Utenrikshandel med varer, 2011, foreløpige tall

De foreløpige årstallene for 2011 viser at handelsbalansen forbedret seg med 56 milliarder kroner sammenlignet med 2010. Økningen i handelsoverskuddet skyldes at verdien på eksporten økte mer enn importen, med henholdsvis 13 mot 9 prosent. Økt gjennomsnittspris på råolje fra 2010 til 2011 er den enkeltfaktoren som hadde størst innvirkning på økningen i eksportverdien, men også fastlandseksporten har hatt en oppgang.

Økt verdi av oljeeksport

I 2011 endte den samlede eksportverdien for råolje, naturgass og kondensat på 524,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde eksportverdien for råolje 325,1 milliarder kroner. Det er en økning på nesten 48 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med 2010. Hovedårsaken til denne økningen var først og fremst høyere oljepriser. Gjennomsnittlig pris per fat råolje steg med 146 kroner, fra 487 kroner i 2010 til 634 kroner i 2011. Antall fat gikk derimot ned sammenlignet med 2010, fra 569 millioner fat til 513 millioner fat råolje.

Mengden eksportert naturgass i gassform gikk ned fra 97,4 milliarder standard kubikkmeter i rekordåret 2010, til 94,2 milliarder i 2011. Samlet eksportverdi for naturgassen endte allikevel på 190,8 milliarder kroner, en oppgang på 22,2 milliarder kroner fra året før.

Fortsatt vekst i fastlandseksporten

De foreløpige tallene viser at turbulensen i verdensøkonomien så langt ikke har påvirket fastlandseksporten nevneverdig. Den samlede eksportverdien for varer unntatt skip, plattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater beløp seg til 359,5 milliarder i 2011. Dette var 25,8 milliarder kroner mer enn i 2010, en vekst på 8 prosent.

I løpet av 2011 utførte vi raffinerte mineraloljeprodukter til en verdi av 50,6 milliarder kroner. Sammenlignet med 2010 var dette en økning på 60 prosent. Den store økningen kan i stor grad tilskrives høyere pris og lav produksjon ved Kårstø og Mongstad i 2010 grunnet vedlikehold.

Eksporten av kjemiske produkter beløp seg til 45,8 milliarder i fjor. Dette var en økning på 2 prosent fra året før. Av undergruppene var det bare andre kjemiske produkter hvor eksportverdien sank. Vi eksporterte for 23,3 milliarder i andre kjemiske produkter i 2011, og dette er 1,4 milliarder kroner lavere enn i året før.

Eksporten av bearbeidde varer beløp seg til 76,5 milliarder kroner i 2011, en økning på 2 prosent i forhold til 2010. For undergruppen papir og papp eksporterte vi for 6,2 milliarder kroner, en nedgang på 7 prosent fra året før. Samtidig eksporterte vi mer metaller i 2011. For gruppene jern og stål og metaller unntatt jern og stål eksporterte vi for 59 milliarder kroner i 2011. Dette er en økning på 3,1 milliarder kroner sammenlignet med 2010. Mye av årsaken til den økte verdien var høyere metallpriser.

Eksportverdien for fisk på nivå med rekordåret 2010

I 2011 ble det eksportert fisk for 51,7 milliarder kroner. Etter syv år med sammenhengende vekst gikk fiskeeksporten ned 630 millioner, eller 1,2 prosent, sammenlignet med 2010. De viktigste markedene for norsk fisk var Frankrike og Russland, som i foregående år. Markedene med størst endring var Japan og USA. Eksporten til Japan gikk opp 405 millioner kroner til 2,9 milliarder i 2011, i all hovedsak grunnet økt eksport av makrell og laks. Lavere eksport av laksefilet til USA reduserte eksportverdien for fisk til dette markedet, som gikk ned 961 millioner kroner og endte på 1,5 milliarder kroner i 2011.

Den viktigste fiskevaren var hel oppdrettet laks, hvor det ble eksportert verdier for 21,8 milliarder kroner i 2011. Dette utgjorde 42 prosent av den totale fiskeeksporten. Tross rekordstort eksportvolum på 683 000 tonn, var eksportverdien 1,2 milliarder kroner lavere enn i 2010. Dette skyldes det kraftige fallet i lakseprisen i siste halvdel av 2011. Til sammenligning var gjennomsnittsprisen per kilo fersk hel laks 32 kroner i 2011 mot 37,5 kroner i 2010.

Frankrike var, i likhet med tidligere år, det viktigste markedet for norsk laks. Eksportverdien var 3,4 milliarder kroner i 2011, ned 249 millioner fra året før. Russland var det nest største markedet med en eksportverdi på 2,9 milliarder, opp 116 millioner fra 2010. Russland var også markedet med sterkest økning i eksportvolum, opp hele 23 000 tonn, eller 30 prosent, til 98 400 tonn i 2011. Markedet med størst økning i eksportverdien var Vietnam, som fra 26,2 millioner kroner i 2010 gikk opp til 248 millioner kroner i 2011. Markedet med sterkest nedgang var Kina, hvor eksportvolumet og eksportverdien ble mer enn halvert. Fra 2010 gikk eksportvolumet ned 5 500 tonn til 4 200 tonn i 2011, og eksportverdien endte på 141 millioner kroner.

For andre fiskevarer som makrell og sild har eksportverdien gått opp. Dette skyldes i all hovedsak økte priser. Det ble eksportert fryst makrell til rekordhøye 3,1 milliarder kroner i 2011, en økning på 552 millioner fra året før. Fryste sildefiletprodukter gikk opp 573 millioner kroner, til 1,7 milliarder kroner i 2011.

Økt import

Vi importerte varer utenom skip og oljeplattformer til en verdi av 491,1 milliarder kroner i 2011, en økning på 9 prosent fra 2010. Importen økte for de fleste varegruppene i 2011.

Maskiner og transportmidler er den hovedvaregruppen vi importerte mest av, og innenfor denne gruppen innførte vi varer til en verdi av 177,9 milliarder kroner. Dette var 16 milliarder mer enn i 2010, eller en økning på 10 prosent. Den økte importen skyldes i stor grad store investeringsprosjekter i 2011. Undergruppene som økte mest var maskiner for spesielle industrier, kjøretøy for vei og andre transportmidler. I løpet av 2011 importerte vi 195 000 personbiler. Dette er nesten 12 000 flere enn i året før og på høyde med toppnivået fra 2007.

Importen av elektrisk strøm sank. Vi importerte strøm til en verdi av 5,1 milliarder kroner i 2011, ned fra 6,2 milliarder året før. Mye av denne nedgangen kan tilskrives lav import høsten 2011. Også importen av medisinske og farmasøytiske produkter gikk tilbake i 2011. Samlet var importen på 10,8 milliarder kroner, noe som er 4 prosent lavere enn i 2010. Nedgangen skyldes i all hovedsak høy import i 2010.

Vekst i fastlandseksporten til Europa

Europa er Norges klart viktigste handelsområde. Handelen med EU-landene sto for 65 prosent av importen, utenom skip og oljeplattformer, og 63,3 prosent av fastlandseksporten i 2011. Importen på 317,6 milliarder kroner var en oppgang på 8 prosent i forhold til 2010. Sverige og Tyskland er landene vi tok inn aller mest fra, etterfulgt av Danmark og Storbritannia.

Fastlandseksporten beløp seg til 228,7 milliarder kroner i samme periode - en oppgang på 12 prosent fra året før. Våre viktigste eksportmarkeder var, som for importen, Sverige og Tyskland, etterfulgt av Nederland og Storbritannia. Dersom vi inkluderer varer fra sokkelen, kommer Storbritannia øverst, fulgt av Nederland og Tyskland. Det var en økning i fastlandseksporten til alle europeiske land i 2011, unntatt kriserammede Hellas, Italia, Portugal og Spania.

Nedgang i eksporten til Asia

Handelen med asiatiske land sto for om lag 16 prosent av importen og 15 prosent av eksporten. Mens importen økte med 12 prosent og landet på 78 milliarder kroner, falt eksporten med nesten 10 prosent til 52,1 milliarder kroner. Kina er totalt dominerende på importsiden, og forklarer det meste av veksten for handelsområdet med en oppgang på 5,5 milliarder kroner. Også Japan og Sør-Korea økte sitt varesalg til Norge med nær 1 milliard kroner hver. Eksportfallet skyldes i stor grad nedgang i maskineksporten til Sør-Korea og Singapore. Til sammenlikning økte eksporten til Kina med over 4 prosent.

Både importen og eksporten til landene i Nord-Amerika utgjorde i overkant av 10 prosent av Norges utenrikshandel. Importen lå på 50 milliarder kroner, og eksporten på 38,7 milliarder. Det gir en vekst på henholdsvis 17 og 6 prosent fra 2010. Kraftig økning i kjøp av malmer og metallavfall fra Canada er mye av årsaken bak importoppgangen. Mens eksporten til Canada doblet seg i fjor, grunnet økt eksport av raffinerte mineraloljeprodukter, falt den noe til USA.

Brasil er vår viktigste handelspartner i Sør-Amerika. Importen på 7,6 milliarder kroner innebar en vekst på nær 20 prosent. Malmer og metallavfall, kaffe og forskjellige matvarer økte mest. Eksporten på 4,8 milliarder kroner viste et fall på nær 17 prosent. Særlig ble det solgt mindre propan og butan samt maskiner.

Importen fra landene i Afrika økte noe i 2011. Totalverdien på 9,1 milliarder kroner utgjorde likevel under 2 prosent av samlet utenrikshandel. Norges eksport til dette kontinentet landet på 7 milliarder, som var en nedgang i forhold til 2010. Handelen med Oseania er marginal, og representerte kun 0,2 prosent av importen og 0,5 prosent av eksporten vår.

Tabeller

• Tabell 4 Eksport av utvalgte varegrupper, 2010-2011. Milliarder kroner
• Tabell 5 Import av utvalgte varegrupper, 2010-2011. Milliarder kroner