Rapporten viser hovedresultatene fra BTU-2023. Forrige barnetilsyns­undersøkelse ble gjennomført i 2016, for barn i alderen 1-5 år, og sist gang tilsyn for barn i alderen 6-9 år ble undersøkt var i 2010. Barns deltakelse og oppholdstid i barnehage og SFO, bruk av kontantstøtte og foresattes kjennskap til og bruk av ulike moderasjonsordninger er sentrale tema i rapporten.

BTU-2023 viser en betydelig økning i bruk av barnehage og SFO blant barn i lavinntektsfamilier og med foresatte utenfor arbeidslivet og blant barn med foreldre som er født utenfor Norge sammen­lignet med tidligere barnetilsynsundersøkelser. Disse endringene kan blant annet skyldes de ulike moderasjonsordningene som er innført siden forrige barnetilsynsundersøkelse ble gjennomført i 2016.

Andel barn i barnehage er den høyeste som er målt til nå, samtidig som bruk av kontantstøtte er lavere. Så godt som alle barn i alderen 2-5 år går i barnehage, og undersøkelsen viser at de foresatte også mener at barnehage er den beste tilsynsordningen for barnas del. Spesielt er foreldre opptatt av at barna skal få være sammen med og leke med andre barn, og det er stort sett bare blant barn under to år at det er ulikt syn på hva som er den beste tilsynsordningen. Selv om barnehage er den vanligste tilsynsordningen for barn 1-5 år, er det et sprik mellom avtalt og faktisk oppholdstid i barnehagen.

Foreldre som mottar kontantstøtte og heller ikke har søkt om barnehageplass, viser til verdimessige årsaker til at de bruker kontantstøtteordningen. Mange i denne gruppen mener at det er viktig at barnet får være med nær familie, og 3 av 5 foreldre¹ sier at de uansett ikke ville søkt om barnehage­plass dersom kontantstøtteordningen blir avviklet. Samtidig oppgir foreldre født utenfor Norge i større grad enn foreldre født i Norge, økonomiske årsaker til at de søker om kontantstøtte i stedet for barnehageplass.

Det er en lavere andel barn 6-9 år som har plass i SFO sammenlignet med barn i barnehagealder som går i barnehage. Det er større forskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper og bosted. Det er også flere foresatte i 2023 som mener at barnet heller kan være hjemme alene i stedet for å være på SFO, sammenlignet med BTU-2010. Samtidig har innføring av 12 timer gratis SFO per uke på 1. trinn gitt en stor økning i andel 6-åringer som går i SFO. Det er foresatte med høyest og lavest inntekt som i størst grad bruker SFO til barna sine og som i minst grad mener at SFO er for dyrt. Den største økningen av barn i SFO siden 2010 er blant barn med mødre født i land tilhørende Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS og Storbritannia (Asia, Afrika etc).

En stor andel foresatte er kjent med de ulike moderasjonsordningene som gjelder for barnehage og SFO. Det er familier med lavest inntekt som betaler minst for barnehage og SFO. Samtidig er den økonomiske belastningen ved at barna går i barnehage og SFO høyere blant foresatte med års­inntekt under 400 000 kroner sammenlignet med foresatte med høyere inntekt. Kostnadene til barnetilsyn for barn 1-5 år er vesentlig lavere i familier der mor eller far er født i land fra Asia, Afrika etc. Utgifter til SFO-plass er lavere for husholdninger uten inntektsgivende arbeid enn for husholdninger med inntekt.

Det er flere mødre med barn i alderen 1-9 år som står utenfor arbeidslivet enn fedre. Mødre jobber også i større grad deltid enn fedre med barn i denne alderen. Sannsynligheten for at mor er yrkes­aktiv og i heltidsjobb øker med graden av høyeste oppnådde utdanning. 81 prosent av mødre med barn på ett år er yrkesaktive, mens tilsvarende andel for fedre er 95 prosent. Andel yrkesaktive mødre er størst når mor er født i Norge og minst når mor er født i Asia, Afrika etc.

¹ Rettet fra "2 av 5 foreldre" til "3 av 5 foreldre".