI for Norge, er det nærliggende å også sammenligne HKPI uten energivarer for de ulike landene. En slik sammenligning kan si noe hvor stor betydning energiprisene har for totalindeksen i Norge i forhold til de andre landene. Her har vi tatt utgangspunkt i Eurostat sine beregninger av HKPI uten energivarer, i tillegg til andre indikatorer som HKPI uten energi, mat, alkohol og tobakk og HKPI uten energivarer og matvarer med sesongmønster. En sammenligning av HKPI uten energivarer med HKPI totalindeks viser at standardavviket til Norge reduseres mest i forhold til de andre landene, hvilket betyr at energiprisene har hatt større betydning for standardavviket i HKPI for Norge enn for de andre landene. Ser man kun på HKPI uten energivarer har Finland det laveste standardavviket etterfulgt av Norge. Nederland har derimot det høyeste standardavviket for alle indikatorene.

Sett i et femårsperspektiv har Norge også et lavere standardavvik for HKPI uten energivarer sammenlignet med HKPI totalindeks, og bildet er generelt relativt likt sammenlignet med et tiårsperspektiv som beskrevet ovenfor. Derimot har Storbritannia det laveste standardavviket de siste fem årene.

For å si noe om trenden i standardavviket til HKPI for Norge og hvorvidt standardavviket har vært tiltakende eller avtakende, har vi tatt utgangspunkt i et tolvmåneders glidende standardavvik til månedsendringene, se figur 3.

Figur 2 viser at standardavviket til HKPI totalindeks var relativt stabilt de første fire årene, men gjorde deretter et hopp i juli 2001, som i stor grad kan forklares med halveringen av merverdiavgiften på næringsmidler. Denne effekten fases ut etter endt tolvmånedersperiode noe som fører droppet i standardavviket for totalindeksen i juli 2002. Blant annet som en følge av en kraftig økning i elektrisitetsprisene i januar 2003 gjør standardavviket til HKPI et nytt hopp. Standardavviket til totalindeksen er deretter tiltakende frem til juli 2003, og flater noe ut før det faller i januar 2004. Fallet kan i stor grad forklares med en utfasing av effekten fra det kraftige hoppet i elektrisitetsprisene i samme periode året før. Standardavviket er avtakende frem til juli 2004, for deretter å være jevnt tiltakende frem til februar 2006. Standardavviket til HKPI totalindeks ligger per februar 2006 kun noe høyere enn i januar 1997, og har generelt vært preget av midlertidige forstyrrelser.

Ser man derimot på tolvmåneders glidende standardavvik for de andre indikatorene; HKPI uten energivarer, HKPI uten energi, mat, alkohol og tobakk og HKPI uten energivarer og matvarer med sesongmønster er disse preget av langt mindre svingninger. Selv om standardavviket ligger noe høyere i slutten enn i begynnelsen av perioden, er det vanskelig å se en klar tiltakende trend ¹ .

På bakgrunn av denne korte analysen kan vi konkludere med at den norske konsumprisindeksen ikke skiller seg spesielt ut sammenlignet med våre nærmeste naboer med hensyn til volatilitet målt ved standardavviket til HKPI. Dette gjør seg gjeldende både i et femårs- og et tiårsperspektiv. Konsumgrupper som er preget av relativt store svingninger og som dermed kan karakteriseres som de mest volatile i HKPI for Norge i løpet av de siste ti årene, er klær og skotøy, bolig, lys og brensel og alkoholholdige drikkevarer og tobakk. I løpet av de siste ti årene har endringene i standardavviket, målt ved tolvmåneders glidende standardavvik til månedsendringene, vært preget av midlertidige forstyrrelser og det er vanskelig å indikere noen klar tiltakende trend.