Ikke-sysselsatte tar mest videreutdanning
Publisert:
Åtte prosent av befolkningen i alderen 22-59 år deltar i formell videreutdanning. Ikke-sysselsatte personer deltar i større grad enn sysselsatte, og kvinner i større grad enn menn.
- Tallene er hentet fra
- Livslang læring
- Artikkelen er en del av serien
- Livslang læring (arkiv)
I første kvartal i 2020 oppga 8 prosent av befolkningen i alderen 22-59 år at de hadde deltatt i formell videreutdanning i løpet av de siste 12 månedene. Det viser nye tall om livslang læring fra Lærevilkårsmonitoren.
Deltakelse i formell videreutdanning har vært stabil de siste fem årene – fra 2016 til 2020 har 8 prosent av befolkningen i alderen 22-59 år deltatt. I et lengre tidsperspektiv er trenden noe avtakende: Figur 1 viser at befolkningens deltakelse i formell videreutdanning har falt fra 11 prosent i 2008 til 8 prosent i 2020.
Figur 1. Deltakelse i formell videreutdanning for personer 22-59 år. I alt og etter arbeidsstyrkestatus
2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
I alt | 11 | 11 | 9 | 9 | 9 | 10 | 9 | 9 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 |
Sysselsatte | 10 | 10 | 8 | 8 | 9 | 9 | 8 | 8 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 |
Ikke-sysselsatte | 17 | 16 | 13 | 13 | 14 | 14 | 14 | 13 | 14 | 12 | 14 | 13 | 13 |
Ikke-sysselsatte kvinner deltar i størst grad
Deltakelse i formell videreutdanning er størst blant ikke-sysselsatte personer. I første kvartal i 2020 oppga 13 prosent av ikke-sysselsatte i alderen 22-59 år at de hadde deltatt i formell videreutdanning i løpet av det siste året. Av sysselsatte personer oppga 7 prosent det samme.
Forskjellene i deltakelse mellom sysselsatte og ikke-sysselsatte personer har vært stabil over tid. Det er rimelig å anta at en del av personene som tar formell videreutdanning vil være utenfor arbeidsstyrken for en kortere periode mens de tar utdanningen – en faktor som kan bidra til den høyere andelen deltakere blant ikke-sysselsatte.
Ikke-sysselsatte kvinner deltar i aller størst grad – hele 15 prosent deltok i formell videreutdanning i 2020. Blant ikke-sysselsatte menn var tilsvarende andel 11 prosent. Et liknende mønster ser vi også for sysselsatte personer: 9 prosent av sysselsatte kvinner deltok i formell videreutdanning i 2020, mens kun 5 prosent av sysselsatte menn gjorde det samme.
Figur 2. Deltakelse i formell videreutdanning for personer 22-59 år, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 2020
I alt | Sysselsatte | Ikke-sysselsatte | |
Begge kjønn | 8 | 7 | 13 |
Kvinner | 10 | 9 | 15 |
Menn | 6 | 5 | 11 |
Mest vanlig å ta videreutdanning i 30-årene
Personer i alderen 30-39 år deltar i formell videreutdanning i aller størst grad – her deltar 13 prosent. I 2020 oppga 28 prosent av de ikke-sysselsatte i denne aldersgruppen at de hadde deltatt i formell videreutdanning i løpet av de siste 12 månedene. Sammenliknet med sysselsatte personer i samme aldersgruppe er dette en forskjell i deltakelse på hele 18 prosentpoeng.
Med en andel på bare 2 prosent er deltakelse i formell videreutdanning minst vanlig for personer i alderen 50-59 år.
1 Tall for ikke-sysselsatte i aldersgruppen 50-59 år kan ikke offentliggjøres.
Figur 3. Deltakelse i formell videreutdanning for personer 22-59 år, etter arbeidsstyrkestatus og alder. 2020
22-59 år | 22-29 år | 30-39 år | 40-49 år | 50-59 år | |
I alt | 8 | 9 | 13 | 7 | 2 |
Sysselsatte | 7 | 8 | 10 | 7 | 3 |
Ikke-sysselsatte | 13 | 13 | 28 | 12 |
Faktaside
Kontakt
-
Kristine Sundberg
-
Daniel Albertsen
-
SSBs informasjonstjeneste