Slik er livet for norskfødte med innvandrerforeldre

Det er ti år siden sist Statistisk sentralbyrå gjennomførte en så omfattende intervjuundersøkelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I fjor kom rapporten «Levekår blant innvandrere i Norge 2016» og nå kommer oppfølgingsrapporten som ser på dem som er født i Norge med foreldre som er innvandrere.

Utvalget består av norskfødte i alderen 16 til 39 år med foreldre født i Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Sri Lanka. I 2016 var det i alt 150 000 norskfødte med innvandrerforeldre. En av fire var i alderen 16 og 39 år og blant disse hadde nesten halvparten foreldre fra de fire utvalgslandene.

– Undersøkelsen viser at norskfødte med innvandrerforeldre ligner mer på befolkningen under ett enn det deres foreldregenerasjon gjør. For eksempel finner vi at norskfødte med innvandrerforeldre har høyere deltakelse i høyere utdanning enn både innvandrerne og befolkningen generelt. De som ikke studerer har også høyere inntekt og færre opplever økonomiske problemer enn det vi ser blant innvandrerne fra samme land, sier prosjektleder og redaktør av rapporten Anne Berit Dalgard i Statistisk sentralbyrå.

Opplever forskjellsbehandling

Man kunne forvente at opplevelser med forskjellsbehandling knyttet til innvandrerbakgrunn vil være lavere blant dem som er født og oppvokst i Norge enn blant innvandrere som har flyttet hit, mange som voksne. For eksempel behersker de språket, de fleste har venner og kjenner samfunnet og kulturen de er vokst opp i. De opplever også mer tilhørighet til Norge enn til foreldrenes fødeland.

Likevel sier 27 prosent at de har opplevd å bli forskjellsbehandlet på grunn av deres innvandrerbakgrunn i forbindelse med arbeid, jobbsøking, utdanning og kontakt med helsevesenet. Til sammenlikning gjaldt dette 19 prosent blant innvandrere fra de samme landene.

– Flest norskfødte med innvandrerforeldre sier de opplevde å bli forskjellsbehandlet i arbeidslivet. I alt svarte 22 prosent av dem som var i arbeid at de hadde opplevd å bli forskjellsbehandlet av kollegaer, sjefer eller kunder på arbeidsplassen på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Også ved utdanningsinstitusjoner opplevde en del at innvandrerbakgrunnen teller negativt – 16 prosent av dem som var under utdanning, sier Dalgard.

Norskfødte med innvandrerforeldre har noe mindre tillit til andre mennesker enn jevnaldrende i befolkningen generelt har. På spørsmålet om man mener at folk flest er til å stole på, på en skala fra 0-10, svarer befolkningen i gjennomsnitt 7, mens norskfødte med innvandrerforeldre fra de fire landene har en noe lavere gjennomsnittlig skår: 6,1. Dette er imidlertid omtrent på nivå med skåren for innvandrere fra de samme landene.

Mens bare 8 prosent av befolkningen generelt skårer under midten på skalaen (0-4), var det samme tilfellet for 18 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre. Nivået av mellommenneskelig tillit varierer imidlertid mellom norskfødte med innvandrerforeldre fra de ulike landene.

Flest venner med lik bakgrunn

De norskfødte med innvandrerforeldre som er intervjuet har familiebakgrunn fra fire ganske forskjellige land. Dette gjenspeiles i resultatene:

– Vi ser blant annet at religion er viktigere for dem med familiebakgrunn fra Tyrkia og Pakistan som er muslimske land enn for dem med foreldre fra de to andre landene. Flertallet opplever det som lett å utøve sin religion i Norge. En del med bakgrunn fra Pakistan opplever at foreldre har stor innflytelse på partnervalg og ekteskapsplaner, sier Anne Berit Dalgard.

Undersøkelsen har også sett på om vennene har innvandrerbakgrunn eller ikke. 40 prosent svarer at over halvparten eller alle vennene deres har innvandrerbakgrunn, mens 30 prosent sier at dette gjelder rundt halvparten. 30 prosent sier at under halvparten eller ingen av vennene deres har innvandrerbakgrunn (se også figur).

– Norskfødte med foreldre fra Vietnam og Sri Lanka har mer kontakt med befolkningen uten innvandrerbakgrunn – flere har partner og venner uten innvandrerbakgrunn, enn det de med foreldre fra Pakistan og Tyrkia har, sier Dalgard.

Les analyse: Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen?

Flere drikker alkohol enn i foreldregenerasjonen

40 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre svarer at de har drukket alkohol det siste året. Dette er kun halvparten av den jevnaldrende befolkningen.

– Norskfødte med innvandrerforeldre drikker oftere enn deres foreldregenerasjon. Det er store forskjeller i drikkevaner som gjenspeiler familiens landbakgrunn. De med foreldre fra Vietnam drikker i like stor grad som den jevnaldrende befolkningen. Men svært få kvinner med foreldre fra Pakistan oppgir å ha drukket alkohol, sier Anne Berit Dalgard i SSB.

Rapporten gir en bred oversikt over levekårene til norskfødte med innvandrerforeldre, og tegner, sammen med rapporten om innvandreres levekår, et viktig bilde av hvordan det går med personer med innvandrerbakgrunn i Norge.

– Selv om vi ser forskjeller mellom de fire utvalgslandene, kan vi nok trygt konkludere med at norskfødte med innvandrerforeldre fra disse landene er bedre integrert enn far og mor, sier Anne Berit Dalgard.