32404_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/arkiv
32404
Tilbudspriser på klær og skotøy
statistikk
2006-08-10T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
kpi, Konsumprisindeksen, KPI, inflasjon, prisutvikling, prisvekst, KPI-JAE, indeksregulering, deflasjon, deflator, varegrupper, tjenestegrupper, priskalkulator, indeksKonsumpriser, Forbruk, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
false

Konsumprisindeksen, 15. juli 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Tilbudspriser på klær og skotøy

Konsumprisindeksen (KPI) falt med 0,3 prosent fra juni til juli 2006. Nedgangen skyldes hovedsakelig tilbudspriser på klær og skotøy. Fra juli 2005 til juli 2006 steg KPI med 2,2 prosent, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var på 0,6 prosent i samme periode.

Konsumprisindeksen. Prosentvis endring fra samme måned året før

KPI var 117,4 (1998=100, dvs. referanseåret) per juli 2006 mot 114,9 på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en oppgang på 2,2 prosent, som er opp fra 2,1 prosent i juni. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 0,6 prosent i juli, ned fra 0,8 prosent i juni.

Prisfall på klær og skotøy i juli

KPI gikk ned med 0,3 prosent fra juni til juli, som i hovedsak skyldes sommersalg på klær og skotøy. Prisene på disse produktene gikk samlet ned med 6,2 prosent der klesprisene falt med 6,4 prosent og prisene på skotøy ble redusert med 4,3 prosent. Prisnedgangen var noe kraftigere enn på samme tid i fjor. Det ble også registrert tilbudspriser på hotellovernattinger som samlet falt med 8,1 prosent fra juni til juli.

Prisene på elektrisitet i KPI falt med 4,8 og 1,4 prosent i henholdsvis juni og juli. Det ble samtidig registrert oppgang i strømprisene i Produsentprisindeksen (PPI) i de tilsvarende månedene. Se Elektrisitet i KPI, PPI og PIF for mer informasjon. Prisene på bensin i KPI gikk i motsatt retning i juli - prisene viste en klar oppgang med 3,7 prosent.

Betalt husleie for leietakere steg med 0,3 prosent fra juni til juli mens beregnet husleie som er et mål på selveiernes bokostnader falt med 0,2 prosent. Fra og med august 2006 er det gjennomført endringer i husleiekomponenten i KPI. For mer informasjon, se Endringer i husleiekomponenten i KPI .

Prisvekst på energivarer siste tolv måneder

KPI har steget med 2,2 prosent fra juli 2005 til juli 2006. Det viktigste bidraget til tolvmånedersveksten kommer fortsatt fra energivarene. Elektrisitetsprisene inkl. nettleie og avgifter ligger hele 20,7 prosent over prisene på samme tid i fjor mens bensinprisene har vist en betydelig vekst på 11,1 prosent. KPI uten energivarer (KPI-JE) har steget med 1,0 prosent i tilsvarende periode.

Det har også blitt registrert økte priser på en rekke tjenester siste tolv måneder. Prisene på hotell- og helsetjenester har gått opp med henholdsvis 8,5 og 6,3 prosent. Det er også registrert prisoppgang på tjenester knyttet til kultur og fritid samt transport.

Det er klær som bidrar mest til å dempe konsumprisveksten siste tolv måneder med et gjennomsnittlig prisfall på 4,0 prosent. Prisene på audiovisuelt utstyr har gått ned 7,0 prosent og sammen med lavere barnehagesatser medvirker også de til å holde prisveksten nede.

Tolvmånedersvekst fra juni til juli - opp i KPI, ned i KPI-JAE

Tolvmånedersveksten i KPI gikk opp fra 2,1 prosent i juni til 2,2 prosent i juli. Oppgangen skyldes hovedsakelig prisutviklingen på elektrisitet som i juli i år gikk samlet ned med 1,4 prosent mot et fall på 4,4 prosent i juli i fjor. Prisutviklingen på klær og beregnet husleie for selveiere trakk i motsatt retning.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 0,8 prosent i juni, men falt til 0,6 prosent i juli. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) var uforandret fra juni til juli på 1,9 prosent.

Konsumprisindeksen. 1998=100
 
 VekterIndeksEndring i prosent
 August 2005-
juli 2006		Juli 2006Juni 2006-
juli 2006		Juli 2005-
juli 2006		Januar-juli 2005-
januar-juli 2006
 
KPI totalindeks1 000,0 117,4-0,32,22,3
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 117,4 110,40,31,11,1
Alkoholdrikker og tobakk29,9 129,50,52,21,7
Klær og skotøy59,264,8-6,2-4,0-2,0
Bolig, lys og brensel 260,2 138,4-0,35,05,3
Møbler og husholdningsartikler mv.69,698,4--1,2-1,4
Helsepleie28,1 133,90,12,83,9
Transport 173,1 126,61,03,93,8
Post og teletjenester27,383,7-2,11,73,8
Kultur og fritid 124,5 107,2-0,10,60,3
Utdanning3,2 145,5-2,22,2
Hotell- og restauranttjenester38,6 126,9-0,93,02,7
Andre varer og tjenester68,9 121,10,2-0,8-1,2
      
KPI-JE  113,3-0,41,01,1
KPI-JA  114,7-0,31,92,0
KPI-JAE  110,6-0,50,60,8
 

Elektrisitet i KPI, PPI og PIFÅpne og lesLukk

I etterkant av junipubliseringen av Konsumprisindeksen (KPI), Produsentprisindeksen (PPI) og Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) har det vært en viss oppmerksomhet rundt prisutviklingen på elektrisitet i disse indikatorene.

I juni og juli falt elektrisitetsprisene i KPI med henholdsvis 4,8 og 1,4 prosent, mens strømprisene i PPI og PIF steg med henholdsvis 11,7 og 11,1 prosent i juni og 9,4 og 9,0 prosent i juli. Det er flere faktorer som kan forklare forskjellene i disse forløpene.

Elektrisitet i KPI og PPI. Prosent

 

Det er først og fremst ulike produkter som måles i de respektive indeksene. I KPI er det standard variabel kraftpris for private husholdninger som følges. PPI/PIF bruker spotpris fra NordPool og legger til en fastprisdel som er beregnet ut i fra fjorårets priser og volumandeler. Fjorårets priser og volumandeler blir tatt fra SSBs elektrisitetsstatistikk. Fordeling av volumandelene mellom fastpris og spotpris er ikke helt samsvarende på import, eksport og hjemmemarked. Dermed blir utviklingen ikke helt den samme på de forskjellige markedene, jevnfør forskjell PPI/PIF. I KPI omfatter elektrisitetsprisene kraftpriser og nettleier, mens PPI følger kun kraftprisene. Måletidspunktene er også ulike for indikatorene ettersom KPI følger kraftpriser per 15'ende i måneden, mens PPI/PIF følger gjennomsnittlige månedssatser.

En sammenligning av indeksseriene for KPI og PPI viser at man skal være forsiktig med å bruke PPI som en indikator på endringene i KPI til tross for en viss positiv korrelasjon mellom PPI i periode t og KPI i periode t+1. Se figur.