Familievernkontorene arrangerer mange ulike typer kliniske grupper med terapeutisk innhold, som f.eks. samlivskurs, foreldreveiledning og samarbeid om barn etter brudd.
I alt arbeidet familievernet med 339 forskjellige grupper i 2021, mot 284 grupper i 2020. Det er altså tydelig at gruppeaktiviteten økte noe igjen i 2021, etter en ganske kraftig reduksjon i denne aktiviteten året før. Sistnevnte er det grunn til å tro var en følge av pandemien. Om lag 2 500 gruppemøter ble gjennomført i 2021, en økning på 28 prosent fra 2020. Også for antall deltakere i gruppemøter i løpet av året var det en økning med 17 prosent i samme periode.
Disse gruppene har ulike terapeutiske temaer og i 2021 var det størst økning i antall grupper som sorterer under «samlivskurs» og «samarbeid om barn etter brudd». Det var også en økning i antall grupper med vold og overgrep som tema. Det var derimot 22 færre foreldreveiledningsgrupper i 2021 enn i 2020.
Familievernet arrangerer også en rekke kurs og grupper for publikum som ikke har et terapeutisk innhold. Dette er ulike former for undervisning/veiledning av studenter, hjelpeapparatet og foreldre, informasjon til media og andre typer tiltak rettet mot publikum. Denne aktiviteten betegnes som utadrettet virksomhet og i 2021 var det en økning på nær 34 prosent i antall timer brukt i forhold til året før.
Stabilt antall familievernsaker
I 2021 var det 6,7 En familievernsak, også omtalt som klinisk sak, er knyttet opp mot et journalnummer. Det opprettes journalnummer for hver klientenhet familievernkontoret arbeider med. Med klientenhet menes alle de personer som involveres rundt samme problemstilling eller tema, som f.eks. par, familier eller enkeltpersoner/individer. Saker tilknyttet meklinger holdes utenom, og omtales som mekling eller meklingssak. per 1 000 innbygger mot 6,8 året før. Som året før hadde Region Nord flest (9,9) og Region Øst færrest (5,7) saker per 1000 innbyggere.
De ansatte i familievernet arbeidet med drøyt 36 150 saker totalt (løpende og nye saker) i løpet av 2021.
I drøyt halvparten av alle sakene familievernet jobbet med hadde Personen som henvender seg først til kontoret skal registreres som primærklient. Hovedklient benyttes også. sivilstatus som ugift, mens 33 prosent var gift eller registrert partner, 9 prosent var skilt og 6 prosent separert. 35-44-åringer utgjorde 43 prosent av primærklientene. 67 prosent av de som kontaktet et familievernkontor var kvinner, og 81 prosent av alle som tok kontakt var yrkesaktive på heltid eller deltid.
I 2021 var det i gjennomsnitt 27 dagers ventetid fra brukere opprettet kontakt med et familievernkontor til første samtale fant sted. Dette er en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid per sak på én dag fra 2020.
Det ble gjennomført drøyt 130 000 behandlingssamtaler i regi av familievernet i løpet av 2021, noe som er en økning på 6 prosent fra året før. Primærklienten deltok i 91 prosent av disse samtalene. Partner deltok i snaut halvparten av samtalene (47 prosent), ekspartner i 16 prosent, og barn under 18 år deltok i nesten 6 prosent av alle samtalene. Disse andelene er på nivå med året før.
Det var i overkant av 26 700 nye familievernsaker i 2021, noe som er på samme nivå med året før. Blant de som tok kontakt med familievernkontoret, var foreldresamarbeid og veiledning den viktigste grunnen i 42 prosent av henvendelsene. For en litt mindre andel, 40 prosent, var parforholdet oppgitt som grunnen til at familievernkontoret ble kontaktet, noe som er en nedgang på to prosentpoeng fra året før.
Fremdeles store regionale forskjeller i varighet
I gjennomsnitt ble det brukt 166 dager per sak i 2021, en varighet som tilsvarer den som gjaldt i 2020. Men når det gjelder familievernsakenes varighet, er det relativt store regionale forskjeller. Det ble brukt færrest dager per sak i Region Nord (107 dager), som også har flest saker per 1 000 innbygger. Størst nedgang i sakenes varighet ser man i Region Midt, hvor gjennomsnittlig varighet er redusert med 8 dager. Flest dager per sak var det i Region Vest (200 dager).
37 prosent av alle avsluttede familievernsaker hadde kortere varighet enn 2 måneder. Dette innebærer en økning i andelen med kort saksbehandlingstid på ett prosentpoeng sammenlignet med året før. De fleste sakene, 70 prosent, er avsluttet innen 6 måneder.
Tematikk for familievernsakene
Antall avsluttede familievernsaker er på nivå med antallet i 2020. Når en familievernsak avsluttes registrerer terapeuten hvilket tema som har vært mest markant (hovedtema) gjennom samtalene i den aktuelle saken. Det var relativt uendret hvilke typer hovedtemaer som var mest vanlig.
Som tidligere år var det også i 2021 to gjennomgående hovedtemaer. For en firedel av sakene var «Styrke parforholdet» hovedtema og tilsvarende andel hadde «Samarbeid om felles barn (foreldre bor ikke sammen)» som hovedtema. Se figur 3 for utfyllende informasjon.
Antall meklinger også på nivå med året før
Det ble gjennomført om lag 18 000 meklinger med oppmøte i 2021. Alle foreldre med felles barn under 16 år er pålagt å mekle ved separasjon/skilsmisse (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven). Meklingens formål er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet skal bo fast. For mer informasjon, se «Om statistikken».. Dette er på nivå med tallet for 2020. Grunnet covid-19-situasjonen, ble det ved et hastetiltak innført fritak for oppmøte til mekling i 2020 (Se tekstboks for «Meklinger uten oppmøte»).
I løpet av 2021 ble det gjennomført i alt 22 meklinger uten oppmøte ved familievernkontorene og hos eksternt oppnevnte meklere. Dette er en nedgang, fra om lag 1 710 meklinger uten oppmøte året før.
8. april 2020 ble det på grunn av covid-19-situasjonen innvilget fritak fra å møte til mekling ved separasjon med hjemmel i «tvingende grunner» i meklingsforskriftens § 7 annet ledd. Det ble da utviklet en mulighet for å sende ut meklingsattest digitalt. Dette har medført noen uklarheter mht. innrapportering av meklinger uten oppmøte for 2020-årgangen. SSB har ikke fått det eksakte antallet på meklinger uten oppmøte gjennomført av eksterne meklere for 2020-årgangen, men det er grunn til å tro at det ligger på om lag 200.
Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Frem til 2019 forekom det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen, men vi får ulike totalsummer for meklingstabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10938 og 10939. Statistikkbanktabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger. Problemet med disse summene har utgangspunkt i at det av juridiske hensyn ikke skal være tilknytning mellom sak og registrerte opplysninger på områdene tabellen dekker. Derfor får heller ikke SSB rettet eventuelle mangler.
For 2021-tallene er det mangelfull registrering av om lag 200 saker i statistikkbanktabell 10936 (oppmøte en/begge parter), 10937 (varighet i antall måneder) og 10938 (ventetid i uker). Dette har sammenheng med at Familievernkontoret Innlandet ble splittet i to kontorer: Innlandet Øst og Innlandet Vest, i løpet av 2021. Som resultat av denne prosessen er det mangelfull innrapportering av meklingsdata for Familievernkontoret Innlandet i 2021. Dette berører også tall på fylkesnivå, regionsnivå og landsnivå i disse tre statistikkbanktabellene.
