I denne delen kan du lære om hvorfor statistikk er viktig og nyttig for deg, hva statistikk er og noen viktige begreper og mål som vi ofte bruker når vi jobber med og leser statistikk. Aller først foreslår vi at du ser videoen "Velkommen til SSB – Hva er statistikk og hvorfor er statistikk viktig?" (Vimeo).
Hvorfor er statistikk viktig og nyttig?
Det er mange som bruker Statistisk sentralbyrås (SSBs) statistikker – politikere, offentlige organer, næringsliv, forskere, elever og studenter, og journalister.
En viktig grunn til at du bør kunne lese statistikk er for eksempel at mediene ofte bruker statistikk for å fremstille ulike saker. Da er det nyttig å kunne nok statistikk til at du kan være kritisk og stille spørsmål ved det du får presentert.
Den offisielle statistikken skal være åpent tilgjengelig for alle. Vi sier at den offisielle statistikken er et felles faktagrunnlag for samfunnet vårt, og at det er viktig å ha et slikt felles faktagrunnlag. Men hvorfor er det egentlig så viktig med et offisielt, felles faktagrunnlag?
Et felles faktagrunnlag er viktig for at vi kan ha et levende demokrati og for at alle i Norge skal kunne ta best mulig beslutninger. Offisiell statistikk er blant annet et grunnlag for god planlegging, evaluering, debatt og forskning, og vi trenger statistikk som alle kan stole på, finne og bruke.
Offisiell statistikk skal være relevant, nøyaktig og pålitelig, aktuell og punktlig, objektiv og upartisk, sammenlignbar, sammenhengende, lett tilgjengelig og godt dokumentert. Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre produsenter av offisiell statistikk i Norge jobber etter disse kriteriene når vi lager offisiell statistikk. Du kan derfor stole på at offisiell statistikk har god kvalitet og at den er faglig uavhengig. At statistikken er faglig uavhengig betyr at den ikke er påvirket av for eksempel hvordan en kommune, et departement, regjeringen, Stortinget eller andre som gir SSB i oppdrag å lage statistikk og analyse kanskje kunne ønske at tall for Norge er. SSBs statistikker handler om økonomi, befolkning og samfunn på nasjonalt (Norge), regionalt (for eksempel fylker) og lokalt nivå (for eksempel kommuner). Vi har i tillegg en omfattende forsknings- og analysevirksomhet. Du kan lese mer om hva vi jobber med her på nettsiden vår, ssb.no.
Diskusjon
Gi noen eksempler på hvorfor statistikk er viktig.
Hva er statistikk?
Begrepet statistikk – hva betyr det? Vi gir begrepet to forklaringer:
- Om faget eller vitenskapen statistikk: Statistikk er vitenskapen om analyse og tolkning av data. Mer detaljert kan vi si «Vitenskapen for planlegging av undersøkelser, innsamling og presentasjon av tallmateriale, og metoder for analyse og beslutninger ut fra innsamlede data» (Bjørnstad, 2016).
- Om dataene eller tallene: Begrepet statistikk brukes også om de innsamlede og analyserte dataene. Opprinnelig ble statistikk brukt om beskrivelser av stats- eller samfunnsforhold, første gang i 1662 (Bjørnstad, 2016).
Helt formelt er statistikk definert slik i statistikklovens §3a: Tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen, og som fremkommer ved en sammenstilling og bearbeidelse av opplysninger om de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalg av disse enhetene, eller ved systematisk observasjon av fenomenet.
Mer konkret om hva statistikk kan være
En illustrasjon av hva statistikk kan være, er Figur 1. Topp ti navn for jenter og gutter. 2023. I navnestatistikken samler vi inn data for navnene til de som blir født hvert år, og dataene summeres opp per navn.
Figur viser oversikt over de mest populære jentenavnene og guttenavnene i 2023. Listen over jentene er som følger: 1. Olivia, 2. Emma, 3. Ella, 4. Lea, 5. Sofie, 6. Nora, 7. Sofia, 8. Maja, 9. Alma, 10. Ada. Listen over guttene er som følger: 1. Lucas, 2. Noah, 3. Isak delt med Oliver, 5. Kasper, 6. Elias delt med Emil, 8. Jakob, 9. Oskar 10. Theodor.
Finn ut dette:
Gå inn på siden for navnestatistikken . Hvor mange av jentene i klassen har navn som er blant de ti topp mest populære navnene for nyfødte for 2023? Og hvor mange av guttene?
Nå skal du lære begreper som er nyttige når du skal finne og bruke statistikk.
Begreper: Tre viktige sentralmål er gjennomsnitt, median og typetall
Sentralmål forteller om tyngdepunktet i en fordeling. De vanligste sentralmålene er gjennomsnitt, median og typetall.
Gjennomsnitt: Gjennomsnittet (aritmetisk gjennomsnitt) beregnes ved å summere alle observasjoner og dividere med antall observasjoner du har.
Median: Medianen finner du ved å ordne alle observasjoner i stigende rekkefølge. Medianen er da observasjonen i midten av fordelingen.
Typetall: Typetallet er den observasjonen det er flest av.
Her ser du hvordan dette ser ut for 12 lønnstakere og variabelen månedslønn.
Infografikken viser forskjellen på gjennomsnittslønn, median og typetall. Tallene er månedslønn i 1000 kroner. I bildet ser du 12 lønnstakere. De har ulik månedslønn. Hvordan regner vi egentlig ut tall for gjennomsnittslønn, median og kvartiler? Gjennomsnittslønna finner du ved å legge sammen alle lønnsbeløpene og dele på antall personer i gruppa. 35 + 52 + 31 + 40 + 32 + 81 + 37 + 48 + 38 + 44 + 35 + 43 = 516. 516 delt på 12 = 43. Når vi skal beregne medianen sorterer vi først lønnsverdiene i stigende rekkefølge. 31, 32, 35, 37, 38, 40, 43, 44, 48, 52, 81. Så finner vi de(n) midterste lønnsverdiene. (38+40) / 2 = 39. Her er det to i midten, så vi finner gjennomsnittet av disse to. Typetallet er den verdien det er flest av, og her blir det 35.
Andre begreper som er viktige å forstå når du jobber med statistikk
Enhet er det spesifikke vi vil undersøke. Enhet kan være for eksempel en person, husholdning, bedrift eller noe fysisk som for eksempel en bolig.
Du kan se flere eksempler fra SSB på statistiske enheter her.
Variabel er egenskaper ved enheten du vil undersøke. Variabelen kan ha mer enn én verdi. Den kan ha en tallverdi (kvantitativ variabel), og den kan ha en kategorisk verdi, for eksempel fra en klassifikasjon (kategorisk variabel).
Her kan du se SSBs liste over variabler.
Et eksempel kan være enhetene private husholdninger og variabelen husholdningstype. I 2023 var det litt under 2,6 millioner private husholdninger i Norge. Av disse var for eksempel litt over 1 million husholdninger av husholdningstypen «Aleneboende», mens drøyt 600 000 var av typen «Par uten barn».
Tidsserie. Ofte er det spennende og lærerikt å se utvikling over tid. Slik utvikling kan vi se i tidsserier.
Diskusjon
Over ser vi utviklingen prisen på klær har hatt, målt ved en tidsserie for konsumprisindeksen (KPI). Hvor tror dere at har påvirket prisen?
Flere ting kan spille inn i nedgangen siden 1990. Valutakurs og masseproduksjon i Asia for eksempel. Tidligere kan for eksempel handelshindringer i form av kvoter på import og høy toll og økt etterspørsel ha spilt inn (Moe, 2002, Norges Bank, 2002).
Bjørnstad, J. F. (2016, 16. september). En introduksjon i statistiske metoder for offisiell statistikk. Notater/Documents 2016/23. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/_attachment/279492?_ts=1576a6ff280 Fløtre, I. A., Tuv, N. & Strand, H. H. (2024, 7. februar). Hva er vanlig lønn i Norge? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge Moe, M. V. (2002). Faktorer bak prisutviklingen på importerte klær. Økonomiske analyser 2/2002, 48-55. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_200202/moe.pdf Norges Bank. (2002). Hvorfor har prisene på klær falt? Inflasjonsrapport 2/2002, 28. Hentet fra norges-bank.no: https://www.norges-bank.no/globalassets/upload/import/front/rapport/no/ir/2002-02/ir-2002-02.pdf?v=03/09/2017122058&ft=.pdf
