Dette øker faren for en dataskjevhet, og at det er mulig at det er de eldre med best helse, best digitale ferdigheter og best nettverk til å få hjelp som deltar. Dette prosjektet undersøker hvor representative de eldre som besvarer Livskvalitetsundersøkelsen er for eldre i populasjonen, for å vurdere om undersøkelsen gir god kunnskap om eldres helse og livskvalitet. Undersøkelsens populasjon, eller målgruppe, er personer som er bosatt i privathusholdninger. Det betyr at undersøkelsen ikke er ment å dekke personer bosatt på institusjon.

Prosjektet omfatter flere analyser av Livskvalitetsundersøkelsen som sammenliknes med Levekårsundersøkelsen (LKU) og Levekårsundersøkelsen om helse (EHIS): (1) detaljert analyse av frafallsskjevhet i Livskvalitetsundersøkelsen 2023, (2) analyse av frafallsårsaker i de tre undersøkelsene, (3) analyse av hvordan frafallsvekten påvirker representativiteten til statistikk om personer 80 år og eldre, (4) analyse av eldre respondenter i de tre undersøkelsene, og (5) analyse av statistikk om eldres helse og livskvalitet basert på de tre undersøkelsene.

Analysen av frafallsskjevhet i kapittel 3 viser at personer i alderen 80 år og eldre er underrepresentert i Livskvalitetsundersøkelsen, og at frafallsskjevheten blant de eldre øker med økende alder for nesten alle kjennetegn. Frafallsskjevheten for de eldre er også større i Livskvalitetsundersøkelsen enn i LKU og EHIS for utdanning og kjønn. Analysen av de eldste som besvarer de tre undersøkelsene i kapittel 6 viser også at de som deltar i Livskvalitetsundersøkelsen har høyere utdanning og inntekt, og er i mindre grad aleneboende enn de eldste som deltar i LKU og EHIS. Det tyder på at webundersøkelser gir større underrepresentasjon av eldre enn telefonundersøkelser.

Analysen av frafallsårsaker i kapittel 4 viser at de eldre i større grad er forhindret fra å delta i Livskvalitetsundersøkelsen enn andre aldersgrupper. Den vanligste årsaken til at eldre er forhindret fra å delta er helseproblemer. Frafallet blant de eldste er mindre i telefonundersøkelsene, men også for disse er hovedårsaken til frafallet at de eldste er forhindret fra å delta. Det betyr at det ikke er sikkert at å benytte et annet innsamlingsmodus fullt ut vil bøte på at helserelaterte problemer utgjør en stor frafallsårsak blant de eldre. 

Analysen av frafallsvekten som i dag benyttes i beregningen av statistikk (i kapittel 5) viser at vekten ikke gjør opp for frafallsskjevheten i den eldste aldersgruppen. Ved gjøre endringer i hvordan vekten beregnes kan resultatene om eldres livskvalitet og helse bli mer representative.

Analysen av statistikk om livskvalitet, helse og sosial kontakt i kapittel 7 viser at det er forskjeller i resultatene fra de tre undersøkelsene. Det er imidlertid ikke mulig å konkludere om det er det skjeve utvalget i Livskvalitetsundersøkelsen som påvirker tallene eller om det også/i stedet er en av mange andre mulige effekter (modusforskjeller mm.)  som spiller inn og bidrar til ulike resultater fra de tre undersøkelsene.

For å få bedre data om eldres livskvalitet og helse foreslås det å lage en frafallsvekt som gjør opp for skjevheten i den eldste aldersgruppen. I tillegg anbefales det å gjennomføre et prosjekt hvor det benyttes flere datainnsamlingsmoduser for den eldste aldersgruppen i et kontrollert eksperiment. Da vil man kunne undersøke om frafallsskjevheten blir mindre, og hvor mange svar man får ved å tilby flere modus i den eldste aldersgruppen. Disse dataene vil være spesielt egnet til å sammenlikne resultatene for å få mer informasjon om moduseffekter, mens man har begrenset andre effekter som kan spille inn. Å gjennomføre en frafallsundersøkelse er også et mulig alternativ. I tillegg bør det tydeliggjøres hvilken populasjon undersøkelsen er ment å speile, og det anbefales å se på om bruk av registerinformasjon i trekkrutinene.