32392_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/arkiv
32392
Prisnedgang på klær og skotøy
statistikk
2007-02-09T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
kpi, Konsumprisindeksen, KPI, inflasjon, prisutvikling, prisvekst, KPI-JAE, indeksregulering, deflasjon, deflator, varegrupper, tjenestegrupper, priskalkulator, indeksKonsumpriser, Forbruk, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
false

Konsumprisindeksen, 15. januar 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Prisnedgang på klær og skotøy

Konsumprisindeksen (KPI) falt med 1,3 prosent fra desember 2006 til januar 2007. Nedgangen skyldtes hovedsakelig tilbudspriser på klær og skotøy, samt fall i elektrisitetsprisene. Fra januar 2006 til januar 2007 steg KPI med 1,2 prosent, mens KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte med 1,0 prosent.

Konsumprisindeksen. Prosentvis endring fra samme måneden året før

KPI var 117,0 (1998=100) per januar 2007 mot 115,6 på samme tid i fjor. Dette tilsvarte en tolvmånedersvekst på 1,2 prosent, ned fra 2,2 prosent i desember 2006. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 1,0 prosent i januar 2007, uendret fra desember 2006.

Tilbudspriser på klær og skotøy trakk KPI ned fra desember til januar

KPI-fallet på hele 1,3 prosent fra desember 2006 til januar 2007 skyldtes hovedsakelig prisutviklingen på klær og skotøy samt elektrisitet. Tilbudspriser på klær og skotøy ga et samlet prisfall på 11,2 prosent, og prisnedgangen på klær var langt kraftigere enn på skotøy. Møbler og boligtekstiler var også preget av tilbudspriser, noe som ga prisnedgang på henholdsvis 4,0 og 2,9 prosent.

Med et fall på 14,8 prosent medvirket også elektrisitetsprisene i stor grad til nedgangen i KPI fra desember til januar. Kraftprisene viste et betydelig prisfall, mens nettleien gikk marginalt opp.

Husleiene økte med 0,6 prosent og var den viktigste enkeltfaktoren til å dempe fallet i KPI.

Prisene på en rekke tjenester som tjenester knyttet til kultur og fritid, sosiale omsorgstjenester samt transport- og tannlegetjenester medvirket også til å dempe nedgangen i KPI. Økt foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning ga en samlet prisoppgang for sosiale omsorgstjenester på 2,3 prosent. Se barnehageartikkelen Egenbetaling i barnehager. Endringstall, januar 2007 .

Fra 1. januar 2007 steg merverdiavgiften på næringsmidler fra 13 til 14 prosent, og de fleste særavgifter ble justert opp med om lag 1,8 prosent. I tillegg ble avgiftssystemet på personbiler endret, noe som ga en svak oppgang i bilprisene. Uten avgiftsendringer ville bilprisene falt med 0,8 prosent. For mer informasjon se Omleggingen av bilavgiftene . Samlet trakk avgiftsendringer KPI opp med 0,2 prosentpoeng.

Vekst i KPI på 1,2 prosent siste tolv måneder

KPI steg med 1,2 prosent fra januar 2006 til januar 2007. Husleier var blant de viktigste forklaringsfaktorene bak prisveksten. Betalt husleie for leietakere og beregnet husleie for selveiere steg med henholdsvis 2,3 og 1,9 prosent. Prisene på produkter og tjenester knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig bidro også til oppgangen i KPI, med en økning på 3,1 prosent. Prisene på tjenester steg mer enn prisene på produkter.

Med en prisoppgang på 7,5 prosent medvirket også tjenester knyttet til fritid og kultur til å trekke KPI opp de siste tolv måneder. Det samme gjorde en rekke andre tjenester som transport-, hotell- og tannlegetjenester som alle hadde prisoppganger klart over den gjennomsnittlige veksten.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg samlet med 1,8 prosent fra januar 2006 til januar 2007. Det var særlig friske grønnsaker og frisk frukt som viste kraftige prisoppganger.

Elektrisitetsprisene, som dominerte tolvmånedersveksten i KPI gjennom hele 2006, bidro også til veksten i KPI fra januar 2006 til januar 2007, men i langt mindre grad. Elektrisitetsprisene var i januar 2007 3,9 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Med et fall på 8,1 prosent medvirket klesprisene til å dempe veksten i KPI de siste tolv måneder. Dette er den laveste tolvmånedersendringen siden august 2004. Teletjenester og audiovisuelt utstyr trakk også i samme retning, med prisfall på henholdsvis 7,9 og 6,4 prosent fra januar 2006 til januar 2007.

Energiprodukter trakk tolvmånedersveksten i KPI ned

Tolvmånedersveksten i KPI gikk ned fra 2,2 prosent i desember 2006 til 1,2 prosent i januar 2007. Nedgangen kan langt på vei forklares med prisutviklingen på energivarer. Elektrisitetsprisene viste en kraftig nedgang fra desember 2006 til januar 2007, sammenlignet med en marginal oppgang i tilsvarende periode året før. Bensinprisene gikk svakt ned fra desember 2006 til januar 2007, mot en oppgang i tilsvarende periode året før.

Prisene på klær og skotøy medvirket også i retning av lavere tolvmånedersvekst i KPI grunnet større tilbudsaktivitet fra desember 2006 til januar 2007 sammenlignet med tilsvarende periode året før.

I motsatt retning trakk sosiale omsorgstjenester med en prisøkning fra desember 2006 til januar 2007, sammenlignet med et kraftig fall i tilsvarende periode året før.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 1,0 prosent i januar 2007, og var dermed uendret fra desember 2006. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) falt fra 1,8 prosent i desember 2006 til 1,1 prosent i januar 2007.

Konsumprisindeksen. 1998=100
 
 VekterIndeksEndring i prosent
 August 2006-
juli 2007		Januar 2007Desember 2006-
januar 2007		Januar 2006-
januar 2007		årsvekst
2005-2006
 
KPI totalindeks1 000,0 117,0-1,31,22,3
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 116,1 110,10,41,81,5
Alkoholdrikker og tobakk29,9 130,70,72,01,9
Klær og skotøy59,261,8-11,2-7,1-3,5
Bolig, lys og brensel 265,0 138,6-2,02,76,1
Møbler og husholdningsartikler mv.66,097,7-1,70,4-1,5
Helsepleie29,5 136,60,91,63,5
Transport 176,0 124,90,21,43,3
Post og teletjenester27,682,3-1,9-1,61,3
Kultur og fritid 124,0 107,60,51,50,5
Utdanning3,2 148,8-2,32,2
Hotell- og restauranttjenester37,6 129,3-0,82,03,2
Andre varer og tjenester65,9 122,20,51,9-1,0
      
KPI-JE  113,6-0,71,11,0
KPI-JA  114,1-1,51,12,0
KPI-JAE  110,8-0,81,00,8
 

Omleggingen av bilavgifteneÅpne og lesLukk

Det ble innført et nytt system for engangsavgifter på kjøretøy med virkning fra 1. januar 2007. Nedenfor gis en omtale av de endringene som har betydning for prismålingene av nye personbiler i konsumprisindeksen (KPI).

Omleggingen av engangsavgiftene har bestått i at CO2 -utslipp erstatter slagvolum som én av tre komponenter i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften, samt at det også ble gjort endringer i satsene for de andre avgiftskomponentene, blant annet en økt progresjon i effektavgiften.

Engangsavgiften for 2007 blir dermed fastsatt med utgangspunkt i kjøretøyets CO2 -utslipp, egenvekt og effekt.

For kjøretøy der det ikke er oppgitt CO2 -utslipp, beholdes slagvolum som avgiftsgrunnlag. Alle de nye personbilene står oppført med CO2 -utslipp, slik at slagvolum ikke vil være gjeldende avgiftskomponent i KPI.

Hybridbiler med elektromotor og batteripakke får et fradrag på ti prosent av kjøretøyets egenvekt i 2007, mot et fradrag på 25 prosent i 2006. Denne typen personbiler har tidligere blitt holdt utenfor beregningene i KPI, men inngår nå i prismålingene. Omfanget og salget av disse bilene er imidlertid lite.

Nedenfor vises avgiftssatsene for engangsavgiften som er gjeldende for nye personbiler 2006 og 2007, samt prosentvis endring i satsene.

Engangsavgift på kjøretøy
 
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a1Avgiftssats for 2006Vedtatt avgiftssats for 2007Endring i prosent
 
Egenvekt, kr/kg   
Første 1 150 kg35,3633,16-6,2
Neste 250 kg70,7272,272,2
Neste 100 kg 141,43 144,552,2
Resten 164,49 168,112,5
Motoreffekt, kr/kW   
Første 65 kW 136,57 120,59-11,7
Neste 25 kW 498,11 502,470,9
Neste 40 kW 996,521 205,9221,0
Resten1 686,362 512,3349,0
CO2-utslipp, kr pr. g/km   
Første 120 g/km-40,20-
Neste 20 g/km- 190,94-
Neste 40 g/km- 502,47-
Resten-1 406,90-
Slagvolum, kr/cm3 (bensin)*   
Første 1200 cm310,4412,8823,4
Neste 600 cm327,3333,7123,3
Neste 400 cm364,2979,3023,3
Resten80,3199,0523,3
Slagvolum, kr/cm3 (annet drivstoff)**   
Første 1200 cm310,449,87-5,5
Neste 600 cm327,3325,85-5,4
Neste 400 cm364,2960,80-5,4
Resten80,3175,94-5,4
 
1 Gruppe a: Personbiler, varebiler kl. 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy
hvor CO2-utslipp ikke er oppgitt, beholdes slagvolum som avgiftskomponent.
Kilde: Finansdepartementet.
 

Prisene på nye personbiler svakt opp

Andelen dieselbiler tilgjengelig på det norske markedet har økt betydelig de senere årene. I januar 2007 utgjør dieselbiler om lag 40 prosent av nyregistrerte personbiler. Dieselbiler har stort sett lavere CO2 -utslipp enn bensinbiler. Dette trekker i retning av lavere engangsavgifter på dieselbiler enn for bensinbiler. Dieselbilene viste sterkest prisfall fra desember 2006 til januar 2007, men også visse bensinbiler med liten motoreffekt, lav egenvekt og lavt CO2 -utslipp viste nedgang i prisene.

Gjennomgående har bensindrevne biler med høyt CO2 -utslipp hatt sterkest avgiftsøkning ved omleggingen. Prisene på disse bensinbilene steg kraftig fra desember 2006 til januar 2007.

Det ble registrert forholdsvis mange nye personbiler i både desember 2006 og i januar 2007. Sammensetningen av nyregistrerte personbiler er svært forskjellig i disse to månedene. I desember 2006 ble det registrert flere større personbiler med stor motoreffekt enn normalt. Dette er gjerne biler i de høyeste prisklassene Det er en sterk sammenheng mellom motoreffekt og størrelsen på CO2 -utslippet, slik at disse bilene ville blitt kraftig avgiftsbelagt dersom salget hadde skjedd etter årsskiftet 2006/2007. I januar 2007 består den største andelen av nyregistreringene av personbiler med forholdsvis små motorer, og dermed også lavt CO2 -utslipp. Beregninger gjort av Opplysningsrådet for veitrafikk AS viser at gjennomsnittlig CO2 -utslipp for nye personbiler registrert i januar 2007 var 153 g/km, mot 206 g/km i desember 2006.

Indeksen for nye personbiler viste en svak økning på 0,1 prosent fra desember 2006 til januar 2007.

I beregningen av denne indeksen benyttes en såkalt Fisher indeks, som tar hensyn til sammensetningen av de nyregistrerte personbiler for både desember 2006 og januar 2007.

Avgiftjustering av prisen på biler

I tillegg til KPI publiseres også KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA).

Den avgiftsjusterte prisen på biler, det vil si bilprisen justert for de reelle endringene i avgiftene, fremkommer ved å trekke ut årets avgifter og inkludere de samlede avgiftene basert på fjorårets avgiftsnivå som er justert i takt med veksten i KPI. Dette betyr at engangsavgiftene basert på egenvekt, motoreffekt (KW) og CO2 -utslipp trekkes ut fra prisen på hver bilmodell, mens fjorårets avgifter – dvs. avgifter basert på egenvekt, KW og slagvolum, legges til og prisjusteres i takt med KPI-veksten. Engangsavgiftene inngår ikke i grunnlaget for merverdiavgiften.

Engangsavgiftene er kroneavgifter – dvs. at avgiften fastsettes som et beløp per enhet. Det forutsettes av praktiske årsaker at avgiftsendringene i engangsavgiftene medfører full og umiddelbar overveltning i utsalgsprisene på nye personbiler.

Den avgiftsjusterte prisindeksen som inngår i KPI-JA er basert på antall nyregistreringer i begge periodene, og ga en nedgang på 0,8 prosent i de justerte prisene fra desember 2006 til januar 2007.