21436_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/lmu/arkiv
21436
Høyest leie i Oslo og omegn
statistikk
2008-06-24T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bygg, bolig og eiendom
no
lmu, Leiemarkedsundersøkelsen, utleie, husleie, kvadratmeterpriser, boligtyper, utleierkategorier (for eksempel slekt, kommune, arbeidsgiver), boligstørrelseBoligpriser og boligprisindekser , Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Priser og prisindekser
false

Leiemarkedsundersøkelsen2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyest leie i Oslo og omegn

Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) 2008 viser at leietakere betaler mest for en leid bolig i Oslo med Bærum, og i Akershus. I gjennomsnitt betaler leietakere henholdsvis 6 811 og 5 702 kroner per måned i disse to områdene.

Geografisk beliggenhet er en viktig forklaringsvariabel bak forskjeller i leienivåene. Oslo med Bærum har et leienivå som ligger klart over de andre regionene som inngår i LMU. Gruppert etter antall rom koster det i gjennomsnitt 6 266 og 7 775 kroner i måneden å leie to- og treroms utleiebolig i Oslo med Bærum.

De laveste leiene finner vi i de minste tettstedene samt i spredtbygde strøk der leiene for tilsvarende antall rom er 3 134 og 3 579 kroner. LMU viser for øvrig at mindre boligstørrelser, og særlig toroms utleieboliger, er de mest representerte boligsstørrelsene i de største byene, mens i mindre tettsteder og i spredtbygde strøk er det hovedsakelig større boligstørrelser og andre hustyper som dominerer på leiemarkedet. På landsbasis er gjennomsnitt månedlig leie for en toroms utleiebolig på 4 569 kroner, mens en treroms utleiebolig ligger på 5 209 kroner.

Boligstørrelse påvirker leie per kvadratmeter

Som forventet er leie per kvadratmeter mindre jo større boligen er. På landsbasis viser utleieboliger på 30-49 kvadratmeter en gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter på 1 217 kroner, mens årlig leie per kvadratmeter ligger på 936 kroner i gjennomsnitt for utleieboliger i størrelsen 50-79 kvadratmeter. Større utleieboliger på 100-119 kvadratmeter ligger i gjennomsnitt på 742 kroner per kvadratmeter i året. I Oslo med Bærum er årlig leie per kvadratmeter henholdsvis 38,3, 47, 3 og 63,4 prosent høyere for tilsvarende intervall.

Leieforholdets lengde har betydning

LMU viser at leieforholdets lengde også er en viktig forklaringsfaktor til leienivået. I følge LMU har kontrakter som ble inngått i 2008 og 2007, en gjennomsnittlig månedsleie på vel 1 000 kroner mer enn leieforhold som startet for over seks år siden. Leiemarkedet i Norge domineres av relativt korte leieforhold, sannsynligvis fordi leieandelen er høy blant unge og mobile leietakere. I henhold til LMU 2008 er knappe 20 prosent av de registrerte leieforholdene seks år eller eldre.

Høyest leienivå i det private, uregulerte markedet

LMU viser at relasjonen leietaker og utleier har stor betydning for leienivået. På det norske leiemarkedet er det betydelige innslag av subsidierte leieforhold i form av utleie til familie og venner i tillegg til store utleiere som kommuner og studentsamskipnader. Det private, uregulerte markedet, derimot, består av private utleiere enten i form av privatpersoner som leier ut boliger til andre enn familie eller venner, og av private gårdeiere og gårdselskaper. Felles for det private, uregulerte markedet er at leieforholdene avviker relativt lite fra normale avtalevilkår og utelukker elementer av regulering og subsidier.

Slike private utleiere dekker om lag 67 prosent av det totale leiemarkedet i Oslo med Bærum og representerer i snitt de høyeste leiene i LMU. Gruppert etter antall rom viser LMU 2008 at leietakere i Oslo med Bærum betaler gjennomsnittlig 6 852 og 8 510 kroner for to- og treroms utleieboliger i den private delen av leiemarkedet.

Utleiekategorien private gårdeiere og gårdselskap er også mer representert i Oslo med Bærum enn resten av landet, med en andel på 31 prosent. På landsbasis utgjør slike utleiere kun 18 prosent.

Varsomhet knyttet til tolkning av gjennomsnittsleiene

Det norske leiemarkedet karakteriseres av store forskjeller i leien med hensyn til geografisk beliggenhet, fysiske kjennetegn ved boligen, relasjoner mellom leietaker og utleier og leieforholdets lengde. Gjennomsnittsleiene i undersøkelsen må derfor tolkes med en viss varsomhet. Det er også viktig å merke seg at gjennomsnittsleiene ikke er direkte sammenlignbare mellom årganger, da hver årgang bygger på uavhengige utvalg, og utleieobjektene derfor kan være ulike med hensyn til variabler som er viktige for fastsettelse av leien.

Tabeller: