Statistikken er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og omfatter data for 18 enheter i universitets- og høgskolesektoren og 12 enheter i instituttsektoren for årene 2013, 2017 og 2021.
3 263 forskere/faglige arbeidet med FoU innenfor naturvitenskap i evalueringsenhetene
I 2021 utgjorde FoU-personalet i de naturvitenskapelige enhetene i denne evalueringen 3 263 personer. 1 652 var i universitets- og høgskolesektoren og 1 611 i instituttsektoren. Siden 2013 har antallet vokst med 637 personer. I universitets- og høgskolesektoren var veksten om lag 31 prosent, mens veksten i instituttsektoren utgjorde 18 prosent. Veksten for universitets- og høgskolesektoren var sterkere før 2017, enn etter. For instituttsektoren foregikk veksten i siste periode (2017–2021).
Unge forskere og stabil aldersstruktur
Blant FoU-personalet som inngår i evalueringen, har aldersstrukturen vært stabil. I universitets- og høgskolesektoren var gjennomsnittsalderen blant personalet i de evaluerte enhetene 38 år i hele perioden. Dette er fem år yngre enn for sektoren totalt i 2021. Professorene var i gjennomsnitt 55 år, førsteamanuensis 45 år, forskere/postdoktorer 36 år og stipendiatene 29 år. Tilsvarende tall for totalt i universitets- og høgskolesektoren var 56 år for professorer, 48 år for førsteamanuenser, 41 år blant forskere/postdoktorer og 33 år for stipendiater. I instituttsektoren var gjennomsnittsalderen 43,3 år i 2013 og 44,2 år i 2021.
Andelen av professorene som var 62 år og eldre steg fra 26 prosent i 2013 til 28 prosent i 2021 for enhetene i universitets- og høgskolesektoren. Blant førsteamanuensene var kun 5 prosent 62 år og eldre. I instituttsektoren utgjorde forskere som var 62 år og eldre, 7 prosent for alle de tre årene 2013, 2017 og 2021.
Fortsatt skjev kjønnsbalanse på professornivå
Den samlede kjønnsbalansen har forbedret seg fra 2013 til 2021 blant FoU-personalet ved enhetene i evalueringen: I universitets og høgskolesektoren var 33 prosent av FoU-personalet kvinner (30 prosent i 2013). På professornivå er det fortsatt skjev kjønnsbalanse med kun 21 prosent kvinner i 2021 (17 prosent i 2013). Dette er for øvrig samme andel som totalt for fagområdet matematikk og naturvitenskap. I instituttsektoren var 39 prosent kvinner, dette var en økning fra 34 prosent i 2013 og i 2017.
Høy andel med utenlandsk doktorgrad
Blant FoU-personalet (uten stipendiatene) ved evalueringsenhetene i universitets- og høgskolesektoren hadde 46 prosent utenlandsk doktorgrad. Blant professorene hadde 40 prosent utenlandsk doktorgrad og blant førsteamanuensene var andelen 37 prosent. Blant forskere og postdoktorer har andelen vært over 50 prosent for alle årene i perioden; 54 prosent i 2021. Blant forskerne i instituttsektoren, ved evalueringsenhetene, hadde 33 prosent utenlandsk doktorgrad.
Til sammenligning, i hele universitets- og høgskolesektoren (blant professorer, førsteamanuenser og forskere/postdoktorer) utgjorde andelen med utenlandsk doktorgrad 28 prosent, mens tilsvarende andel blant FoU-personalet for fagområdet matematikk og naturvitenskap var 45 prosent. I hele instituttsektoren totalt, hadde 27 prosent av forskerne en utenlandsk doktorgrad i 2021.