Etterforskede lovbrudd, 2012

Av de 359 800 ferdig etterforskede lovbruddene i 2012 var 249 000 forbrytelser og 110 800 forseelser. Samlet sett var det 1 800 færre forbrytelser og 1 500 færre forseelser enn året før.

Færre narkotikalovbrudd og skadeverk, men flere vinningslovbrudd

I antall var det størst nedgang for etterforskede narkotikalovbrudd. De 40 700 narkotikalovbruddene som ble ferdig etterforsket i 2012, var drøyt 2 300 færre enn året før. Skadeverk hadde også en betydelig nedgang, med nesten 1 700 færre tilfeller i 2012 enn i 2011.

I 2012 ble i alt 165 100 tyverier og andre vinningslovbrudd ferdig etterforsket, som er 1 700 flere enn året før. Som i de foregående årene er det noen typer tyverier med stor nedgang og andre typer tyverier som har en betydelig økning. Blant annet fortsatte den langvarige nedgangen i antallet anmeldte og etterforskede tyverier knyttet til biler og andre motorkjøretøy. På den annen side økte antallet anmeldte og etterforskede tyverier som skjer ute på mer offentlige steder. Sammenliknet med året før var det i 2012 blant annet etterforsket 22 prosent flere simple tyverier fra kafé og restaurant og 8 prosent flere sykkeltyverier. I løpet av 2012 ble også 25 600 lovbrudd i kategorien 'annet grovt tyveri' ferdig etterforsket. Av disse var 21 800 tilfeller registrert som grovt tyveri fra person på offentlig sted, og dette er 24 prosent flere enn i 2011 og hele 65 prosent flere enn i 2010. (Se også statistikken over anmeldte lovbrudd 2012 ).

Færre oppklarte narkotikalovbrudd og tyverier

Av alle ferdig etterforskede lovbrudd i 2012 regnes 170 400 som oppklarte og 189 400 som ikke oppklarte. Av forbrytelsesgruppene har narkotikaforbrytelser den klart høyeste oppklaringsprosenten. Oppklaringsprosenten for narkotikalovbrudd ble imidlertid redusert noe, fra 88 prosent i 2011 til 86 prosent i 2012.

Vinningslovbrudd og skadeverk er de lovbruddsgruppene som har lavest oppklaring, med 20 prosent i 2012. Blant de mer spesifiserte typene av disse lovbruddene er det imidlertid relativt stor ulikhet i andelene som blir oppklart eller ikke oppklart. Det er for eksempel slik at mer enn 98 prosent av alle de rettslig avgjorte sykkeltyveriene og simple tyverier fra kafé og restaurant endte som uoppklarte. I kategorien 'annet grovt tyveri' var nesten 95 prosent ikke oppklart.

Av de 129 700 ferdig etterforskede tyveriene i 2012 ble over 85 prosent henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. Færre enn 13 400 tyverier resulterte i tiltale, forelegg eller annen avgjørelse som klassifiseres som oppklart. Antallet oppklarte tyverier i alt er dermed det laveste som er registrert siden begynnelsen av 1980-tallet.

Flere uoppklarte tyverier reduserte oppklaringsprosenten

I 2012 ble 77,5 prosent av alle forseelsene oppklart, som er identisk med oppklaringsprosenten i 2011. Politiet og påtalemyndigheten oppklarte imidlertid 4 650 færre forbrytelser enn året før. I tillegg ble 2 800 flere forbrytelser henlagt som uoppklarte. Den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser gikk dermed ned fra 35,6 prosent i 2011 til 34 prosent i 2012.

Hvorvidt lovbrudd blir oppklarte eller ikke, og hvilke strafferettslige avgjørelser som blir gitt, er svært ulikt for de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Ulikheter i sammensetning av kriminalitetstyper er også av stor betydning for mange av de endringene i oppklaringsprosenter som vi ser fra år til år. At den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser gikk ned fra 2011 til 2012, har da mest sammenheng med økningen i antall anmeldte og etterforskede tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted, simpelt tyveri fra kafé og restaurant og sykkeltyveri. Nedgangen i antallet etterforskede og oppklarte narkotikaforbrytelser bidro også, om enn i noe mindre grad, til dette.

Noe færre siktelser og siktede for forbrytelser

I 2012 resulterte politi og påtalemyndighetens etterforskning i totalt 173 500 siktelser mot nesten 81 000 forskjellige personer. Det totale antallet siktelser er nesten 4 prosent mindre enn i 2011.

Samlet sett ble 36 100 personer siktet for 89 500 forbrytelser i 2012. Dette er henholdsvis 2,5 prosent færre siktede og 5,6 prosent færre siktelser enn året før. I tillegg ble 44 800 personer kun siktet for forseelser. Av disse hadde 26 700 siktede en trafikkforseelse som hovedlovbrudd , og denne gruppen utgjorde dermed en tredel av alle siktede for lovbrudd i 2012. Antall siktede med trafikkriminalitet eller andre typer forseelser er tilnærmet det samme som i 2011.

8 prosent av alle 19-årige menn tatt for lovbrudd

Trenden fra de foregående årene, med en nedgang i antallet siktede blant yngre ungdom, fortsatte i 2012. Reduksjonen siste år var størst blant de under 18 år hvor det i 2012 var 11 prosent færre siktede for lovbrudd (se figur 4). Ungdom under myndighetsalder utgjorde dermed 11 prosent av alle de siktede for forbrytelser i 2012, en andel som er langt mindre enn i for eksempel 1980 – da denne gruppen utgjorde 35 prosent.

Unge i alderen 18-20 år er likevel klart mest overrepresentert blant de siktede, og av den bosatte befolkningen i denne aldersgruppen ble om lag 4,5 prosent siktet i 2012. Menn blir imidlertid langt oftere siktet for lovbrudd enn kvinner, og av alle 19-årige menn ble om lag 8 prosent tatt for ett eller flere lovbrudd. Den tilsvarende andelen blant 19-årige kvinner var under 2 prosent (se figur 3).

Like stort antall siktede for narkotikalovbrudd

Samlet sett hadde 18 000 personer nesten 36 400 siktelser for narkotikalovbrudd. En relativt stor andel av disse narkotikasiktede, 27 prosent, er også siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme. Disse klassifiseres under en annen hovedlovbruddsgruppe, og det var dermed 13 100 siktede med ett narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd (se figur 6). Dette er tilnærmet like mange som i 2011, og i disse to årene er antallet siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd betydelig høyere enn i alle tidligere år.

Nær 17 800 personer hadde nesten 36 800 siktelser for tyveri eller andre vinningslovbrudd i 2012. Av disse har nesten 15 100 siktede vinningskriminalitet som hovedlovbrudd, et noe mindre antall enn året før og nesten 19 prosent færre enn i 2004.

Mindre vold blant ungdom

Samlet sett ble 8 664 personer siktet for ett eller flere voldslovbrudd i løpet av 2012. Disse personene hadde i alt 13 075 siktelser for voldskriminalitet – hvorav 6 496 var for legemsfornærmelse, 1 565 for legemsbeskadigelse, 1 301 for vold mot offentlig tjenestemann, 565 for mishandling i familieforhold (inklusive grov mishandling) og 2 738 for trusler.

Både det totale antallet siktede for voldslovbrudd og antallet siktede med denne type kriminalitet som hovedlovbrudd var mindre i 2012 enn året før. Trenden fra de tidligere årene ble dermed forsterket, og de 7 230 siktede med trusler eller andre voldslovbrudd som hovedlovbrudd er 7,5 prosent færre enn antallet i 2007. Nedgangen i denne perioden skyldes i hovedsak færre siktede menn og en nedgang blant siktede i alderen 20 år og yngre. For eksempel ble antallet siktede 15-17-åringer med voldskriminalitet som hovedlovbrudd redusert med hele 43 prosent i løpet av perioden 2007-2012.

At disse yngre aldersgruppene ser ut til å ha blitt langt mindre involvert i voldsepisoder i løpet av disse årene, fremgår også av statistikken over ofrene for de anmeldte lovbrudd og kartleggingen av vold i levekårsundersøkelsene .

Flere utenlandske statsborgere siktet for vinnings- og trafikklovbrudd

I 2012 hadde 17 000 av de siktede et annet statsborgerskap enn norsk, og dette er om lag 1 000 flere enn året før. Fordelt etter hovedlovbrudd var det 653 flere siktede for vinningskriminalitet, hvor det særlig var en økning i antall siktede for simple tyverier, og 271 flere siktede for trafikkforseelser (se figur 7).

I tillegg til de norske og utenlandske statsborgerne som er registrert bosatt i Norge, er det også andre som oppholder seg i kortere eller lengre tid i landet og blir tatt for lovbrudd. Antall siktede med registrert bosted i utlandet har økt noe i løpet av de siste årene, og denne gruppen utgjorde 7,6 prosent av alle siktede for lovbrudd i 2012. Ser man de bosatte og ikke bosatte utenlandske statsborgerne samlet, utgjør de 21 prosent av alle siktede for lovbrudd i 2012, og dette gjelder for siktede for både forbrytelser og forseelser.

Den totale økningen fra 2011 til 2012 i antall siktede med utenlandsk statsborgerskap var 6,5 prosent. Dette er for eksempel mindre enn den årlige økningen av utenlandske statsborgere i befolkningen, som i den siste femårsperioden har vært på om lag 10 prosent (se Statistikk over folkemengde ).

Mindre andel med tilbakefall

Statistikken over tilbakefall blant bosatte i Norge viser at 45,7 prosent av de 82 200 siktede i 2007 ble siktet én eller flere ganger i løpet av perioden 2008-2012. Denne andelen er trinnvis blitt mindre i løpet av de siste fem tilbakefallsundersøkelsene, og for de siktede i 2002 var den 49,6 prosent.

Fordelt etter hovedlovbruddsgrupper er det høyest tilbakefall blant de siktede for narkotikakriminalitet, der 66,5 prosent ble siktet for ett eller flere nye lovbrudd i løpet av den påfølgende femårsperioden. Den tilsvarende andelen blant de siktede med volds- og vinningskriminalitet var henholdsvis 56 prosent og 55 prosent (se figur 8).

I den siste tilbakefallsundersøkelsen hadde 64,4 prosent av alle siktede menn i aldersgruppen 15-17 år registrert tilbakefall. Dette er betydelig lavere enn i undersøkelsene fra årene før, og vi må tilbake til de siktede i 1997 for å finne en lavere andel med tilbakefall i denne gruppen. Menn i alderen 15-17 år har imidlertid fremdeles høyest tilbakefall og, som tidligere år, andelen siktede menn med tilbakefall reduseres deretter med stigende alder. Blant siktede kvinner er det et betydelig lavere tilbakefall, og langt mindre forskjell mellom de ulike aldersgruppene, enn blant menn. I alt ble nesten én av tre siktede kvinner i 2007 siktet for ett eller flere nye lovbrudd i løpet av de etterfølgende fem årene.