Etterforskede lovbrudd, 2015

Politiet og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 329 200 lovbrudd i 2015. Dette er 5,8 prosent færre enn i 2014 og antall lovbrudd som etterforskes er dermed redusert med en femdel siden årene 2001-2004. Dette er illustrert i figur 1, der også fordelingen av avgjørelser som ble gitt av politi og påtalemyndighet i alle årene 1998-2015 fremgår.

Størst nedgang i etterforskede tyverier

Etter SSBs nye Standard for lovbruddstyper ble nesten 109 300 eiendomstyverier ferdig etterforsket i 2015, drøyt 12 prosent færre enn i året før og nesten 24 prosent færre enn i 2010. Antallet etterforskede lovbrudd gikk også noe ned for de andre lovbruddsgruppene, med unntak av lovbrudd som i den nye statistikken er definert som annet vinningslovbrudd og seksuallovbrudd (se tekstboks og artikkelen Nye kriminalstatistikker).

Stor ulikhet i oppklaring av ulike lovbruddstyper

Hvorvidt lovbrudd blir oppklart eller ikke, og hvilke strafferettslige avgjørelser som blir gitt, er svært ulikt for de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Av lovbruddsgruppene har rusmiddellovbrudd den høyeste oppklaringsprosenten, med 84 i 2015. Også trafikkovertredelser og ordens- og integritetskrenkelser har høy oppklaringsprosent, med henholdsvis 80 og 73 i 2015.

Eiendomstyveri og eiendomsskade er de lovbruddsgruppene med lavest oppklaringsprosent, med henholdsvis 20 og 19 prosent oppklarte lovbrudd. Blant de mer spesifiserte typene av disse lovbruddene er det imidlertid relativt stor ulikhet i andelene som blir oppklart eller ikke oppklart. Det er for eksempel slik at nesten 78 prosent av alle mindre tyveri fra butikk og annet salgssted endte som oppklarte, mens dette kun gjaldt noe mer enn 2 prosent av sykkeltyveriene.

Færre anmeldte tyverier ga høyere total oppklaringsprosent

Ulikheter i sammensetning av anmeldte og etterforskede kriminalitetstyper har stor betydning for mange av de endringene i oppklaringsprosenter for de større grupperingene av lovbrudd som vi ser fra år til år.

For eksempel er det slik at 169 100 av alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket og avgjort i løpet av 2015 regnes som oppklarte og 160 100 regnes som uoppklarte. Dette er 3 prosent færre oppklarte og mer enn 8 prosent færre uoppklarte lovbrudd enn i 2014. Den samlede oppklaringsprosenten for lovbrudd gikk dermed opp fra 49,9 prosent i 2014 til 51,4 prosent i 2015. Denne økningen skjedde med andre ord ikke fordi politiet og påtalemyndigheten oppklarte flere lovbrudd. Hovedårsaken er snarere at det var en relativt stor nedgang i antallet anmeldte tyverier – det vil si typer av lovbrudd som i relativt liten grad blir oppklart.

Færre siktelser og siktede personer

I 2015 resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i 170 700 siktelser mot mer enn 83 300 forskjellige personer. Det totale antallet siktelser er 3 prosent færre enn i 2014, og nedgangen er størst for eiendomstyveri, rusmiddellovbrudd og vold og mishandling. Det totale antall siktede personer er 1 prosent færre enn i 2014, men siste års endring varierer betydelig mellom de ulike lovbruddsgruppene og aldersgruppene. Nedgangen var størst for rusmiddellovbrudd, ordens- og integritetskrenkelse og eiendomstyveri.

Kun nedgang blant de under 30 år

I en lengre periode har det vært en stor nedgang i omfanget av siktede i de yngste aldersgruppene, som det klart fremgår av figur 3. I alt 36 700 personer under 30 år ble siktet for ett eller flere lovbrudd i 2015, nesten 5 prosent færre enn i 2014. Tar vi hensyn til endringene i befolkningsmengden, har omfanget av siktede for lovbrudd i denne aldersgruppen blitt redusert med mer enn 28 prosent i perioden 2007-2015.

En stadig mindre andel siktede for voldslovbrudd i de yngste aldersgruppene har tidligere år bidratt til en generell nedgang i omfanget av unge siktede for lovbrudd. At det fra 2014 til 2015 var en ytterligere generell nedgang i de yngre aldersgruppene, har imidlertid sammenheng med en nedgang for unge siktede i flere andre typer av lovbrudd – og da særlig tyveri, narkotikalovbrudd og ulike typer av ordens- og integritetskrenkelse.

Blant de under 30 år er det i 2015 for eksempel drøyt 4 600 siktede for tyveri i alt. Det er nesten 10 prosent færre sammenlignet med de som hadde tilsvarende hovedlovbrudd året før, og i antall er nedgangen like stor for både de mindre og de grovere typene av tyveri. I aldersgruppen under 30 år var det også nær 8 prosent færre siktede med en offentlig ordenskrenkelse, herunder ordensforstyrrelse i selvforskyldt rus, som sitt hovedlovbrudd. Det var også nesten 23 prosent færre siktede for dokument- og andre integritetskrenkelser i denne aldersgruppen.

30 prosent tatt for rusmiddellovbrudd

I løpet av 2015 ble mer enn 54 900 rusmiddellovbrudd ferdig etterforsket, hvorav 46 000 regnes som oppklarte. Dette medførte at nesten 24 500 forskjellige personer fikk i alt 47 300 siktelser. Av alle rusmiddelsiktede i 2015 hadde 73 prosent et narkotikalovbrudd og 21 prosent ruspåvirket kjøring som sitt hovedlovbrudd.

Færre unge siktet for narkotikalovbrudd

Etter historisk høye antall de to foregående årene, var det drøyt 13 300 personer i 2015 med ett narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd, nesten 6 prosent færre enn i året før. Nedgangen er omtrent like stor for de med mindre alvorlige brudd på legemiddelloven og for de med overtredelse av straffeloven.

Siste års nedgang i antall siktede med ett narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd gjelder i all hovedsak for de under 25 år. Til sammen ble mer enn 5 400 personer under 25 år ble siktet for narkotikalovbrudd i 2015. Det er over 11 prosent færre enn i 2014.

Fremdeles flest siktede blant 18-20-åringene

Selv etter nedgangen i antallet unge siktede de siste årene, er det fremdeles de unge i alderen 18-20 år som har den høyeste andelen siktede , og dette gjelder for begge kjønn. I 2015 ble om lag 7 prosent av alle 18-årige menn tatt for ett eller flere lovbrudd. Den tilsvarende andelen blant 18-årige kvinner var under 2 prosent. Som det også fremgår av figur 4 er menn i alle alderstrinn langt oftere siktet for lovbrudd enn kvinner i samme alder, og av alle siktede for lovbrudd i 2015 var 83 prosent menn.

Flere i 50-årene tatt for ruspåvirket kjøring

Det var nesten 3 800 siktede med ruspåvirket kjøring som hovedlovbrudd i 2015, mer enn 9 prosent flere enn året før. Det var like mange siktede for ruspåvirket kjøring under 25 år, og sammenliknet med året før var økningen størst i aldersgruppen 50-59 år.

Flest siktede for trafikkovertredelser

I alt 27 400 personer ble ilagt 38 000 siktelser for trafikkovertredelser i 2015. Blant de trafikksiktede var det 24 000 som hadde en trafikkovertredelse som hovedlovbrudd, mens de resterende 3 400 personene også ble siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme, slik det fremgår av figur 5. Siktede med trafikkovertredelser som hovedlovbrudd utgjør dermed 30 prosent av alle siktede for lovbrudd i 2015.

9 500 personer siktet for vold og mishandling

I løpet av 2015 ble 31 000 lovbrudd i kategorien vold og mishandling ferdig etterforsket, og av disse var drøyt 16 200 ilagt av en rettskraftig avgjørelse som tilsier at de regnes som oppklart. Dette medførte at i alt 9 500 forskjellige personer fikk 15 100 siktelser for voldslovbrudd.

Av disse siktelsene var 5 950 for kroppskrenkelse, nesten 1 300 for kroppsskade, nær 700 for mishandling i nære relasjoner og 1 450 for vold mot offentlig tjenestemann. Blant siktelsene i lovbruddsgruppen vold og mishandling var det også mer enn 3 300 siktelser for trusler og nær 1 500 siktelser for hensynsløs atferd og personforfølgelse.

Mishandling henlegges ofte på grunn av bevismangel

I 2015 ble etterforskningen av 2 400 tilfeller av mishandling i nære relasjoner avsluttet, hvorav drøyt 650 ble avgjort slik at de regnes som oppklarte. Av de snaut 1 750 uoppklarte tilfellene ble 99 prosent henlagt på grunn av manglende bevis. Antall ferdig etterforskede lovbrudd, siktelser og siktede gjerningspersoner i 2015 er noe høyere enn i 2014 – og de høyeste etter innføringen av bestemmelsene om mishandling i familieforhold i 2006.

Færre utenlandske statsborgere siktet for lovbrudd

I 2015 hadde drøyt 18 100 siktede et annet statsborgerskap enn norsk, og dette er nesten 800 færre enn året før. Fordelt etter hovedlovbruddsgruppe var det 450 færre siktede med eiendomstyveri, og 350 færre siktede med ordens- og integritetskrenkelser, slik figur 7 illustrerer.

I likhet med norske statsborgere, har 30 prosent av alle siktede utenlandske statsborgere en trafikkovertredelse som sitt hovedlovbrudd. I 2015 var det mer enn 5 400 siktede med utenlandsk statsborgerskap i denne hovedlovbruddsgruppen, nesten 5 prosent flere enn året før.

I tillegg til de norske og utenlandske statsborgerne som er registrert bosatt i Norge, er det også andre som oppholder seg i kortere eller lengre tid i landet og blir tatt for lovbrudd. Siktede med registrert bosted i utlandet utgjorde under 8 prosent av alle siktede for lovbrudd i 2015, en andel som er lavere enn i de foregående to årene.

Mange blir tatt flere ganger, men færre har tilbakefall

Statistikken over tilbakefall blant bosatte i Norge viser at drøyt 44 prosent av de 75 800 siktede i 2010 ble siktet én eller flere ganger i løpet av de neste fem årene. Denne andelen er trinnvis blitt lavere i løpet av de siste åtte tilbakefallsundersøkelsene, og for de siktede i 2002 var den nesten 50 prosent.

Fordelt etter hovedlovbruddsgrupper er det høyest andel med tilbakefall blant de siktede med rusmiddellovbrudd som hovedlovbrudd. Som illustrert i figur 8 ble 57 prosent av de knapt 14 800 siktede for rusmiddellovbrudd i 2010 siktet for ett eller flere nye lovbrudd i løpet av den påfølgende femårsperioden. Den tilsvarende andelen blant de siktede med eiendomstyveri og vold og mishandling som sitt hovedlovbrudd var imidlertid nesten like høy. I disse gruppene hadde henholdsvis 56 prosent og 53 prosent tilbakefall. Av alle siktede i 2010 med seksuallovbrudd som hovedlovbrudd ble 35 prosent siktet for minst ett nytt lovbrudd i løpet av årene 2011-2015.

Fortsatt størst tilbakefall blant unge menn

I den siste tilbakefallsundersøkelsen hadde nesten 48 prosent av alle siktede menn registrert tilbakefall, mens dette gjaldt kun 30 prosent av alle siktede kvinner. Andelen siktede menn med tilbakefall reduseres fremdeles med stigende alder, mens det blant siktede kvinner er langt mindre forskjell mellom de ulike aldersgruppene.

Som tidligere er det størst tilbakefall blant menn i aldersgruppen 15-17 år, der nærmere 64 prosent av de 4 300 siktede i 2010 ble registrert med tilbakefall i årene 2011-2015. Blant kvinner er det aldersgruppen 30-39 som har høyest andel med tilbakefall.