Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Økte priser på energivarer
Konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,9 prosent fra mars til april 2006. Prisoppgangen skyldes i hovedsak økte priser på elektrisitet og bensin. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har steget med 0,8 prosent fra april 2005 til april 2006, ned fra 0,9 prosent i mars.
Konsumprisindeksen var 117,9 (1998=100, dvs. referanseåret) per april 2006 mot 114,8 i april 2005. Det tilsvarer en oppgang på 2,7 prosent siste tolv måneder, opp 0,3 prosentpoeng fra mars.
Mars til april 2006: Økte elektrisitets- og bensinpriser
Elektrisitetsprisene steg med hele 8,9 prosent i april og har med det hatt en sammenhengende oppgang i 2006. Også prisene på bensin gikk klart opp i april med 4,6 prosent i gjennomsnitt. Prisene på energivarene står samlet sett for over halvparten av bidraget til KPI-veksten i april.
Prisene på klær bidro også til å trekke opp veksten i KPI med en økning på 1,7 prosent. Til tross for prisøkninger de tre siste månedene, ligger klesprisene fortsatt under desembernivået. Prisene på skotøy gikk samlet opp 1,3 prosent.
En rekke produkter og tjenester knyttet til kultur og fritid, slik som båter og båtutstyr, aviser og tidsskrifter i tillegg til sports- og fritidstjenester, viste også prisoppgang fra forrige måling.
Det ble også registrert økte priser på posttjenester i april.
Energivarer trekker opp KPI siste tolv måneder
KPI har steget med 2,7 prosent fra april 2005 til april 2006. Energivarene utgjør også på tolvmånedersbasis hovedkomponenten til veksten i KPI. Elektrisitetsprisene ligger i april hele 35,8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Kraftprisene har vist en særdeles kraftig prisstigning, mens prisene på nettleie har gått noe ned i samme periode. Bensinprisene har på samme tid steget med 9,2 prosent. KPI uten energivarer (KPI-JE) har økt med 1,1 prosent fra april 2005 til april 2006.
Prisene har også steget på en rekke tjenester. Helsetjenestene har hatt en kraftig prisoppgang på 8,4 prosent. Det er også blitt registrert høyere priser på tjenester knyttet til kultur og fritid samt hotelltjenester.
Prisene på audiovisuelt utstyr og sosiale omsorgstjenester har falt med henholdsvis 8,4 og 11,3 prosent siste tolv måneder og medvirker således til å dempe veksten i KPI.
Tolvmånedersveksten i KPI opp
Tolvmånedersveksten i KPI steg fra 2,4 prosent i mars til 2,7 prosent i april. I all hovedsak er det utviklingen i elektrisitetsprisene som forklarer denne oppgangen. Elektrisitetsprisene steg i april med 8,9 prosent mot tilnærmet nullendring i april i fjor. Priser på matvarer samt aviser og tidsskrifter medvirket også til denne utviklingen, men i betydelig mindre grad.
Utviklingen i husleiene og bensinprisene bidro til å dempe økningen i tolvmånedersveksten.
KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) var 2,6 prosent i april, en oppgang i tolvmånedersveksten på 0,4 prosentpoeng fra mars. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var på 0,8 prosent, og falt ned 0,1 prosentpoeng fra forrige måned.
Statistisk sentralbyrå har foretatt en analyse av volatiliteten til norsk KPI sammenlignet med andre europeiske land: Norsk konsumprisindeks - utpreget volatil?
Konsumprisindeksen. 1998=100 |
Vekter | Indeks | Endring i prosent | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
August 2005- juli 2006 | April 2006 | Mars 2006- april 2006 | April 2005- april 2006 | Januar-april 2005- januar-april 2006 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI totalindeks | 1 000,0 | 117,9 | 0,9 | 2,7 | 2,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer | 117,4 | 109,1 | 0,3 | 1,0 | 1,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alkoholdrikker og tobakk | 29,9 | 128,5 | 0,1 | 1,7 | 1,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Klær og skotøy | 59,2 | 70,0 | 1,7 | -2,1 | -1,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bolig, lys og brensel | 260,2 | 140,3 | 1,7 | 7,3 | 5,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Møbler og husholdningsartikler mv. | 69,6 | 98,7 | -0,1 | -1,6 | -1,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Helsepleie | 28,1 | 133,6 | -0,2 | 3,7 | 4,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transport | 173,1 | 124,7 | 1,0 | 3,3 | 3,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Post- og teletjenester | 27,3 | 85,9 | 1,4 | 6,3 | 5,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kultur og fritid | 124,5 | 107,4 | 0,6 | 0,6 | 0,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utdanning | 3,2 | 145,5 | - | 2,2 | 2,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hotell- og restauranttjenester | 38,6 | 127,3 | 0,1 | 2,5 | 2,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre varer og tjenester | 68,9 | 120,5 | -0,1 | -1,3 | -1,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI-JE | 113,6 | 0,4 | 1,1 | 1,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI-JA | 115,3 | 0,9 | 2,6 | 2,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
KPI-JAE | 110,9 | 0,3 | 0,8 | 0,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Norsk konsumprisindeks - utpreget volatil?Åpne og lesLukk
I et intervju gjennomført av TDN Finans av en rekke økonomer i forkant av publiseringen av konsumprisindeksen (KPI) for mars, ble det blant annet hevdet at "Norske KPI-tall er svært volatile og blant de mest volatile i den vestlige verden" (publisert på www.dn.no 5. april 2006). En kort analyse foretatt av Statistisk sentralbyrå viser at Norge ikke skiller seg ut i den ene eller den andre retningen når det gjelder graden av svingninger i månedsendringene.
Resultatene vil selvfølgelig avhenge av hvilke indeksserier som ligger til grunn for sammenligningene, hvilke tidsperioder man har tatt utgangspunkt i og ikke minst hva som er benyttet som et mål på volatiliteten. Statistisk sentralbyrå har sammenlignet volatiliteten, eller fluktuasjonene, i den norske konsumprisindeksen med andre europeiske konsumprisindekser. Utgangspunktet for sammenligningene er den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), der formålet er internasjonale sammenligninger av prisutviklingen. Hovedforskjellen mellom KPI og HKPI er at selveiernes bokostnader er utelatt fra HKPI. I denne analysen er volatiliteten målt ved standardavviket til månedsendringene, som sier noe om spredningen i månedsendingene i forhold til gjennomsnittet. Det er ikke benyttet vekter i beregningene, hvilket betyr at alle observasjonene teller like mye.
En sammenligning av standardavviket til månedsendringene til HKPI totalindeks de siste ti årene mellom Danmark, Nederland, Finland, Sverige, UK og Norge viser at Norge ikke skiller seg ut i den ene eller den andre retningen. Ser man hele perioden under ett har Nederland høyest standardavvik, etterfulgt av Sverige og deretter Norge. I den andre enden finner man Danmark, Finland og Storbritannia med tilnærmet samme standardavvik. Dette bildet endrer seg ikke vesentlig dersom man ser på standardavviket til månedsendringene de siste fem årene. Helt generelt øker standardavviket noe over enn femårsperiode sammenlignet med enn tiårsperiode, med unntak av standardavviket til HKPI for Storbritannia.
Bryter man dette ned på konsumgruppenivå og ser på Norge isolert, de siste ti årene, er standardavviket klart høyest for klær og skotøy, etterfulgt av bolig, lys og brensel og alkoholholdige drikkevarer og tobakk. I tillegg til å ha et relativt høyt standardavvik er bolig, lys og brensel den konsumgruppen som har størst forbruksandel og får dermed stor betydning for svingningene i totalindeksen. Standardavviket til gruppen kan i stor grad forklares med til tider svært store svingninger i elektrisitetsprisene. Minst standardavvik har konsumgruppen kultur og fritid. Ut i fra et femårsperspektiv endrer ikke bildet seg vesentlig, men i de fleste tilfellene øker standardavviket til konsumgruppene, med unntak av standardavviket til alkoholholdige drikkevarer og tobakk, post- og teletjenester og transport.
Ettersom elektrisitetsprisene har vært preget av store svingninger og dermed har vært en viktig årsak til svingningene i HKPI for Norge, er det nærliggende å også sammenligne HKPI uten energivarer for de ulike landene. En slik sammenligning kan si noe hvor stor betydning energiprisene har for totalindeksen i Norge i forhold til de andre landene. Her har vi tatt utgangspunkt i Eurostat sine beregninger av HKPI uten energivarer, i tillegg til andre indikatorer som HKPI uten energi, mat, alkohol og tobakk og HKPI uten energivarer og matvarer med sesongmønster. En sammenligning av HKPI uten energivarer med HKPI totalindeks viser at standardavviket til Norge reduseres mest i forhold til de andre landene, hvilket betyr at energiprisene har hatt større betydning for standardavviket i HKPI for Norge enn for de andre landene. Ser man kun på HKPI uten energivarer har Finland det laveste standardavviket etterfulgt av Norge. Nederland har derimot det høyeste standardavviket for alle indikatorene.
Sett i et femårsperspektiv har Norge også et lavere standardavvik for HKPI uten energivarer sammenlignet med HKPI totalindeks, og bildet er generelt relativt likt sammenlignet med et tiårsperspektiv som beskrevet ovenfor. Derimot har Storbritannia det laveste standardavviket de siste fem årene.
For å si noe om trenden i standardavviket til HKPI for Norge og hvorvidt standardavviket har vært tiltakende eller avtakende, har vi tatt utgangspunkt i et tolvmåneders glidende standardavvik til månedsendringene, se figur 3.
Figur 2 viser at standardavviket til HKPI totalindeks var relativt stabilt de første fire årene, men gjorde deretter et hopp i juli 2001, som i stor grad kan forklares med halveringen av merverdiavgiften på næringsmidler. Denne effekten fases ut etter endt tolvmånedersperiode noe som fører droppet i standardavviket for totalindeksen i juli 2002. Blant annet som en følge av en kraftig økning i elektrisitetsprisene i januar 2003 gjør standardavviket til HKPI et nytt hopp. Standardavviket til totalindeksen er deretter tiltakende frem til juli 2003, og flater noe ut før det faller i januar 2004. Fallet kan i stor grad forklares med en utfasing av effekten fra det kraftige hoppet i elektrisitetsprisene i samme periode året før. Standardavviket er avtakende frem til juli 2004, for deretter å være jevnt tiltakende frem til februar 2006. Standardavviket til HKPI totalindeks ligger per februar 2006 kun noe høyere enn i januar 1997, og har generelt vært preget av midlertidige forstyrrelser.
Ser man derimot på tolvmåneders glidende standardavvik for de andre indikatorene; HKPI uten energivarer, HKPI uten energi, mat, alkohol og tobakk og HKPI uten energivarer og matvarer med sesongmønster er disse preget av langt mindre svingninger. Selv om standardavviket ligger noe høyere i slutten enn i begynnelsen av perioden, er det vanskelig å se en klar tiltakende trend 1 .
På bakgrunn av denne korte analysen kan vi konkludere med at den norske konsumprisindeksen ikke skiller seg spesielt ut sammenlignet med våre nærmeste naboer med hensyn til volatilitet målt ved standardavviket til HKPI. Dette gjør seg gjeldende både i et femårs- og et tiårsperspektiv. Konsumgrupper som er preget av relativt store svingninger og som dermed kan karakteriseres som de mest volatile i HKPI for Norge i løpet av de siste ti årene, er klær og skotøy, bolig, lys og brensel og alkoholholdige drikkevarer og tobakk. I løpet av de siste ti årene har endringene i standardavviket, målt ved tolvmåneders glidende standardavvik til månedsendringene, vært preget av midlertidige forstyrrelser og det er vanskelig å indikere noen klar tiltakende trend.
1 | Dette vil imidlertid avhenge av hvilken indikator man ser på. I Norges Bank sin Inflasjonsrapport 1/2006 viser en analyse av volatiliteten til KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) en tendens til økende variasjon. |
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Konsumprisindeksen
E-post: konsumprisindeksen@ssb.no
tlf.: 62 88 56 34
-
Camilla Rochlenge
E-post: camilla.rochlenge@ssb.no
tlf.: 40 90 23 72
-
Kjersti Nyborg Hov
E-post: kjersti.nyborg.hov@ssb.no
tlf.: 40 90 23 63
-
Gunnar Larsson
E-post: gunnar.larsson@ssb.no
tlf.: 40 90 26 79
-
Trym Kristian Økland
E-post: trym.okland@ssb.no
tlf.: 46 81 09 15