Etterforskede lovbrudd, 2010

Politiet og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 253 500 forbrytelser og 116 400 forseelser i 2010. Tar man høyde for befolkningsøkningen, var det totale omfanget av etterforskede forbrytelser 3,8 prosent lavere enn i 2009 og hele 26,1 prosent lavere enn i 2000.

Antall ferdige etterforskede narkotikalovbrudd økte med over 13 prosent i 2010 sammenliknet med året før. Antall lovbrudd i kategorien annen kriminalitet økte med nesten 8 prosent i samme periode. I antall var imidlertid reduksjonen desto større for vinningslovbrudd og skadeverk, som hadde en nedgang på henholdsvis nesten 6 prosent og mer enn 9 prosent. Det var en nedgang for nesten alle spesifiserte typer av tyveri. Les mer om nedgangen i tyveri over flere år her: statistikk over anmeldte lovbrudd .

Flere oppklarte lovbrudd

Hvorvidt lovbrudd blir oppklart eller ikke, og hvilke strafferettslige avgjørelser som blir gitt, er svært ulikt for de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Narkotikaforbrytelser har høyest oppklaringsprosent, med 87 prosent. Vinningslovbrudd og skadeverk har lavest oppklaringsprosent med henholdsvis 22 og 19 prosent.

Den samlede oppklaringsprosenten økte fra 46 prosent i 2009 til 48 prosent i 2010. Bakgrunnen for denne økningen var flere oppklarte narkotikaforbrytelser og tyverier, samt en nedgang i anmeldelser av tyverier og skadeverk som tradisjonelt ikke blir oppklart. For forbrytelser økte oppklaringsprosenten til 35 prosent, som er på samme nivå som i perioden 2004-2008.

Flere oppklarte, og enda færre uoppklarte, tyverier

Til sammen oppklarte politiet og påtalemyndigheten nesten 8 prosent flere tyverier i 2010 enn i 2009. I 2010 var det flere oppklarte tyverier for nesten alle spesifiserte typer. De 15 000 oppklarte tyveriene i 2010 er imidlertid betydelig færre enn i 2007 og i alle de foregående 20 årene.

I løpet av 2010 ble mer enn 114 000 tyverier henlagt som uoppklarte. I de aller fleste tilfellene var dette på grunn av manglende opplysninger om gjerningspersonen. Det er nesten 9 800 færre tyverier som ble henlagt som uoppklarte i 2010 enn året før. Dette bidro, sammen med økningen i antallet oppklarte tilfeller, til at andelen av alle tyverier som ble oppklarte steg fra 10,1 prosent i 2009 til 11,6 prosent i 2010. For andre omfangsrike typer vinningslovbrudd, som bedrageri og naskeri, var det en nedgang i både antall oppklarte og uoppklarte tilfeller.

Flere siktede for forbrytelser og færre for forseelser

I 2010 resulterte politiets etterforskning i 182 000 siktelser mot 83 600 personer. 35 900 personer ble siktet for en eller flere forbrytelser, mens de resterende 47 700 personene ble siktet for kun forseelser.

I antall er det nesten 5 prosent flere siktede for forbrytelser i 2010 enn i 2009. Tar vi høyde for befolkningsendringen er økningen noe lavere, og tilbake på samme nivå som i 2008. Det var noen færre siktede for kun forseelser i 2010 enn året før, og nedgangen har sammenheng med en reduksjon på 3,5 prosent i antall siktede med trafikkriminalitet som hovedlovbrudd.

Videre nedgang for de under 19 år

I perioden 2007-2010 har en stadig mindre andel av befolkningen under 19 år blitt siktet for forbrytelser. Frem til og med 2009 var dette også en trend for aldersgruppene opp til 40 år. Alle aldersgrupper over myndighetsalderen har imidlertid en noe større andel siktede i 2010 enn året før.

Færre siktede for vinnings- og voldslovbrudd

Samlet sett ble 18 400 personer siktet for ett eller flere vinningslovbrudd i 2010. En del av disse, nesten 15 prosent, er også siktet for andre lovbrudd som har en høyere strafferamme og faller inn under en annen hovedlovbruddsgruppe. Med andre ord er det 15 700 personer som har tyveri eller en annen type vinningslovbrudd som sitt hovedlovbrudd. Dette er drøyt 3 prosent færre enn i 2009 og hele 15 prosent færre enn i 2004. Fordelingen av siktede på de mer detaljerte typene av vinningskriminalitet varierer noe fra år til år. I antall var nedgangen fra 2009 til 2010 størst for naskeri, heleri og bedrageri. Det var imidlertid like mange siktede med tyveri som hovedlovbrudd, enten dette var simpelt eller grovt tyveri.

Samlet sett hadde nesten 9 000 personer over 13 300 siktelser for trusler eller andre voldslovbrudd i løpet av 2010. Av disse har drøyt 7 400 ett voldslovbrudd som sitt hovedlovbrudd, det vil si noe færre enn året før og nesten 5 prosent færre enn i 2007. Drøyt en femtedel av alle siktede for forbrytelser i 2010 har voldskriminalitet som hovedlovbrudd.

Flere, og en svært stor andel, er tatt for narkotika

12 200 siktede hadde narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd i 2010, nesten 14 prosent flere enn i 2009. Antallet er betydelig høyere enn hva som tidligere er registrert i statistikken, og dette gjelder både omfanget av siktede med brudd på straffeloven og de med mindre alvorlige brudd på legemiddelloven. Relativt sett var det størst økning for de som kun ble tatt for bruk av narkotika. 2 900 siktede hadde dette som hovedlovbrudd i 2010 som var 22 prosent flere enn året før. De siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd utgjør mer enn en tredjedel av alle siktede for forbrytelser i 2010.

I alt var det 37 900 siktelser for narkotikalovbrudd i løpet av 2010. Disse utgjør 21 prosent av alle siktelser for lovbrudd og 41 prosent av alle siktelser for forbrytelser. Det var samlet sett nesten 17 200 personer med en eller flere narkotikasiktelser, og disse utgjorde dermed 48 prosent av alle siktede for forbrytelser. I aldersgruppen 21-29 år var den tilsvarende andelen på hele 60 prosent.

Ingen stor økning i siktede med utenlandsk statsborgerskap

Det totale antallet norske statsborgere som ble siktet for lovbrudd i 2010 er det samme som i 2009. Antall siktede med utenlandsk statsborgerskap økte betydelig i 2009, (se Etterforskede lovbrudd 2009 ), mens oppgangen var mer moderat og økte med 6 prosent i 2010. Dette er mindre enn den generelle økningen av utenlandske statsborgere i befolkningen (se Statistikk over folkemengde ). Antall siktede med registrert bosted i utlandet er imidlertid noe høyere enn tidligere år, og utgjorde nesten 7 prosent av alle siktede for forbrytelser i 2010.

82 prosent av de med narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd hadde norsk statsborgerskap i 2010. Dette er om lag samme andel som i 2009. I antall er det økningen med 1 150 flere norske statsborgere som bidrar mest til den totale oppgangen i denne gruppen.

Høyest tilbakefall blant unge menn

Nesten halvparten av de over 78 900 siktede i 2005 ble siktet en eller flere ganger i løpet av de neste fem årene. Dette viser statistikken over tilbakefall blant bosatte i Norge. Fordelt etter lovbruddsgrupper er det høyest tilbakefall, med 66 prosent, for siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd. Den tilsvarende andelen blant de siktede for vinnings- og voldslovbrudd er 57 prosent, og 36 prosent blant de siktede for seksualkriminalitet.

Halvparten av alle siktede menn i 2005 ble siktet igjen i løpet av den etterfølgende femårsperioden, og i aldersgruppen 15-17 hadde to av tre menn tilbakefall. Som tidligere år reduseres andelen med tilbakefall betydelig med stigende alder blant mennene. Om lag en av tre kvinner hadde tilbakefall, og blant kvinner er det langt mindre forskjell mellom de ulike aldersgruppene enn for menn.

¹ Tallet ble rettet, 14. juni 2013.

Tabeller:

Kriminalstatistikk - tabeller

Tabell 1 Siktelser mot personer, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd. 2010
Tabell 2 Siktede personer i alt for hver lovbruddsgruppe, etter alder og kjønn. 2010