Utgangpunktet er et forsøk med gratis kjernetid i barnehage som ble igangsatt i Oslo i 2006. Tiltaket skulle øke deltakelsen i barnehage, bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn, styrke de barnehageansattes kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre.
I likhet med tidligere analyser sammenligner jeg barns resultater på lese- og regneprøvene på 8. trinn i bydeler som hadde tilbud om gratis kjernetid med resultatene til barn i bydeler som ikke hadde dette tilbudet. Barn i bydeler med og uten gratis kjernetid er forskjellige, og en sammenligning som ikke tar hensyn til disse forskjellene vil ikke nødvendigvis gi en effekt av tiltaket. Derfor benytter jeg tilgjengelige data på hvordan barna gjorde det på prøvene på åttende trinn før og etter at tilbudet om gratis kjernetid ble innført, og studerer resultatene fra en forskjell-i-forskjell modell som også tar hensyn til før og etter-resultater i bydeler uten tilbud.
Forskjell-i-forskjell-estimatene viser en ønsket effekt på mestring på leseprøven, noe som tyder på at barna i bydeler med gratis kjernetid gjør det bedre på leseprøvene etter at tiltaket ble innført. I regning er det ingen forskjell mellom resultatene for barn med og uten tilbud om gratis kjernetid. Det er heller ikke tegn på at barna i bydeler med gratis kjernetid i mindre grad får fritak fra prøvene, noe vi fant for resultatene på 5. trinn. Estimatene for mestring i lesing antyder at tilbudet om gratis kjernetid i barnehage fører til at elevenes språkkunnskaper bedres, noe som er i tråd med målet for tiltaket. Men selv om det er klart at det samlet sett går bedre med barna som var omfattet av tiltaket (enn barna som ikke var det), er det såpass mye variasjonen i estimatene over kohorter at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om kausale effekter.
Når jeg ser nærmere på effekter for ulike grupper av barn, er det en tendens til en sterkere effekt for gutter på de nasjonale prøvene i lesing enn for jenter. For gruppen av barn som har en mor som ikke jobber, finner jeg en effekt for både lesing og regning, i tråd med hva jeg tidligere har funnet for nasjonale prøver på 5. trinn. I likhet med tidligere resultater er det ingen effekt for barna som har en mor som jobber. Et lignende mønster ser vi for barn fra familier med inntekt over/under median-inntekten. Her er det en ønsket effekt på mestring i lesing for barna fra familier med lav inntekt, i tråd med det vi har sett i øvrige rapporter. Disse funnene samsvarer også med det vi fant da vi undersøkte effektene av tilbudet på bruken av barnehage, der barna fra familier med lav inntekt i langt større grad startet i barnehagen da de ble gamle nok til å få tilbud om gratis kjernetid.