Utvikling av næringspolitiske virkemidler under kriser

FoU-utgiftene i OECD-landene følger et ganske klart mønster: Når de økonomiske pilene peker nedover, går gjerne foretakssektorens FoU-utgifter ned, mens den offentlige FoU-finansieringen ofte øker mest i nedgangstider. Offentlig finansiering virker med andre ord «motsyklisk» og bidrar til å kompensere for nedgang i foretakenes egne investeringer (jf. kapittel 2.4 i Indikatorrapporten 2020). Under finanskrisen i årene 2008–2009 var det mange land (inkludert Norge) som satte inn kraftige offentlige tiltak i form av såkalte «krisepakker». Flere av disse var innrettet mot FoU og innovasjon. Deretter opplevde flere land et behov for å stramme inn på offentlige budsjetter, noe som ga seg uttrykk i at krisepakkene ble avviklet og bevilgningene redusert.

Norge avviker fra dette mønstret med at den offentlige finansieringen ble opprettholdt også i årene etter den mest akutte fasen av finanskrise, viser nye tall fra statistikken Næringspolitiske virkemidler. Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets FoU og innovasjon i Norge har vært særlig sterk siden 2013 (en periode da mange andre land opplevde statsgjeldskrise og strammet inn på finansieringen). Dette gjelder hovedsakelig finansiering via SkatteFUNN, som ble nesten doblet fra 2014 til 2019 (jf. hovedtabell). Også finansieringen via Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, EUs forskningsprogrammer og Enova har vært i jevnlig vekst siden 2012. Figur 1 viser utviklingen i faste priser for de virkemiddelaktørene som gir tilskudd til FoU og innovasjon i næringslivet.

Økt støtte i form av lån og garantier i 2019

I tillegg til tilskudd til FoU og innovasjon, omfatter næringsrettede virkemidler også lån og garantier, egenkapitalinvesteringer, rådgivningstjenester, nettverksutvikling og profilering.

Lån og garantier er det største krisetiltaket under korona hittil i år

For å motvirke konsekvensene for næringslivet av koronapandemien ble det fra april i år delt ut store summer i støtte til næringslivet via omfattende tiltakspakker som Kompensasjonsordningen via Skatteetaten,  Refusjonsordningen og Lønnskompensasjonsordningen ved permiterringer via NAV og Lånegarantiordningen og Flygarantiordningen via GIEK, og noen mer avgrensete tiltakspakker for spesifikke bransjer som «Reiseliv» og «Kultur».

Det ble også bevilget ekstraordinære midler gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Flere av disse midlene er rettet mot forskning og innovasjon. Her kan nevnes ekstraordinært innovasjonstilskudd og landsdekkende oppstartstilskudd fra Innovasjon Norge, tiltakspakkene rettet mot grønn omstilling og utvikling av miljøvennlige teknologier som formidles via Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva. Forskningsrådet har våren 2020 innført løpende mottak og flere årlige behandlinger av innovasjonsrettete søknader fra næringslivet. Også SkatteFUNN-søknader behandles løpende nå.

Figur 3 viser total støtte tildelt ut til næringslivet via både ordinære og esktraordinære støtteordninger i 2020 mot ordinære tildelinger i 2019. Dataene for 2020 samles og publiseres jevnlig på regjeringens side regjering.no/koronadata.

Av den informasjonen som er tilgjengelig per 18. oktober ser vi at støtte i form av lån og garantier er mest omfattende i 2020 med tildelt beløp på ca. 25 milliarder kroner. Ekstraordinære kompensasjonsordningene fra Skatteetaten og NAV følger etter med ca. 14,3 milliarder kroner. Mens 12,6 milliarder kroner ble tildelt som tilskudd til innovasjon og omstilling (dvs. mer enn i hele året 2019).

Ser vi på den historiske utviklingen i næringsrettede virkemidler, observerer vi at støtten fra Innovasjon Norge i form av innovasjonslån økte mest i 2009, som et tiltak for å motvirke til finanskrisen.

Mer om historisk utvikling av næringsrettede virkemidler samt fordelinger etter hovednæring og geografi, kan du utforske i den interaktive visualiseringen, klikk her.