13516_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudde/arkiv
13516
Færre avgjorte lovbrudd i reformåret
statistikk
2006-10-13T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
lovbrudde, Etterforskede lovbrudd, kriminalitet, straffesaker, politiets avgjørelse (for eksempel tilltale, henleggelse, forelegg), oppklaring, siktede, tilbakefall, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt)Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Sosiale forhold og kriminalitet, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard
false

Etterforskede lovbrudd, 2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre avgjorte lovbrudd i reformåret

Politiet og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 402 000 lovbrudd i løpet av 2002 - 5,6 prosent færre enn året før. Nedgangen var ikke like stor for forbrytelsene, og den totale oppklaringsprosenten var på samme nivå som før omleggingen av politidistriktene.

Nedgangen i forhold til året før var omtrent like stor i antallet forseelser og antallet forbrytelser, men den prosentvise nedgang var betydelig mindre for forbrytelser (3,8 prosent) enn forseelser (10,4 prosent). Reduksjonen i antallet gjelder de aller fleste typer lovbrudd. Antallet ferdig etterforskede seksualforbrytelser var samlet sett det samme som i 2001, mens det var færre vinnings-, narkotika- og voldsforbrytelser (se tabell). Nedgangen i omfanget av rettskraftig avgjorte lovbrudd har antakelig en viss sammenheng med politireformen som ble gjennomført i løpet av 2002 (se tekstboks), men statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd dette året har også sammenheng med det relativt lavere antallet registrete anmeldelser i 2001 (32 prosent av de avgjorte lovbruddene var registrert anmeldt før 2002).

Forbrytelser etterforsket etter forbrytelsesgruppe. 1995-2002
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
Lovbrudd i alt    366 565    379 053    379 905    402 095    419 009    425 326    426 053    402 044
Forbrytelse i alt    269 282    275 421    272 653    292 258    307 063    314 027    310 447    298 500
økonomisk forbrytelse 5 426 5 294 5 954 6 311 7 357 6 536 7 065 6 284
Annen vinningsforbrytelse  202 104  200 008  193 282  205 908  210 813  212 542  201 746  196 679
Voldsforbrytelse 16 735 17 246 17 834 18 819 19 776 21 979 23 403 22 179
Seksualforbrytelse 2 026 2 593 3 921 2 828 2 824 2 689 2 498 2 422
Narkotikaforbrytelse 15 736 20 930 24 147 30 447 36 334 38 543 44 029 41 220
Skadeverk, forbrytelse 21 414 23 115 20 585 20 659 22 190 24 312 22 954 19 956
Annen forbrytelse1 5 841 6 235 6 930 7 286 7 769 7 426 8 752 9 760
1  Omfatter også miljøforbrytelser.

Oppklaringsprosent for forbrytelser. 1960-2002

Oppklaringsprosent på høyde med foregående treårsperiode

Nesten 174 000 lovbrudd var oppklart, hvorav 62 000 endte med forelegg og 78 000 med tiltale. Samlet sett ble 43 prosent av alle lovbrudd, og 31 prosent av alle forbrytelser, oppklart. Oppklaringsprosenten for disse er noe lavere enn i året før, men identisk med gjennomsnittet i treårsperioden 1999-2001. Sett i forhold til de siste 30 år, er det kun i 2001 at det ble oppklart en større andel av forbrytelsene enn i 2002 (se figur).

De aller fleste lovbrudd begås alene ...

Av alle oppklarte lovbrudd hvor påtalemyndigheten har registrert gjerningspersoner, er det mindre enn 5 prosent som har flere enn én siktet. Hvor mange som blir tatt etter å ha begått et lovbrudd sammen med andre, varierer imidlertid svært mye for de ulike typene av lovbrudd. Ran og utpressing utøves i størst grad av flere i samarbeid, og i mer enn halvparten av alle oppklarte tilfeller av utpressing er det flere enn én siktet. En fjerdedel av alle oppklarte grove tyverier og grove skadeverk er også begått av mer enn én gjerningsperson.

Siktede for forbrytelser, etter kjønn og alder. 2002. Per 1 000 innbyggere

... og av gjerningspersoner under 30 år

I løpet av 2002 fikk i underkant av 75 000 gjerningspersoner en rettskraftig avgjørelse mot seg, og 45 prosent (33 200) av disse var tatt for minst én forbrytelse. Menn utgjorde 84 prosent av alle siktede, og mer enn halvparten av alle siktede var i aldersgruppen 15-29 år når de begikk sitt hovedlovbrudd. Ut fra de straffesakene som ble avsluttet i 2002, er det 5 prosent av alle menn i aldersgruppen 18-20 år som årlig blir tatt av politiet etter å ha begått én eller flere forbrytelser (se figur).

Ny statistikk gir færre lovbrytere

13 prosent (9 400) av alle siktede i 2002 med kjent statsborgerskap, hadde utenlandsk statsborgerskap. Mer enn halvparten av disse har, eller har hatt, en fast bosetting i Norge (54 prosent med norsk fødselsnummer), og en fjerdedel av alle siktede utlendinger hadde statsborgerskap fra et av de andre nordiske landene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har, fra og med statistikken over etterforskede lovbrudd 2002, endret metoden for identifisering av siktede som har begått mer enn et lovbrudd. Denne endringen har en viss betydning for alle statistikkene over siktede, men påvirker først og fremst oversiktene over de antatte gjerningspersonenes statsborgerskap. Den nye metoden medfører at personer som begår lovbrudd under et midlertidig opphold i Norge, gjerne omtalt som "uregistrerte utlendinger", nå telles på tilnærmet lik måte som siktede med fast bosetting (se tekstboks). Denne kvalitetsforbedringen må tas med i betraktninger om utviklingen blant de siktede over tid: I 2002 var det 22 prosent færre siktede med utenlandsk statsborgerskap enn det som fremgår av statistikken for 2001, og nesten hele denne forskjellen i antallet siktede kan forklares med endringen i identifiseringen og tellingen av de siktede.

... men stor nedgang i antall gjerningspersoner

Ny metode for identifisering av gjerningspersoner tilsier en reduksjon i antallet siktede i alt på omlag 2,5 prosent - og antallet siktede for forbrytelser på om lag 3,2 prosent. Forskjellene i antallet gjerningspersoner i 2001 og 2002 var imidlertid langt større enn dette: Tar vi høyde for endringene SSB har gjort i statistikkgrunnlaget, var det om lag 10 prosent færre lovbrytere som fikk en rettskraftig avgjørelse mot seg i 2002 - sammenlignet med året før.

Politireformen og omlegging av statistikken over etterforskede lovbrudd

Fra og med 1. januar 2002 ble det opprettet ny struktur for politidistriktene, hvor blant annet antallet politidistrikt ble halvert. SSB har som følge av dette, og de påfølgende omleggingene i politiets straffesaksregister (BL/STRASAK/PAL, foretatt fra og med oktober 2002), endret rutinene for bearbeiding av statistikken over etterforskede lovbrudd. SSB har i tillegg foretatt en spesialbehandling av statistikkgrunnlaget til 2002-årgangen: På grunn av kvalitetsproblemer i datagrunnlaget fra politiets straffesaksregister, er statistikken for 2002 basert på et svært sent hoveduttrekk (cirka ett år senere enn normalt) - og dette er i tillegg blitt supplert med en rekke tilleggsuttrekk. Dette er bakgrunnen for at SSB først nå har kunnet publisere oversiktene over de ferdig etterforskede straffesakene i 2002.

Etter grundige gjennomganger av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker, samt dialog med Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) og politidistriktene, mener SSB at statistikkene over ferdig etterforskede lovbrudd 2002 likevel er blitt rimelig sammenlignbar med tidligere år. Politireformen, sammen med de endringer som er foretatt i SSB sine kategorier (se egen tekstboks), har imidlertid noe betydning for statistikkenes sammenlignbarhet over tid.

Nytt i statistikken over etterforskede lovbrudd 2002:

- Nye politidistrikt erstatter den tidligere geografiske inndelingen. Mulighetene til å sammenligne disse med statistikkene over politidistriktene slik de var frem til 1. januar 2002 er i stor grad begrenset.

- Flere siktede uten registrert og gyldig norsk fødselsnummer blir identifisert hvis de har begått mer enn ett lovbrudd. Dette gir et noe lavere antall siktede og et høyere antall siktede med flere enn ett lovbrudd, spesielt for personer som begår lovbrudd under midlertidig opphold i Norge.

- Statistikken over antall medskyldige viser i større grad det faktiske antallet gjerningspersoner som den siktede har begått lovbruddet sammen med. Dette medfører at antallet medskyldige er noe høyere enn det ville vært ut fra den tidligere metoden for å kartlegge disse.

- Overføring til konfliktråd er kun gjort gyldig som rettskraftig avgjørelse overfor siktede personer over den kriminelle lavalder. Dette medfører at antallet overføringer til konfliktråd blir noe færre, og at henleggelsene på grunn av at siktede ikke strafferettslig ansvarlig blir tilsvarende flere.

Det er også foretatt flere andre endringer som har bidratt til en kvalitetsheving av datagrunnlaget og statistikkene, noe som blir gjeldende i enda større grad i fremtidige årganger. Innholdet i årgangene fra og med 2003 vil følge de samme rutinene og definisjonene som for 2002-statistikken, og bli publisert i løpet av de kommende månedene.