Driftsundersøkelse for sjøfart

Oppdatert: 16. mai 2024

Neste oppdatering: 16. mai 2025

Driftsresultat
Driftsresultat
2022
26 462,9
mill. kr
 
Foretak i utenriks sjøfart. Inntekter og kostnader (mill. kr)
Foretak i utenriks sjøfart. Inntekter og kostnader (mill. kr)
2022
Inntekter
Godsfrakt med egne eller innleide skip136 951,2
Linjefrakter/pax-transport27 576,9
Tidsfrakter33 104,2
Bareboatfrakter1 044,5
Kommisjon og annen inntekt4 721,2
Kostnader
Reisebestemte kostnader og bunkers47 550,6
Tidsfrakter betalt56 376,4
Bareboatfrakter betalt2 142,0
Andre kostnader70 866,1
Driftsresultater26 462,9
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Utenriks sjøfart, inntekt/kostnad (mill. kr), etter statistikkvariabel og år
    Utenriks sjøfart, inntekt/kostnad (mill. kr), etter statistikkvariabel og år
    20212022
    Godsfrakt med egne eller innleide skip88 375,3136 951,2
    Utleie skip med mannskap28 716,632 325,4
    Utleie skip uten mannskap925,21 044,5
    Linje/passasjerfrakt16 087,127 576,9
    Andre driftsinntekter fra fraktkontrakt929,3778,8
    Andre driftsinntekter fra sjøfart1 869,34 721,2
    Sum bruttofrakter136 902,8203 398,0
    Bunkers16 321,529 755,0
    Smøreolje354,6411,6
    Reisebestemte kostnader eksklusiv bunkers16 037,417 795,6
    Lasting og lossing4 549,55 421,4
    Tidscertepartier for innleide norske skip10 543,917 884,2
    Tidscertepartier for innleide utenlandske skip26 712,138 492,2
    Bareboatcertepartier for innleide norske skip775,3766,9
    Bareboatcertepartier for innleide utenlandske skip653,11 375,1
    Lønnskostnader til egne ansatte3 432,74 282,9
    Kostnader for hyre av mannskap fra andre selskap11 114,313 000,4
    Forsikringspremier på skip1 058,51 226,3
    Kommisjon til befraktere, meglere og agenter2 508,43 391,2
    Dokking, surveys og periodisk vedlikehold av skip922,61 147,3
    Opplag og løpende reperasjon/vedlikehold av skip4 384,53 479,3
    Av- og nedskrivninger12 848,212 081,4
    Andre administrative kostnader knyttet til skip5 725,114 766,2
    Andre driftskostnader9 876,711 658,1
    Sum driftskostnader127 818,5176 935,2
    Driftsresultater9 084,326 462,8
    Driftsmargin (prosent)6,613,0
    Standardtegn i tabeller
  • Utenriks sjøfart, fraktinntekter etter skipstype (1 000 kr)
    Utenriks sjøfart, fraktinntekter etter skipstype (1 000 kr)
    Fraktinntekt
    202020212022
    Alle skipstyper1 120 523 230136 902 869203 397 018
    Tankskip37 191 35846 085 27578 580 803
    Bulkskip23 970 05223 027 74356 597 475
    Stykkgods-/andre tørrlastskip38 346 21046 191 79845 981 883
    Passasjerfartøy2 948 4423 119 1357 322 950
    Offshoreskip10 393 7899 969 37014 153 175
    Annet2 7 673 3798 509 548760 732
    1Utenriks sjøfart inkluderer foretak i næringsunderrguppene 50.101 Utenriks passasjertransport, 50.201 Utenriks sjøfart med gods, 50.203 Slepebåter, og 50.204 Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore
    2I 2009 er inntekter innen seismikk registrert under annet (9). Seismikkskip er i SSB-standarden gruppert under offshoreskip (5).
    Standardtegn i tabeller
  • Foretak i innenriks sjøfart. Omsetning, spesifisert etter type transporttjeneste (1 000 kr)
    Foretak i innenriks sjøfart. Omsetning, spesifisert etter type transporttjeneste (1 000 kr)
    202020212022
    Passasjertransport - innenriks sjøtransport2 185 9221 861 4134 444 647
    Passasjertransport - utenriks sjøtransport:110 0270
    Godstransport (gods over 25 kg) - innenriks sjøtransport4 404 5675 487 1425 078 415
    Godstransport (gods inntil 25 kg) - innenriks sjøtransport:78 774:
    Godstransport - utenriks sjøtransport652 988635 970475 790
    Bilferging487 783479 098457 324
    Forsyningstjeneste for oljevirksomhet - innenriks sjøtransport000
    Utleie av skip med mannskap1 469 276:1 930 211
    Utleie av skip uten mannskap82 486::
    Slepebåttjenester62 476436 158395 921
    Annet2 694 7562 826 7183 612 148
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Driftsundersøkelsen for sjøfart viser inntekter og kostnader fordelt etter type samt fraktinntekter etter skipstype. Statistikken er basert på foretakstall fra sjøfartsnæringene.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 24. juni 2024.

Linjefrakter/pax-transport

Opptjente bruttofrakter i form av linjefrakter. Linjefrakt er frakter som foregår mellom noenlunde faste anløpssteder. Dette kan være frakt av både gods og passasjerer. Inkluderer også inntekter fra poolvirksomhet i samme kategori.

Tidsfrakter

Inkluderer opptjente bruttofrakter i form av tidsfrakter samt andre driftsinntekter fra fraktkontrakter. Den inkluderer også inntekter fra poolvirksomhet i samme kategori. Tidsfrakter er frakter som avtales som leie for skip med mannskap. Befrakteren bestemmer (innenfor avtalte begrensninger) hvordan skipet skal benyttes. Tidsfrakten bortfaller i perioder da skipet ikke er driftsklart (er "off hire"), f.eks. under reparasjonsopphold. Rederiet betaler mannskap, rekvisita, forsikring, reparasjoner, administrasjon, etc., mens befrakteren betaler de "reiseavhengige" utgiftene som bunkers, havne- og kanalutgifter, samt utgifter til lasting og lossing.

Bareboatfrakter

Opptjente bruttofrakter i form av bareboatfrakter. Bareboatfrakter er frakter som avtales som leie av skip uten mannskap. Alle driftsutgifter er for befrakters (leietakers) regning.

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Tallene bygger på næringsstandarden SN94 fram til og med 2006-årgangen. SN94 er basert på EUs næringsstandard NACE Rev 1.

Standard for skipstyper

Navn: Driftsundersøkelse for sjøfart
Emne: Transport og reiseliv

16. mai 2025

Seksjon for næringslivets strukturer

Nasjonalt nivå

Årlig frigivning, 17 måneder etter referanseperiode

Ingen

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å belyse utvikling og ytterligere detaljer for viktige tjenesteytende næringer i Norge.

Til og med 2000 het statistikken Bruttofrakter og driftsutgifter for skip i norsk utenriksfart . Observasjonsenhet var da skip. Skipsbestand var basert på Skipsregistrene NIS/NOR og skip i medlemslister fra Norges Rederiforbund.

Statistikken ble lagt om i 2001 med foretak som observasjonsenhet. Populasjonen ble definert etter næringskode gitt i standard for næringsgruppering SN-2002. Foretak i populasjonen tilhørte næringene utenriks sjøfart, slep- og forsyningsskip kysten, skipsmegling, og utleie av sjøtransportmateriell.

Fra og med 2005 er foretak innen skipsmekling ikke lenger dekket av undersøkelsen.

Fra og med 2008 er foretak innen utleie av sjøtransportmateriell ikke lenger dekket av undersøkelsen. Samme år er næringsgruppering SN-2007 tatt i bruk uten konsekvens for populasjonsramme. Statistikken ble gitt det nye navnet Driftsundersøkelse for sjøfart der innenriks sjøfart er innlemmet.

Statistikken benyttes i beregning av utenriksregnskap og nasjonalregnskap hos SSB. Andre brukere er departementer og andre offentlige etater, næringsorganisasjoner og rederier.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken baserer seg på samme populasjon og utvalg som i Næringenes økonomisk utvikling .

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021 - 2023, hovedområde Transport og reiseliv, delområde Sjøtransport.

Ingen

Målpopulasjonen i driftsundersøkelsen er aktive foretak innen næringsundergruppene tilhørende utenriks og innenriks sjøfart.

Næringsundergruppe er definert i Standard for næringsgruppering - SN2007 .

Vi betrakter utenriks sjøfart som:

  • 50.101 - Utenriks sjøfart med passasjerer
  • 50.201 - Utenriks sjøfart med gods
  • 50.204 - Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore
  • 50.203 - Slepebåter *

Vi betrakter innenriks sjøfart som:

  • 50.102 - Innenlandske kystruter med passasjerer
  • 50.109 - Kysttrafikk ellers med passasjerer
  • 50.202 - Innenriks sjøfart med gods

* Nasjonalregnskapet betrakter ikke denne næringen som utenriks sjøfart.

Populasjonen er identisk med populasjonen i Næringenes økonomiske utvikling og er avgrenset til foretak med registrert omsetning og sysselsetting i referanseperioden. Observasjonsenhet er juridisk enhet, eller foretak, og enhetene i utvalget gjør rede for all drift av skip fra Norge, uavhengig av flagg eller eierskap. Dette inkluderer alle skip på innleie og utleie, samt drift av pool fra Norge.

Undersøkelsene baserer seg på samme kilder som Næringenes økonomiske utvikling, der de viktigste er:

  • Register - Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB
  • Register - Næringsoppgaver fra skatteetaten
  • A-ordning f.o.m. 2015 (tidligere Arbeidsgiver- og Arbeidstagerregisteret, AA-reg)
  • Skjema - Diverse næringsspesifikke spørreskjema

Virksomhets- og foretaksregistret i SSB er brukt for å avgrense populasjonen. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Omsetning, sysselsetting og noe kostnadsinformasjon er hentet fra skattemyndigheter og A-ordning og er tilgjengelig for hele populasjonen.

Spørreskjemaet brukt i utvalgsundersøkelsen er påkrevd for å innhente øvrige informasjon. Strukturstatistikken har mange skjemaer som er vist på en egen innrapporteringside . Aktuelle skjemaer for sjøfart er RA-0481 og RA-0351-5 for henholdsvis utenriks og innenriks.

Datainnsamling

Datainnsamling blir gjennomført som en del av utvalgsundersøkelsen til statistikken Næringenes økonomisk utvikling. Utvalgsundersøkelsen foregår i løpet av andre kvartal etter rapporteringsåret.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det foretas kontroller og opprettinger av opplysninger rapportert av foretakene i utvalget, og dette er integrert sammen med statistikken Næringenes økonomisk utvikling. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. Editeringen av datamaterialet foretas bl.a. etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. Innrapporterte bruttofrakter og driftskostnader blir sammenstilt og kontrollert mot foretakenes rapportering i næringsoppgaver og årsregnskaper. Dersom betydelige avvik avdekkes blir det sjekket opp mot hvert enkelt foretak.

Beregninger

Beregninger av populasjonstall baserer seg på utvalgets innrapporterte størrelser, og prediksjon av foretak som ikke er med i utvalget. Estimeringsnøkler beregnes av utvalgets totale bruttofrakter og driftskostnader i forhold til foretakenes omsetning og sum driftskostnader fra deres næringsoppgaver. Sum bruttofrakter blir blåst opp for hvert foretak, og deretter blir denne størrelse fordelt ut på de forskjellige kontraktstyper etter utvalgets relative andeler av kontraktstyper. Tilsvarende blir sum driftskostnader blåst opp for hver enkelt foretak utenfor utvalget, og deretter blir denne størrelse fordelt ut på kostnadstypene etter utvalgets kostnadsfordeling. Beregningsopplegget ble endret fra og med 2005. Endringen medfører bruk av en ratemodell ved oppblåsning, noe som gir en mer robust estimering av totaler og variasjon. Dette har ikke gitt vesentlig store forskjeller i resultatene sammenlignet med tidligere årganger.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Fram til og med 2000 het undersøkelsen Bruttofrakter og driftsutgifter for skip i norsk utenriksfart. Undersøkelsen var utelukkende basert på skjemainnhenting, og observasjonsenheten var skipet. Populasjonen utgjorde alle norskregistrerte skip samt utenlandskregistrerte skip der reder var medlem av Norges Rederiforbund. Undersøkelsen var i utgangspunktet fulltelling, men det er grunn til å tro at det var underdekning av utenlandskregistrerte skip.

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Dette fører til at ikke alle næringer kan sammenliknes bakover i tid på 4- og 5-siffernivå. Dette er markert med noter og/eller brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3-siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.

I strukturstatistikken har det vært for enkelte næringer en relativt sterk økning i antall foretak og bedrifter siste år. Det skyldes hovedsakelig bedre registerinformasjon som følge av merverdiavgiftsreformen. Dette har medført at små foretak og bedrifter med lav omsetning, som tidligere ikke har vært inkludert, er inkludert fra og med 2002. I tillegg har ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret medført endringer for enkelte av næringene som ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

Det avdekkes enkelte målefeil i innrapporterte data, som blir korrigert i editeringsprosessen. Utover dette er det ingen grunn til å tro at målefeil eller bearbeidingsfeil er utbredt, og tilfører dataene noe usikkerhet.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes en forglemmelse, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Når man baserer datagrunnlaget på et utvalg og ikke en fulltelling, kan det være et avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Denne utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget og dekningsgraden på spesielle kjennemerker øker.

Det er ingen faste normer for hva som er en akseptabel utvalgsstørrelse. Generelt kan man si at i homogene populasjoner, det vil si populasjoner med enheter som ligner hverandre, vil forholdsvis små utvalg i forhold til populasjonen kunne gi tilfredsstillende resultater. I heterogene populasjoner bør derimot utvalgsprosenten og dekningsgraden være større.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner er det utviklet programmer for å vurdere hvordan disse skal brukes videre i statistikkproduksjonen.

For næringer der statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, kan det oppstå utvalgsskjevhet. I strukturstatistikken brukes stratifisering for å redusere skjevheter i utvalget. Driftsundersøkelsen for skip i utenriksfart baserer seg på samme utvalgsplan som strukturstatistikken. Gjennom stratifisering deles populasjonen inn i flere ikke-overlappende grupper etter kriterier som skal sikre mest mulig homogene grupper. Deretter trekkes utvalget slik at det inneholder enheter fra alle disse strataene. Før materialet vektes og blåses opp, etterstratifiseres utvalget for å justere for skjevheter som kan oppstå på grunn av frafall.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, registerenhetstype og statuskode i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

.

Kontakt