Utenrikshandel med varer, 2010, foreløpige tall

Foreløpige tall for 2010 viser en handelsbalanse for utenrikshandel med varer, unntatt skip og plattformer, på 341,5 milliarder kroner. Sammenlignet med 2009 tilsvarer dette en oppgang på 6 prosent. Fjorårets handelsoverskudd forklares med en økning for fastlandseksporten på 9 prosent, sammen med en importvekst på 5 prosent. Også råoljeeksporten økte i 2010, til tross for redusert volum. For gass var det motsatt: økt eksportvolum, men lavere verdi. Deles handelsoverskuddet på den norske befolkningen, gir det hver nordmann om lag 70 000 kroner.

Oppgang for råoljeprisen

Eksportverdien for råolje endte i 2010 på 282,5 milliarder kroner, mot 243,5 milliarder i 2009. Den positive utviklingen i 2010 skyldes høyere oljepris. Gjennomsnittlig pris per fat råolje steg med 110 kroner i 2009, fra 379 kroner i fjor til 489 kroner. Antall fat eksportert gikk derimot ned i 2010 sammenlignet med året før, fra 642 millioner fat til 578 millioner fat råolje.

Høyere eksport av naturgass

I 2010 eksporterte vi 97,3 milliarder Sm³ (standard kubikkmeter) naturgass i gassform, det vil si 763 millioner Sm³ mer enn året før. Samlet eksportverdi for denne naturgassen i 2010 beløp seg til 161,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 25,2 milliarder, eller 14 prosent, fra 2009. Dette skyldes lavere gasspris.

Økt metalleksport

Den samlede fastlandseksporten utgjorde 333,7 milliarder kroner i 2010, sammenlignet med 305 milliarder året før. Dette tilsvarte en vekst på 9 prosent.

I 2010 økte de fleste hovedgruppene sammenlignet med året før. Eksporten av bearbeidde varer utgjorde 74,7 milliarder kroner i 2010, opp 18 prosent fra 2009. Her økte særlig metaller, som samlet kom opp i 56 milliarder kroner. Råvareprisene for metaller så vel som for andre varer, steg i 2010. Metallprisene påvirkes særlig av høy etterspørsel i kombinasjon med lav tilgang på råvarer. Den kinesiske økonomien har stått godt imot den negative situasjonen i verdensøkonomien, og holder etterspørselen etter råvarer som metaller oppe.

Eksporten av kjemiske produkter økte med 21 prosent og endte på 45 milliarder kroner. Her steg eksporten av varer som organiske samt uorganiske kjemiske produkter, i tillegg til andre kjemiske produkter.

I kategorien brenselstoffer utenom råolje, naturgass og kondensat steg blant andre eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter samt flytende propan og butan, og endte på henholdsvis 31,6 og 17,3 milliarder kroner.

Eksportverdien for gruppen forskjellige ferdigvarer var nær uendret i 2010. Samlet eksportverdi her var 20,5 milliarder kroner, ubetydelig ned fra 2009.

Eksporten av maskiner og transportmidler trakk derimot i negativ retning – ned 7,1 milliarder – og endte på 67,9 milliarder kroner i 2010. I denne gruppen viste særlig maskiner for spesielle industrier, generelle industrimaskiner samt kraftmaskiner og utstyr nedgang.

Nytt rekordår for fiskeeksport

Vi har hatt syv rekordår for fiskeeksport på rad. I 2010 utgjorde eksportverdien for fisk 52,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en oppgang på hele 8,9 milliarder, eller 21 prosent, sammenlignet med foregående år. Eksportmengden kom opp i 2,5 millioner tonn fisk i 2010.

Frankrike og Russland var også i 2010 våre viktigste eksportfiskemarkeder. Til franskmennene sendte vi fisk til en verdi av 5,3 milliarder kroner, mens russerne mottok fisk for 5,2 milliarder kroner. Det franske og russiske markedet importerer hovedsakelig for konsum. Fiskeeksporten til Polen og Danmark, som følger på de neste plassene, går derimot til videreforedling.

Samlet fiskeeksport til Japan, Kina og Hong Kong kom opp i 5,5 milliarder kroner i 2010. Dette tilsvarer en oppgang på 33,5 prosent, eller 1,4 milliarder kroner, fra året før. Eksport av fisk til USA endte på 2,5 milliarder kroner i 2010 – opp 886 millioner kroner sammenlignet med 2009. Produkter av laksefisk, hovedsakelig fileter, er populære i USA.

Vår viktigste eksportfiskevare i 2010 var hel fersk oppdrettslaks, med en samlet eksportverdi på 23,2 milliarder kroner. Økte kvoter for makrell og sild gav også rekordeksport i 2010, særlig til de asiatiske landene Japan og Kina. I samme periode økte klippfiskeksporten med 10 000 tonn, og endte med en verdi på 1,8 milliarder kroner.

Vekst i totalimporten

Importen av varer til Norge, unntatt skip og oljeplattformer, utgjorde 447,2 milliarder kroner i 2010. Dette var en oppgang på 5,4 prosent, eller 23,0 milliarder kroner, i forhold til 2009. Verdien av fjorårets import er likevel lavere enn i både 2007 og 2008.

Færre maskiner, men flere biler

Maskiner og transportmidler er den varegruppen vi tar inn mest av. Importen for disse varegruppene endte i 2010 på 160,3 milliarder kroner, en nedgang på 4 prosent sammenliknet med året før. Den største undergruppen er kjøretøyer for veg, som med en importverdi på 43,8 milliarder kroner steg med 25 prosent. Gruppen ”andre transportmidler”, som i hovedsak innbefatter fly og spesialfartøyer, og derfor varierer mye, falt med hele 42 prosent og endte på 13,4 milliarder kroner.

Verdien av personbilimporten gikk opp med 35 prosent fra 2009 til 2010 og beløp seg til 26,0 milliarder kroner. Målt i antall, tok vi inn omlag 178 500 personbiler, som er over 30 prosent flere enn i 2009. Tyskland er landet vi importerte flest biler fra – 40 prosent – og sammenlignet med året før var det en økning på over 14 000 tyske biler i fjor. Andre store bilnasjoner som Japan, Frankrike, Storbritannia og Sverige hadde også vekst i salget til Norge.

Blant maskiner viste flere varegrupper nedgang. Verdien for generelle industrimaskiner, kraftmaskiner og maskiner for spesielle industrier falt med til sammen 6,7 milliarder og endte på 45,5 milliarder kroner. Kontormaskiner inkludert automatisk databehandlingsutstyr, og telekommunikasjonsapparater viste på den andre siden en oppgang på rundt 500 millioner hver, til henholdsvis 15,2 og 18,6 milliarder kroner i 2010.

Mobiltelefonimporten sto for om lag en fjerdedel av verdien innenfor gruppen for telekommunikasjonsapparater og hadde en vekst på over 800 millioner kroner. Vi tok inn 2,8 millioner mobiltelefoner i fjor, mot 2,5 millioner året før. Mer enn hver tredje mobiltelefon kommer nå fra Kina.

Høy og dyr strømimport

Strømimporten viste en kraftig oppgang målt både i volum og pris. Kaldt vær, blant annet, førte til at vi importerte 14,8 millioner MWh elektrisk strøm i 2010. Dette er nesten en tredobling i forhold til 2009, og man må tilbake til 2004 for å finne et høyere importvolum. Gjennomsnittsprisen for 2010 på 423 kr per MWh var historisk høy, med februar og desember som de dyreste enkeltmånedene.

Innenfor råvaregruppene hadde importen av malmer og avfall av metall en kraftig vekst. på 45 prosent. Disse produktene benyttes i hovedsak som innsatsvarene i industrien, og total importverdi utgjorde 22,2 milliarder kroner i fjor. Mineralolje og mineraloljeprodukter, som innbefatter blant annet bensin og råolje, gikk opp med 22 prosent i 2010 til 22,9 milliarder kroner.

Kjemiske produkter hadde også en vekst, på 10 prosent i fjor, og beløp seg til 47,7 milliarder kroner. Det var organiske kjemiske produkter som sto for den største økningen. Oppgangen for denne gruppen var på 30 prosent, og den totale verdien landet på 6,4 milliarder kroner.

Mens innførselen av jern og stål falt med 2,1 milliarder kroner, steg importen av metaller, unntatt jern og stål, med 4,9 milliarder kroner. Total importverdi for gruppene var henholdsvis på 10,2 og 12,1 milliarder kroner.

Mest handel med EU, økt Asia-import og Nord-Amerika-eksport

Landene i Europa, og EU-området spesielt, er vårt største og viktigste handelsområde. Handelen med EU utgjorde i fjor 293,4 milliarder kroner, eller 66 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer. Vår fastlandseksport til EU i 2010 var på 204,7 milliarder, eller 61 prosent av samlet eksportverdi. Eksporten til EU steg altså med 19,1 milliarder, mens importen økte med 6,8 milliarder kroner fra 2009. Holder vi skip, plattformer og varer fra sokkelen utenfor, er Sverige vår viktigste handelspartner både for import og eksport. I 2010 importerte vi varer fra vår nabo til en verdi av 65,5 milliarder samtidig som vi eksporterte varer for 35,6 milliarder kroner. Dersom vi inkluderer varer fra sokkelen, eksporterer vi mest til Storbritannia, fulgt av Nederland og Tyskland.

Asia-importen økte med 11 prosent fra 2009 til 2010 og utgjorde 16 prosent av vår handel. Fra de asiatiske landene importerer vi klart mest fra Kina og deretter Japan. Importen fra Kina økte med 17 prosent i 2010 og kom dermed opp i 37,6 milliarder kroner. De viktigste varene fra Kina var ulike kontormaskiner og datautstyr, telekommunikasjonsapparater og -utstyr samt klær, sko og møbler. Eksempelvis kommer tre av fem bærbare PC-er fra Kina. Eksporten til de asiatiske landene steg, blant andre til Japan, Hong Kong og Malaysia. Det er særlig eksport av fisk som trekker opp her.

Handelen med landene i Nord-Amerika gikk opp i 2010. Vår handel med dette områdene stod for 11 prosent av eksporten, og tilsvarende 12 prosent av importen. Importen fra Canada økte mer enn 50 prosent fra året før, og kom opp i 14,7 milliarder kroner. Blant annet har importen av malmer og avfall av metall økt kraftig. På eksportsiden økte USA-handelen mest, med om lag en fjerdedel – til 32 milliarder kroner. Fiskevarer var av de viktigste eksportproduktene vi sendte til USA i fjor.

Vi handlet mer med landene i Afrika i 2010 enn året før. Likevel utgjorde handelen med dette kontinentet fortsatt en svært marginal del av Norges utenrikshandel. Importverdien endte på 7,7 milliarder, mens eksporten utgjorde 7,9 milliarder kroner. Dette tilsvarer en andel mindre enn 2 prosent for importsiden, og i overkant av 2 prosent for eksporten. Aller minst handler vi med landene i Oseania. Denne handelen utgjorde kun 0,5 prosent av eksporten og 0,2 prosent av importen i 2010.

Tabeller

• Tabell 4 Eksport av utvalgte varegrupper. 2009-2010. Millioner kroner
• Tabell 5 Import av utvalgte varegrupper. 2009-2010. Millioner kroner