Velferdsytelser - arbeid og stønadsmottak, 2009-2013

Sosialhjelp er i utgangspunktet en kortvarig ytelse, og det er et mål at flest mulig av mottakerne kommer i arbeid og ikke blir værende lenge på denne ytelsen. Det er ingen tvil om at sosialhjelpsmottakerne sliter på arbeidsmarkedet. Av dem som mottok sosialhjelp i 2009, hadde 51,8 prosent noe arbeid i perioden 2009–2013. Bare 22,9 prosent hadde arbeid i minst fire av de fem årene. Blant dem som mottok sosialhjelp i 2006 var andelen som var i arbeid i perioden 2006–2010 4 prosentpoeng høyere, og andelen som var i arbeid i minst fire av de fem årene var også noe høyere på 27,0 prosent.

Den typiske mottaker av sosialhjelp i 2009 har gått inn og ut av sosialhjelpsordningen i femårsperioden som fulgte etterpå. I alt 78,1 prosent mottok sosialhjelp også etter 2009, og 26,5 prosent mottok sosialhjelp alle årene i perioden 2009–2013. Det generelle bildet er at disse gruppene er mest avhengige av sosialhjelp:

• Menn
• Aldersgruppen 35–44 år
• Personer med bare grunnskole
• Innvandrere fra Asia, Afrika etc.

Blant dem med utdanning ut over grunnskole er det få som mottar økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelpsmottakere med høyere utdanning var dessuten mindre avhengige av sosialhjelp over tid. 69,8 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2009 med universitets- og høyskoleutdanning, mottok også sosialhjelp etter 2009, mens 21,9 prosent mottok økonomisk sosialhjelp i hele femårsperioden. For sosialhjelpsmottakere med bare grunnskole er de tilsvarende tallene 81,3 og 28,9 prosent.

Ser vi på gruppen som mottok sosialhjelp alle årene fra 2009 til 2013, var 65,4 prosent ikke i arbeid i perioden, og svært få arbeidet alle årene. Selv blant dem som bare mottok sosialhjelp i 2009, var det 35,3 prosent som ikke var i arbeid noen av årene. På den positive siden var 41,9 prosent i arbeid fire eller fem år i perioden 2009-2013.

Mange sosialhjelpsmottakere forsøker å komme i arbeid

Selv om mange sosialhjelpsmottakere ikke er i arbeid, er det mange som enten søker arbeid selv, eller som prøver å komme i arbeid ved hjelp av arbeidsavklaringspenger (AAP). Dessuten er det noen få sosialhjelpsmottakere som tar utdanning. Tar vi for oss sosialhjelpsmottakerne i 2009, var andelen helt ledige 25,6 prosent i gjennomsnitt for årene 2010-2013, og i gjennomsnitt mottok 28,7 prosent av dem AAP i femårsperioden.

Som figur 3 viser var arbeidsmarkedsdeltakelsen ved slutten av femårsperioden, i 2013, for de som mottok sosialhjelp i 2009 slik:

• 36,4 prosent var enten uføretrygd eller var langtidsmottaker av sosialhjelp
• 31,4 prosent var i arbeid
• 25,3 prosent var enten under utdanning, helt ledige eller mottok AAP.

De yngste sosialhjelpsmottakerne hadde lettest for å komme i arbeid. Allerede for aldersgruppen 25–34 år ble det vanskeligere, og i aldersgruppen 45–54 år var flertallet utenfor arbeidsmarkedet.

Én av fem langtidssykemeldte helt uten arbeid i 2009–2013

Sykepenger er en ytelse som forutsetter tilknytning til arbeidsmarkedet, og det er et overordnet mål at flest mulig skal tilbake i jobb etter endt fravær. Som figur 2 viser var i alt 20,8 prosent av alle langtidssykemeldte i perioden 2004–2008 helt uten arbeid i 2009–2013. Langtidssykemeldte menn er oftere helt uten arbeid enn langtidssykemeldte kvinner med 25,1 mot 18,0 prosent. Andelen helt uten arbeid øker også med alder.

Høyere utdanning bedrer muligheten for at langtidssykemeldte er i arbeid i løpet femårsperioden etter sykemelding. Andelen som er helt uten arbeid i 2009–2013 varierer fra 28,5 prosent for dem med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, til 12,3 prosent for dem med universitets- og høgskoleutdanning. I alt 30,8 prosent av langtidssykemeldte innvandrere fra Asia, Afrika etc. var helt uten arbeid i perioden 2009-2013. De er dermed noe oftere uten arbeid enn langtidssykemeldte innvandrere fra EU/EØS etc., der andelen var 21,2 prosent.

Hver sjuende langtidssykemeldte i helårsarbeid

Av de nesten 390 000 personene med langtids sykefravær i 2004–2008, var 14,5 prosent i det vi kan kalle helårsarbeid i 2009–2013. Det tilsvarer 1950 timer eller mer i alle de fem årene. Selv om langtidssykemeldte menn oftere enn kvinner var helt uten arbeid, var det mer vanlig at menn var i helårsarbeid. 20,1 prosent av langtidssykemeldte menn var i helårsarbeid, mot 10,9 prosent for kvinner. Langtidssykemeldte i aldersgruppen 35–54 år har størst sannsynlighet for å være i helårsarbeid. Sannsynligheten for helårsarbeid øker også med økende utdanning. Bare 8,7 prosent av langtidssykemeldte innvandrere fra Asia, Afrika etc. var i helårsarbeid i 2009–2013. Dette er noe lavere enn for innvandrere fra EU/EØS etc. og personer uten innvandringsbakgrunn, der andelene er henholdsvis 13,8 og 14,9 prosent.

Mange langtidssykemeldte kvinner var delvis i jobb

64,7 prosent av alle langtidssykemeldte var verken uten arbeid eller i helårsarbeid, men hadde en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet.

• 6,9 prosent hadde arbeid i kun ett av årene 2009–2013.
• 21,1 prosent hadde arbeid i to til fire år av perioden, men ikke alle årene.
• 36,1 prosent hadde arbeid alle årene av utfallsperioden, men ikke helårsarbeid. Blant kvinner gjelder dette hele 44,0 prosent, mens tilsvarende andel for menn var 24,0 prosent.

Flere langtidssykemeldte med lav utdanning blir uføre

I likhet med for sosialhjelpsmottakere kan vi se på arbeidsmarkedsdeltakingen ved slutten av femårsperioden som en indikasjon på muligheten for suksess på arbeidsmarkedet. I alt 62,8 prosent av alle langtidssykemeldte var i arbeid i løpet av 2013. Det er langt flere kvinner enn menn som har vært langtidssykemeldte, men det er også en større andel langtidssykemeldte kvinner enn menn som er i arbeid etter fem år. 66,4 prosent langtidssykemeldte kvinner var i arbeid etter fem år, mot 57,3 prosent menn. Det har sammenheng med at relativt mange kvinner jobber mindre enn full jobb.

Sjansen for at personer som har vært langtidssykemeldte er i arbeid fem år senere er klart økende jo høyere utdanning personene har, og trenden er tydeligere blant kvinner enn blant menn. Halvparten av langtidssykemeldte innvandrere fra Asia, Afrika etc., var i arbeid i 2013, for dem med bakgrunn fra EU/EØS etc. gjaldt det seks av ti.

I alt 25,9 prosent av de langtidssykemeldte var mottakere av uføretrygd i 2013, og andelen er lik for kvinner og menn. Denne andelen er også naturlig nok økende med alder. I alt 30,7 prosent av langtidssykemeldte med grunnskoleutdanning var uføretrygdet, det samme gjaldt 17,9 prosent av dem med universitets- eller høyskoleutdanning. Andelen langtidssykemeldte som har blitt uføretrygdet i 2013 er lavere i innvandrergruppene enn blant personer uten innvandringsbakgrunn. 19,7 prosent av langtidssykemeldte fra EU/EØS og 18,8 prosent fra Asia, Afrika etc. var uføre i 2013. I 2013 mottok 19,8 prosent av de langtidssykemeldte AAP, det gjaldt en større andel kvinner enn menn.

Yngre mottar arbeidsavklaringspenger lenger enn eldre

I 2010 avløste arbeidsavklaringspenger (AAP) de tidligere ordningene tidsbegrenset uførepensjon, rehabiliteringspenger og attføringsytelser. Ved innføringen av AAP ble de fleste som var i disse ordningene overført til AAP, og de utgjorde da også hele åtte av ti av dem som mottok AAP i 2010.

De nesten 197 000 personene som mottok AAP i 2010, gikk ut av ordningen etter hvert som de kom i arbeid eller over på andre ordninger. I alt 32,0 prosent var ute etter 2011, mens 18,5 prosent fortsatt mottok AAP ved utgangen av 2014. Selv blant dem som er overført fra de tidligere ordningene (rehabiliteringsytelser), var fortsatt 16,4 prosent mottakere av AAP ved utgangen av 2014. Blant nye mottakere av AAP i 2010 mottok 26,6 prosent denne ytelsen fire år senere. Avgangen fra AAP øker med alderen. Andelen av AAP-mottakerne i 2010 som fortsatt fikk AAP i desember 2014, er størst blant unge med henholdsvis 32,1 og 25,7 prosent blant 18–24- og 25–34-åringene. Til sammenligning var andelen bare 7,7 prosent blant 55-62-åringene. De eldre er også tidligere ute av AAP. 47,2 prosent av 55–62-åringene var ute av ordningen etter 2011, sammenlignet med 19,5 prosent blant de yngste. Dette har antagelig sammenheng med at det for eldre kan være mer nødvendig og naturlig å gå over fra AAP til uføretrygd enn det vil være for unge.

I de to yngste aldersgruppene blir kvinner lenger i AAP enn menn. Blant de yngste mottakerne i 2010 var det 36,7 prosent av kvinnene og 27,1 prosent av mennene som fortsatt mottok AAP i desember 2014. Blant 25–34 åringene er forskjellen 7,3 prosentpoeng.

Nye mottakere av AAP går i større grad over til arbeid

De to mest typiske utfall etter AAP var arbeid og uføretrygd. Blant mottakerne av AAP i 2010 som var ute av AAP etter årene 2010, 2011 og 2012, var ni av ti i arbeid eller uføretrygdede i 2013. Det var de nye mottakerne i 2010 som i størst grad gikk over i arbeid. Blant avgangene i 2010 var 65,3 prosent i arbeid i 2013, og 55,4 prosent hadde arbeid i minst 950 timer. Bare 18,8 prosent gikk over på uføretrygd uten å være i arbeid. Dette er personer som har mottatt AAP i ganske kort tid, det vil si mindre enn 11 måneder. Blant dem som ble overført fra rehabiliteringsytelsene som AAP erstattet, gikk vesentlig færre over i arbeid. Blant avgangene fra AAP i 2010 var 47,2 prosent i arbeid og 43,5 prosent på uføretrygd i 2013 og ikke i arbeid. Dette er personer som har vært mottakere av AAP eller rehabiliteringsytelser i lengre tid enn de nye mottakerne.

Når avgangen var større og skjedde hurtigere blant de eldre, har det sammenheng med at en større del gikk over på uføretrygd. Blant 55–62-åringene som mottok AAP i 2010 og forlot ordningen i 2010, 2011 og 2012, mottok over seks av ti uføretrygd i 2013 uten å være i arbeid, mens om lag tre av ti var i arbeid. Blant unge 25–34 år var vel rundt seks av ti i arbeid, to av ti til nesten tre av ti mottok uførepensjon i 2013 uten å være i arbeid.

Høyere utdanning betyr vanligvis at det er lettere å få arbeid, noe som også gjelder mottakere av AAP. Av AAP-mottakerne i 2010 som gikk ut av ordningen i 2010 og som hadde universitets- eller høgskoleutdanning, var vel 67,5 prosent i arbeid i 2013 og 24,4 prosent mottok uføretrygd. Blant dem som gikk ut av ordningen i 2012, var 55,6 prosent i arbeid og 36,2 prosent mottok uføretrygd i 2013. Selv om de med bare grunnskole var noe yngre, var henholdsvis 37,8 og 36,9 prosent av dem i arbeid og henholdsvis 51,7 og 53,5 prosent mottok uføretrygd i 2013 når vi ser på dem som gikk ut av ordningen i 2010 og 2012.

Innvandrere fra Asia, Afrika etc. har generelt vanskeligere for å komme inn i arbeid. Dette viser seg også blant mottakerne av AAP i 2010 som sluttet å motta ytelsen allerede samme år. Blant disse var andelen i arbeid i 2013 37,3 prosent blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. sammenlignet med 50,3 prosent blant personer uten innvandringsbakgrunn. Forskjellen i andel som mottar uføretrygd, er imidlertid vesentlig mindre.

Færrest menn ble uføretrygdet i 2013

Mer enn 23 700 personer ble uføretrygdet i 2013 og 41,3 prosent av disse var menn. Aldersgruppene

55–62 år og 45–54 år utgjorde de største andelene av nye uføretrygdede i dette året. De utgjorde respektive 30,6 og 28,9 prosent. 81,5 prosent av de nye uføre hadde bare utdanning på grunnskole- og videregående utdanningsnivå.

I 2012, året før de ble innvilget uføretrygd, hadde 52,8 prosent i aldersgruppen 63 år og eldre det vi her definerer som den sterkeste posisjonen på arbeidsmarkedet. Den generelle tendensen for de eldste aldersgruppene var likevel at posisjonen ble svakere for alle jo nærmere de kom året de ble uføretrygdet.

For yngre uføre ser vi at i 2009, fem år før de ble innvilget uføretrygd, befant 88,3 og 62,9 prosent i aldersgruppene 18–24 år og 25–34 år seg i den svakeste posisjonen på arbeidsmarkedet. Blant dem som ble uføretrygdet i 2013, var det aldersgruppen 18–24 år som hadde den dårligste tilknytningen til arbeidsmarkedet i perioden forut for mottak av uføretrygd. Andelen med svakeste posisjon på arbeidsmarkedet var 88,3 prosent i 2009 for denne unge aldersgruppen, og økte til 91,8 prosent i 2012. Tilknytningen til arbeidsmarkedet var noe bedre for 25–34-åringene som ble uføretrygdet i 2013. 62,9 prosent av disse hadde den svakeste posisjonen i 2009. Men i denne aldersgruppen ble posisjonen kraftig svekket fram mot tidspunktet for uføretrygd, 83,1 prosent hadde svakeste posisjon i 2012, året før de ble uføretrygdet.

Flere kvinner enn menn hadde en sterk posisjon på arbeidsmarkedet i perioden. 39,7 prosent av kvinnene var i den sterkeste posisjonen i 2012, året før de ble uføretrygdet. Tilsvarende andel for menn samme år var 29,3 prosent. Det var også flere menn enn kvinner som hadde den svakeste posisjonen, 67,1 prosent menn mot 58 prosent kvinner i 2012, året før de ble uføretrygdet.

Økning i AAP-mottak før innvilgelse av uføretrygd

I løpet av perioden vi ser på har det vært en betydelig økning i andelen som mottok AAP før innvilgelse av uføretrygd. I alle årene fra 2009 til 2012 økte andelen som mottok AAP (og rehabiliteringsytelser) blant dem som ble uføretrygdet i 2013. Økningen i mottak av AAP var fra 42,1 prosent i 2009 til hele 78,5 prosent i 2012. Det betyr at det var en relativt stor økning i mottak av AAP før innvilgelse av uføretrygd. Den største økningen skjedde fra 2009 til 2010 da ordningen med AAP ble innført og erstattet de tidligere rehabiliteringsytelsene. I 2010 var det 61,1 prosent av dem som ble uføretrygdet i 2013 som mottok AAP, altså en økning på 19 prosentpoeng fra året før. Blant alle nye uføretrygdede i 2013, var det kun 21,5 prosent som ikke fikk AAP i 2012. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at det har vært et ønske å sikre inntekt gjennom AAP, mens forholdet til arbeidsmarkedet ble avklart.