Formålet med rapporten er å vurdere dagens kompetansenivå i forhold til kompetansekravene som i all hovedsak skal tre i kraft fra 2031. Målet med økt kompetanse hos de ansatte er å forbedre barns og unges rettigheter og velferd. Gjennom en gjennomgang av kompetansekravene og en vurdering av dagens kompetanse, vil rapporten kunne bidra til å styrke grunnlaget for en mer effektiv implementering av de nye kompetansekravene.

I den kommunale barnevernstjenesten vil det for saksbehandlere og ledere fra 2031 stilles krav om en barnevernsfaglig masterutdanning, alternativt en kombinasjon av barnevernsfaglig bachelorutdanning, tilstrekkelig relevant videreutdanning og relevant arbeidserfaring. I 2020 ligger andelen med masterutdanning på henholdsvis 9 og 16 prosent for saksbehandlere og ledere. Hvis man for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere også tar hensyn til barnevernsfaglig videreutdanning, stiger andelen sysselsatte med relevant kompetanse til 36 prosent.

For barnevernsinstitusjonene er det fra 2031 krav om at ledere skal ha en relevant masterutdanning eller en relevant videreutdanning i tillegg til bachelorutdanningen. For fagpersonellet er kravet at alle nyansatte fra 1.1.2022 skal ha en barnevernsfaglig bachelorutdanning. I 2020 hadde 9 prosent av lederne en relevant masterutdanning. I underkant av 40 prosent av fagpersonellet hadde ikke en barnevernsfaglig bachelorutdanning. Flere av de sysselsatte uten barnevernsfaglig utdanning er over 54 år og vil mest sannsynlig være ute av jobben når kompetansekravene trer i kraft og må etter hvert erstattes av nytt fagpersonell.

Valget av definisjon for hva som er relevant videreutdanning vil påvirke konklusjonen om hvor mange nåværende ansatte som allerede oppfyller kravene i den nye barnevernsloven, samt hvor mange som må ta en videreutdanning for å bli kvalifisert til å jobbe i barnevernet. Rapporten har vurdert ulike varianter og forskjellene er til dels store. Valg av definisjon vil også slå ut forskjellig for yngre og eldre ansatte. Mens de yngste i større grad fullfører videreutdanninger, har de eldste tatt emner innenfor flere videreutdanninger uten å nødvendigvis ha fullført hele utdanningsløpet.

I 2020 var det ingen store regionale forskjeller i kompetanse, men dette kan endre seg dersom ubalanse oppstår mellom etterspørselen etter kompetanse og tilbudet.

For å ivareta nye kompetansekrav fullt ut vil barnevernsinstitusjoner bli nødt til å erstatte over 2 000 sysselsatte uten relevant utdanning med personer med barnevernsfaglig utdanning etter hvert som de slutter. Den overgangen er ikke låst til noen frist. Det vil i tilfelle føre til økt etterspørsel etter barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Kravet til en bachelorgrad i barnevernsinstitusjoner kan gjøre det attraktivt for mange å arbeide der, framfor å ta ytterligere utdanning for å jobbe i kommunal barnevernstjeneste.

Det vil være behov for å følge utviklingen i kompetanse fram mot 2031, men også etter at kravene i barnevernsloven skal være implementert. Vår anbefaling vil være å gjennomføre årlige tabelloppdrag framfor å etablere dette som en offisiell statistikk.