213 milliarder til utdanning

Mesteparten av utgiftene til utdanning er finansiert over offentlige budsjetter. Stats- og kommunalforvaltningen sto for henholdsvis 30 og 58 prosent av de løpende utgiftene til utdanning i 2018, viser nye tall fra Utdanningsregnskapet.

Kommunal og fylkeskommunal forvaltning har ansvaret for størsteparten av grunnskoler, videregående skoler samt voksenopplæring. Høyere utdanning, som universiteter og høgskoler, er hovedsakelig drevet av statsforvaltningen.

Hva går pengene til?

Den viktigste kostnadsarten er lønn til lærere og annet personell. I grunnopplæringen går 74 prosent av de løpende kostnadene til lønnskostnader, mot henholdsvis 67 og 48 prosent i videregående skole og høyere utdanning. Særlig i høyere utdanning går en stor andel av kostnadene til produktinnsats og kapitalslit.

Merk at Utdanningsregnskapet ikke inkluderer kostnadene husholdningene har til levekostnader underveis i utdanningen.

I tillegg til de løpende driftskostnadene på 213 milliarder kroner, investerte utdanningssektoren for om lag 44 milliarder kroner i 2018. Mye av dette gikk til skolebygninger.

Hvilken type utdanning koster mest?

I 2018 ble snaut 40 prosent av de løpende utgiftene brukt på formål knyttet til obligatorisk grunnskole. 24 prosent gikk til høyere utdanning, mens 18 prosent gikk til videregående opplæring. Voksenopplæring og annen uformell utdanning, som språk- og musikkskole, stod for de resterende 18 prosent av de løpende utgiftene.

Figur 1 viser totale utgifter til utdanning fordelt på type utdanning.

Gjennomsnittsutgiftene per elev/student i grunn- og videregående skole og høyere utdanning var i underkant av 155 000 kroner i 2018. En elev i grunnskolen kostet vel 133 000 kroner, mens det ble brukt rett over 188 000 kroner på en elev i videregående skole. Tallet for en student i høyere utdanning var 181 000 kroner.

Høye tall i OECD-sammenheng

Norge leverer tall for utgifter til utdanning til OECD, for å kunne gjøre internasjonale sammenligninger. Tallene publiseres med et visst tidsetterslep, og er ikke helt de samme som publiseres i Utdanningsregnskapet. Tall for 2015 viser at Norge bruker mer penger over offentlige budsjetter på utdanning enn noen andre OECD-land, målt som andel av BNP. Tilsvarende ligger Norge helt i bunnen hva gjelder private utgifter til utdanning. Denne situasjonen har vært rimelig stabil over tid.

Ser vi på utgifter per elev i grunnskolen, er Norge kun slått av Luxembourg, mens utgifter til høyere utdanning per student er noe høyere i USA, Storbritannia og Sverige.

Investeringer i humankapital og realkapital

I noen sammenhenger blir det argumentert for at løpende kostnader til utdanning kan ses på som en investering i humankapital. For sammenligningens skyld utgjorde investeringene i realkapital i Fastlands-Norge omtrent 700 milliarder i 2018. «Investeringen» i humankapital i 2018 var altså i størrelsesorden rundt 30 prosent av investeringene i realkapital.