Ikke-sysselsatte tar mest videreutdanning

Publisert:

Åtte prosent av befolkningen i alderen 22-59 år deltar i formell videreutdanning. Ikke-sysselsatte personer deltar i større grad enn sysselsatte, og kvinner i større grad enn menn.

I første kvartal i 2020 oppga 8 prosent av befolkningen i alderen 22-59 år at de hadde deltatt i formell videreutdanning i løpet av de siste 12 månedene. Det viser nye tall om livslang læring fra Lærevilkårsmonitoren.

Deltakelse i formell videreutdanning har vært stabil de siste fem årene – fra 2016 til 2020 har 8 prosent av befolkningen i alderen 22-59 år deltatt. I et lengre tidsperspektiv er trenden noe avtakende: Figur 1 viser at befolkningens deltakelse i formell videreutdanning har falt fra 11 prosent i 2008 til 8 prosent i 2020. 

Figur 1. Deltakelse i formell videreutdanning for personer 22-59 år. I alt og etter arbeidsstyrkestatus

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
I alt 11 11 9 9 9 10 9 9 8 8 8 8 8
Sysselsatte 10 10 8 8 9 9 8 8 7 7 7 7 7
Ikke-sysselsatte 17 16 13 13 14 14 14 13 14 12 14 13 13

Mer om formell videreutdanning

All formell videreutdanning er også formell utdanning (all offentlig godkjent utdanning som leder til en formell kompetanse), men ikke omvendt. I statistikken «Livslang læring» defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: 1) alle personer i alderen 35-59 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og 2) personer i alderen 22-34 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og som før dette har hatt et sammenhengende opphold i sitt utdanningsløp på minst 3 år.

Ikke-sysselsatte kvinner deltar i størst grad

Deltakelse i formell videreutdanning er størst blant ikke-sysselsatte personer. I første kvartal i 2020 oppga 13 prosent av ikke-sysselsatte i alderen 22-59 år at de hadde deltatt i formell videreutdanning i løpet av det siste året. Av sysselsatte personer oppga 7 prosent det samme.

Forskjellene i deltakelse mellom sysselsatte og ikke-sysselsatte personer har vært stabil over tid. Det er rimelig å anta at en del av personene som tar formell videreutdanning vil være utenfor arbeidsstyrken for en kortere periode mens de tar utdanningen – en faktor som kan bidra til den høyere andelen deltakere blant ikke-sysselsatte.

Ikke-sysselsatte kvinner deltar i aller størst grad – hele 15 prosent deltok i formell videreutdanning i 2020. Blant ikke-sysselsatte menn var tilsvarende andel 11 prosent. Et liknende mønster ser vi også for sysselsatte personer: 9 prosent av sysselsatte kvinner deltok i formell videreutdanning i 2020, mens kun 5 prosent av sysselsatte menn gjorde det samme.

Figur 2. Deltakelse i formell videreutdanning for personer 22-59 år, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 2020

I alt Sysselsatte Ikke-sysselsatte
Begge kjønn 8 7 13
Kvinner 10 9 15
Menn 6 5 11

Mest vanlig å ta videreutdanning i 30-årene

Personer i alderen 30-39 år deltar i formell videreutdanning i aller størst grad – her deltar 13 prosent. I 2020 oppga 28 prosent av de ikke-sysselsatte i denne aldersgruppen at de hadde deltatt i formell videreutdanning i løpet av de siste 12 månedene. Sammenliknet med sysselsatte personer i samme aldersgruppe er dette en forskjell i deltakelse på hele 18 prosentpoeng.

Med en andel på bare 2 prosent er deltakelse i formell videreutdanning minst vanlig for personer i alderen 50-59 år.

1 Tall for ikke-sysselsatte i aldersgruppen 50-59 år kan ikke offentliggjøres.

Figur 3. Deltakelse i formell videreutdanning for personer 22-59 år, etter arbeidsstyrkestatus og alder. 2020

22-59 år 22-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år
I alt 8 9 13 7 2
Sysselsatte 7 8 10 7 3
Ikke-sysselsatte 13 13 28 12

Faktaside

Kontakt