Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor
Publisert:
Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.
- Tallene er hentet fra
- Utenrikshandel med varer
- Artikkelen er en del av serien
- Våpeneksport
Nedgangen fra 2018 er noenlunde likt fordelt på gruppene «patroner og deler» og «våpen og våpendeler», som hver for seg er redusert med rundt 300 millioner kroner.
Sammenlignet med toppåret 2017 har eksport av varer i gruppen «våpen og våpendeler» sunket med 1,1 milliard kroner. Den største våpengruppen i 2019 var «bomber, granater, torpedoer, miner, raketter o.l. krigsmateriell samt deler», med en eksport på nær 900 millioner kroner.
Tallgrunnlaget i artikkelen baserer seg på tollvesenets utførselsdeklarasjoner og tar for seg våpen og ammunisjon med unntak av krigsfartøy og kampfly.
Figur 1. Eksport av våpen og ammunisjon, ifølge tolldeklarasjoner, etter varegruppe. Andel av verdien
Andre varer | Våpen og våpendeler | Stridsvogner mm. | Patroner og deler | Bomber, granater | |
2015 | 0.15 | 24.48 | 1.08 | 21.80 | 52.49 |
2016 | 0.27 | 32.74 | 3.91 | 24.41 | 38.67 |
2017 | 0.09 | 47.52 | 2.07 | 17.47 | 32.85 |
2018 | 0.38 | 30.35 | 0.93 | 30.24 | 38.10 |
2019 | 0.20 | 25.22 | 3.48 | 24.56 | 46.54 |
Nato mottar stor andel av norsk våpeneksport
Mye av eksporten i 2019 gikk, som i foregående år, til Nato-land. Av den totale verdien på 1,9 milliarder kroner ble det utført våpen for drøyt 1,5 milliarder, eller 79 prosent, til Nato-land. Dette er en nedgang på 147 millioner fra 2018.
Blant Nato-landene er som vanlig USA den største mottakeren, med en import på 888 millioner kroner, 56 millioner mer enn året før. Av øvrige tradisjonelt viktige Nato-land for Norge har Polen redusert sin import av norske våpen med hele 311 millioner, til kun 19 millioner kroner i 2019.
Nedgang i eksport til land utenfor Nato
Land utenfor Nato-samarbeidet importerte norske våpen for omtrent 402 millioner kroner, mer enn en halvering fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak nær et bortfall av våpeneksport til Oman, som hadde en spesielt høy import i både 2018 og 2017.
På grunn av våpenavtaler og sporadisk store våpenleveranser varierer eksporten til enkeltland mye fra ett år til et annet. Med en nedgang på 492 millioner kroner i import av norske våpen, utgjør Oman alene en betydelig størrelse i nedgangen i norsk våpeneksport i 2019.
Andre kilder til tall for våpeneksport
Stortinget publiserer årlig en stortingsmelding om norsk eksport av forsvarsmateriell. Tallene avviker noe fra SSBs statistikk fordi Utenriksdepartementet inkluderer flere varer enn våpen og ammunisjon og dessuten eksport av tjenester. I stortingsmeldingen oppgis det at det i 2018 ble eksportert forsvarsmateriell for om lag 5,8 milliarder kroner, en nedgang på mer enn 0,5 milliard kroner fra 2017.
Ifølge Comtrade, FNs statistiske database for utenrikshandel, var Norge blant verdens 13 største våpeneksporterende land i 2018. Disse dataene er imidlertid lite sammenlignbare fordi landene har svært ulike regler med hensyn til registrering av våpenhandel. SIPRI, Stockholms internasjonale forskningsinstitutt, beregner og rangerer internasjonal våpenhandel på et bredere grunnlag.
Kontakt
-
Opplysningstjenesten for utenrikshandelen
-
Øyvind Sivertstøl
-
SSBs informasjonstjeneste