Én av fire hadde det trangt økonomisk allerede før koronakrisen

Koronakrisen har hatt stor innvirkning på det norske arbeidsmarkedet. Hvilken betydning dette vil ha for norske husholdningers økonomi vet vi enda ikke. I denne artikkelen ser vi på nærmere på situasjonen i forkant av koronakrisen ved å se på tall fra Levekårsundersøkelsen 2019. Hvilke forskjeller er det i økonomisk romslighet og betalingsevne mellom yrkesaktive, arbeidsledige og befolkningen som helhet? Siden det er langt flere permitterte blant de arbeidsledige i 2020 enn i 2019, vet vi ikke om situasjonen for arbeidsledige i 2019 vil være overførbare til arbeidsledige i 2020.

En av fire klarer ikke å betale en utforutsett utgift

Levekårsundersøkelsen 2019 viser at de færreste i Norge i forkant av korona-krisen opplevde det som vanskelig å få pengene til å strekke til. En av fire personer oppga likevel at de ikke hadde økonomisk romslighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner uten å måtte ta opp lån eller motta hjelp fra andre. Dette kan tyde på at denne gruppen har små marginer mellom inntekter og utgifter, lite oppsparte midler til å håndtere uforutsette utgifter, og da også lite midler til å håndtere inntektstap. Selv om alle inntekts- og utdanningsgrupper er berørt av den pågående økonomiske krisen, er det likevel en klar overrepresentasjon blant nye dagpengesøkere av personer med lav inntekt.

Andelene som har vanskelig for å få pengene til å strekke til og som ikke har råd til en uforutsett utgift er langt høyere for arbeidsledige. Blant arbeidsledige oppgav 34 prosent at det er vanskelig å få endene til å møtes, og 66 prosent at de ikke ville klart en uforutsett utgift, i 2019. Selv blant yrkesaktive med heltidsarbeid, hvor andelene er mindre enn i befolkningen, ville en av fem ikke klart å betale en utforutsett utgift.

En av fem personer har høye boutgifter i forhold til inntekt

I kriseperioden som landet nå er i har mange fått mulighet til midlertidig avdragsfrihet på boliglån som følge av reduserte inntekter gjennom en midlertidig økt fleksibilitet i boliglånsforskriften. Levekårsundersøkelsen 2019 viser at boutgifter var en stor utgiftspost for mange. 21 prosent av befolkningen hadde høy boutgiftsbelastning, altså høye boutgifter sett i forhold til inntekt. Det er store forskjeller mellom personer med ulik yrkesstatus: hele 47 prosent av arbeidsledige hadde høy boutgiftsbelastning, mens andelen var 19 prosent for yrkesaktive med heltidsarbeid.

Ser vi på betalingsevne for boutgifter, hadde 1 av 20 problemer med å betjene boutgifter i 2019. Arbeidsledighet reduserer betjeningsevnen for boutgifter: 17 prosent av arbeidsledige i Levekårsundersøkelsen 2019 oppgav at de hadde problemer med å betjene boutgifter. Det samme gjaldt bare 4 prosent av yrkesaktive på heltid.

Andelen som har problemer med å betale boliglån er liten i forhold til andelen som har problemer med å betale boutgifter generelt. Bare 2 prosent av boligeiere i befolkningen og yrkesaktive på heltid har problemer med å betale boliglån, og blant arbeidsledige med boliglån er andelen kun 3 prosent. Det er boligleiere som i størst grad opplever problemer med å betjene boligutgifter, og andelen leiere er større blant arbeidsledige enn i befolkningen i alt og yrkesaktive. Personer som leier bolig vil ikke ha nytte av eventuelle tilbud om avdragsfrihet på lån, og dermed kanskje være mer utsatt enn boligeiere i krisesituasjonen landet er i nå.

Statistikken over fattigdomsproblemer viser også andelen i ulike befolkningsgrupper med materielle og sosiale mangler. Statistikken viser eksempelvis andelen som ikke har råd til å gå til tannlege, ikke har råd til ferie eller å delta på fritidsaktiviteter.