Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen, 2015

Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført i 2015, viser at 9,8 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre ble utsatt for vold, trusler, tyveri eller skadeverk. Dette tilsvarer at om lag 400 000 i den voksne befolkningen ble utsatt for ett eller flere tilfeller av disse typene lovbrudd i løpet av et år.

Andelen av den voksne befolkningen som ble kartlagt utsatt for disse lovbruddene er imidlertid betydelig mindre i 2015 enn i 2012, da den var 11,6 prosent, og enn i perioden 2001-2007, da den var 14-16 prosent. Går vi enda lenger tilbake i tid – til 1991 og 1997 – var den voksne befolkningens utsatthet for disse typene lovbrudd enda større, hele 17 prosent.

Generell nedgang for ofre av alle typer lovbrudd

For nær alle de forskjellige typene av lovbrudd som ble kartlagt i levekårsundersøkelsene i 2012 og 2015 var det en nedgang. Nedgangen var størst for tyveri, men for vold og trusler samlet var det en tilnærmet like stor reduksjonen i andelen av befolkningen som ble utsatt, slik det fremgår av figur 1.

Andelen av befolkningen utsatt for tyveri nær halvert

I undersøkelsene på 1990-tallet og frem til 2004 ble det kartlagt at om lag 10 prosent av den voksne befolkningen årlig utsettes for tyveri. I de tre siste undersøkelsene har denne andelen blitt stadig redusert, og nær halvert, til 5,7 prosent i 2015.

I perioden 2004-2015 er nedgangen aller størst blant de under 45 år, og dette gjelder i tilnærmet like stor grad for både menn og kvinner. For eksempel var det i 2004 over 17 prosent av alle i alderen 16-24 år som hadde blitt ofre for tyveri i løpet av det foregående året. I 2015 var andelene i denne aldersgruppen redusert til 7,3 prosent.

Fremdeles forskjeller mellom by og land

I hver av de tre siste undersøkelsene har det vært en trinnvis nedgang av tyveriofre i alle bosstedsstrøk, og relativt til nivået i 2004 er omfanget av tyveriofre i 2015 om lag halvert i alle de fire typene av bostedsstrøk. I de mest spredtbygde strøk var det i 2015 under 3 prosent av de bosatte som i løpet av ett år hadde blitt utsatt for tyveri, mens det var om lag 8,5 prosent som hadde opplevd det samme blant de bosatte på tettsteder med 100 000 eller flere innbyggere.

Nedgangen de siste årene har med andre ord ikke endret på de sammenhenger som alle tidligere levekårsundersøkelser og anmeldelsesstatistikker har vist: at det er klare sammenhenger mellom omfanget av tyverier og hvor tett folk bor. Det er i de mest folkerike kommunene og de største tettstedene at flest vinningslovbrudd begås – og det er også slik at det er de som bor i disse kommunene som er mest utsatt.

Like stor andel av tyveriene anmeldt til politiet

Privatpersoner anmelder langt flere tyverier enn voldslovbrudd i Norge. I 2015 oppgis 58 prosent av alle tilfeller av tyveri å være anmeldt, som er om lag den samme andelen som i 2012 og 2007.

Omfanget av verdier som blir stjålet eller ødelagt har en del å si for ofrenes tilbørlighet til å anmelde til politiet. Av alle tyveriene med skadeverk, som først og fremst skjer mot biler og boliger, ble hele 83 prosent av tilfellene i 2015 anmeldt. Denne ofte anmeldte typen tyveri har i de siste levekårsundersøkelsene imidlertid kun utgjort om lag 15 prosent av alle tyveriene, mot 30-40 prosent på 1990-tallet. At den samlede anmeldelsesprosenten for tyverier i alt var noe høyere på 1990-tallet, slik figur 6 viser, skyldes derfor først og fremst endinger i hvilke typer av tyveri som befolkningen utsettes for.

Andelen voldsofre er det laveste som er målt

I levekårsundersøkelsen 2015 oppgav 3,5 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre at de i løpet av det siste året var utsatt for ett eller flere tilfeller av vold eller trusler om vold. Dette er en mindre andel enn i 2012, da den var 4,3 prosent, og nivået er betydelig redusert etter undersøkelsene i perioden 1987-2007, da den tilsvarende andelen varierte mellom 5,0 og 5,5 prosent.

I 2015 er denne andelen for første gang også mindre enn i den aller første levekårsundersøkelsen som målte dette, i 1983, da 3,8 prosent oppgav å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av ett år. I 2015 er også andelen ofre i de grupperte typene av vold og trusler mindre enn i noe tidligere år – som det fremgår av figur 2.

En tilsvarende utvikling ser vi også i de siste årenes statistikker over ofre for de voldshendelsene som anmeldes, hvor det for flere typer voldslovbrudd er en betydelig nedgang i andelen av ofre i den voksne befolkningen. Dette har skjedd først og fremst på grunn av en betydelig nedgang i den anmeldte ungdomsvolden, spesielt blant menn, og etter en lang forutgående periode med et voldsnivå som samlet sett var relativt uendret.

Nedgang for ungdom som voldsoffer

Ungdom i aldersgruppen 16-24 år har i alle tidligere levekårsundersøkelser om utsatthet for lovbrudd hatt en langt større andel ofre for vold enn de eldre, og dette gjelder for både menn og kvinner. Det er imidlertid også denne aldersgruppen som i de to siste undersøkelsene har stått for nesten hele nedgangen i andelen av ofre for vold. I aldersgruppen 16-24 år, både for menn og kvinner, er andelen utsatt for vold i 2015 under halvparten av hva den var i 2007 undersøkelsen.

Andelen av befolkningen i alderen 16-24 år som er utsatt for trusler ble tilsvarende redusert i perioden 2007-2015, om enn i noe mindre grad enn for vold. For trusler var det imidlertid også en betydelig nedgang i de eldre aldersgruppene.

Nedgang for ungdom som voldsutøver

Når vi også ser på alderen til de som har begått alle de voldstilfellene som ble kartlagt i perioden 2007-2015, får vi enda klarere indikasjoner på at den siste mer generelle nedgangen av vold har sammenheng med en reduksjon av ungdomsvold. I 2015 stod gjerningspersoner under 25 år samlet sett bak 23 prosent av alle tilfeller av vold, hvorav 35 prosent av alle voldstilfellene mot ofre i sin egen aldersgruppe – slik det fremgår av figur 4. I de to foregående undersøkelsene hadde imidlertid de yngste ungdommene utøvd over 40 prosent av alle voldstilfellene mot ofre i alle aldre, og over 60 prosent av all vold mot ungdommer i aldersgruppen 16-24 år.

Den volden som er kartlagt i 2015 er med andre ord mer dominert av den volden som utøves av personer i alderen 25 år eller eldre, og sammenliknet med de to foregående undersøkelsene er det nå en større andel av både vold og trusler begått av gjerningspersoner som er 45 år eller eldre. En tilsvarende utvikling ser vi også blant de gjerningspersonene som er politianmeldt og siktet for vold.

Kvinner mer utsatt for trusler om vold

Utsatthet for de forskjellige typer av vold og trusler er noe ulikt fordelt etter både alder og kjønn. Som det fremgår klart av figur 3 er det blant annet en langt større andel blant kvinner enn blant menn som har opplevd trusler om vold. Dette innebærer at det i 2015 også samlet sett for vold og trusler er en noe større andel ofre blant kvinner enn blant menn, henholdsvis 3,9 og 3,2 prosent.

Nesten like stor andel ofre for vold blant kvinner og menn

At nedgangen av voldsofre de siste årene har vært noe større for menn enn for kvinner, har medført at det i levekårsundersøkelsen 2015 er en nesten like stor andel utsatte for vold blant kvinner som blant menn. I 2015 oppgav 1,8 prosent av alle kvinner og 2,0 prosent av alle menn at de hadde opplevd å bli utsatt for minst et tilfelle av vold i løpet av ett år. Størst andel er det blant menn i aldersgruppen 16-24 år, hvor 5,0 prosent er utsatt for minst et tilfelle av vold. Blant kvinner er andelen voldsofre i 2015 størst i aldersgruppen 25-44 år med 3,3 prosent.

Fremdeles størst andel voldskadete blant unge menn

Ut fra levekårsundersøkelsen i 2015 ble 1,2 prosent av den voksne befolkningen i løpet av en 12 måneders periode utsatt for minst et tilfelle av fysisk vold som gav dem synlige merker eller skader. Unge menn har i alle undersøkelser hatt klart størst andel voldsofre med kroppsskade, mens andelen ofre for trusler om vold oftest har vært størst blant de yngste kvinnene. Selv om forskjellene mellom kjønnene og aldersgruppene nå er mindre enn i tidligere undersøkelser, gjelder dette fremdeles i 2015 – som det fremgår av figur 3.

Voksne kvinner utsatt for gjentatt vold

De som utsettes for vold eller trusler om vold blir relativt ofte utsatt for flere tilfeller av vold eller trusler i løpet av ett år. I den siste undersøkelsen er det kartlagt i gjennomsnitt 1,9 tilfeller av vold eller trusler for hvert av disse ofrene.

Gjentatt utsatthet skjer i større grad mot kvinner enn mot menn. Blant ofrene for vold i 2015 ble kvinner i gjennomsnitt utsatt for 2,2 tilfeller av vold i løpet av ett år. Tilsvarende andel blant menn var 1,6 tilfeller. Kvinner i aldersgruppen 25-44 år er særlig rammet av gjentatt utsatthet for både vold og trusler, og ofrene for vold i denne gruppen hadde i 2015 i gjennomsnittlig blitt utsatt for 3 tilfeller av vold i løpet av de siste 12 månedene.

Vold i uteliv, private bomiljø, familiefase og på arbeidsplass

Levekårsundersøkelsene kartlegger typer av vold og trusler som skjer på forskjellige arena på ulike tidspunkt – og i situasjoner som har oppstått mellom mennesker med forskjellige relasjoner. Når det i løpet av de siste årene er en nedgang i antallet ofre og tilfeller av vold, særlig blant de yngste, endrer også fordelingen av de ulike typer av vold seg noe. I de to siste undersøkelsene har for eksempel omlag halvparten av alle voldstilfellene mot kvinner skjedd på arbeidsplass eller lærested og en tredel i private bomiljø, som det fremgår av figur 5. I de fleste undersøkelser lengre tilbake i tid utgjorde den private volden flertallet, mens om lag en tredel av volden mot kvinner da var arbeidslivsrelatert.

At sysselsatte kvinner utsettes for mer vold og trusler på arbeidsplassen enn sysselsatte menn, er for øvrig også kartlagt i levekårsundersøkelsene om arbeidsmiljø. At også familiesituasjonen, for begge kjønn, kan ha relativt stor betydning er kartlagt i egen analyse av levekårsundersøkelsene i perioden 1997-2004. Da fremgikk det klart at enslige i alle aldersgrupper hadde større andel voldsofre enn de i samme alder som levde i andre familiefaser. I 2015 er det en tilsvarende sammenheng, men andelen utsatte blant enslige i 2015 er langt mindre enn tidligere. Enslige forsørgere ser imidlertid ikke ut til å ha opplevd en nedgang, og denne gruppen skiller seg enda mer enn før ut som særlig utsatt.

Menn og kvinner fremdeles ofre for ulike typer vold

Til tross for de endringene som har skjedd i de siste undersøkelsene er det fremdeles noen klare forskjeller i hvilken type vold som er kartlagt blant menn og kvinner. Som i de fleste tidligere levekårsundersøkelsene er det også i 2015 slik at vold mot menn oftere utøves ute på offentlige steder, på nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. I tillegg utøves en langt større andel av alle voldsepisoder mot menn av en helt ukjent gjerningsperson. En langt større andel av voldstilfellene mot kvinner skjer på arbeidsplassen eller i private bomiljø, og av ikke-ruspåvirkede gjerningspersoner.

Nesten alltid gjerningsmenn, men også noen kvinner

Menn står bak mer enn 80 prosent av alle tilfellene av vold og trusler, samlet sett. Denne andelen er den samme som i de to foregående undersøkelsene hvor dette er kartlagt, og som da står menn bak en noe større andel av truslene om vold enn den fysiske volden. I alle disse tre undersøkelsene har imidlertid kvinner begått mer enn en femdel av alle voldstilfeller mot kvinner. Det er spesielt kvinner i yrkesaktiv alder som i større grad enn andre utsettes for vold begått av kvinner.

Langt færre kvinner opplever frykt for vold i nærmiljøet

I alle levekårsundersøkelsene, også i 2015, oppgir langt flere kvinner enn menn at de har opplevd frykt for vold eller trusler om vold i sitt nærmiljø. I den siste tiden før levekårsundersøkelsen i 2015 hadde 8,7 prosent av alle kvinnene opplevd situasjoner i sitt nærmiljø hvor de har blitt redd for vold og trusler. Vi ser dermed en ytterligere nedgang i kvinners opplevde frykt for vold, slik utviklingen var i undersøkelsene forut for 2012 og det fremgår av figur 7.

I 2015 hadde nesten 16 prosent av alle kvinner i alderen 16-24 år nylig opplevd frykt for å bli utsatt for vold og trusler. Blant menn i samme aldersgruppe hadde kun drøyt 2 prosent opplevd dette. Til forskjell fra tidligere undersøkelser, spesielt de før tusenårsskiftet, er det i 2015 og 2012 også en relativt klar sammenheng mellom alder og uro for vold og trusler – nå mest blant kvinner. Desto yngre alder, desto større andel opplever situasjoner i sitt bomiljø hvor de er blitt redd for vold og trusler. Selv om forskjellen mellom kvinner og menn fremdeles er store, er det nå en langt tydeligere sammenheng enn før mellom å oppleve frykt for vold og å være utsatt for vold.

Ytterligere nedgang i uro for tyveri og skadeverk

I de seks undersøkelsene i perioden 1997-2015 er befolkningen spurt om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk. I løpet av disse årene har andelen som har opplevd dette, blitt mer enn halvert. I 2015 er det drøyt 9 prosent som har opplevd å være svært eller noe urolig for tyveri eller skadeverk, etter at denne andelen var over 10 prosent i 2007 og 2012. Fra 2012 til 2015 er det blant kvinner, og i de yngste aldersgruppene, det er blitt mindre andeler som opplever uro for å bli utsatt for tyveri og skadeverk.