Utenrikshandel med varer, 2014, foreløpige tall

Handelsoverskuddet endte dermed på 337,1 milliarder kroner – ned 11 prosent fra 2013.

Lavere totaleksport skyldes olje- og gassprisene som falt betydelig i 2014. En svakere kronekurs og vekst i fastlandseksporten dempet fallet. Eksportverdien av råolje og naturgass endte på 494,6 milliarder kroner i 2014, og utgjorde 55,1 prosent av den totale vareeksporten. Dette er en nedgang på 6,1 prosent fra 2013. Økt eksport av fisk, metaller og industrimaskiner bidro betydelig til veksten i fastlandseksporten som gikk opp 6,5 prosent fra 2013 til 388,1 milliarder året etter.

Betydelig fall i olje- og gassprisene

Verdien av naturgasseksporten utgjorde nærmere 225 milliarder kroner i 2014 og gikk ned 9,5 prosent i forhold til 2013. I all hovedsak skyldes dette naturgassprisen som i årsgjennomsnitt var 11 prosent lavere i 2014 enn året før. Samtidig gikk eksportvolumet av antall standard kubikkmeter naturgass i gassform ned 1,2 prosent og endte på 102,6 milliarder.

Råoljeeksporten var også påvirket av lavere priser. Fra 2013 til 2014 gikk eksportverdien ned 3 prosent og utgjorde nærmere 270 milliarder kroner. Oljeprisen har falt kraftig siden juni i 2014, og den årlige gjennomsnittsprisen per fat råolje endte på 622 kroner mot 642 kroner i 2013. Antallet eksporterte fat var 434 millioner og var på samme nivå som i 2013.

Nytt toppår for fiskeeksporten

Fastlandseksporten utgjorde 388,1 milliarder kroner i 2014 og gikk fra 2013 opp 6,5 prosent. Størst økning var det i fiskeeksporten som nådde et nytt toppår. Det var særlig oppgang i eksport av laks, torsk og makrell som bidro til dette. Eksportverdien gikk opp 11,6 prosent fra 2013, til i overkant av 67 milliarder kroner. Dette til tross for importforbudet til Russland som har vært Norges viktigste eksportmarkedet for fisk. Sanksjonene trådte i kraft i august 2014, og eksporten av fisk til Russland ble nærmere halvert sammenlignet med 2013 og endte på 3,3 milliarder kroner. Fisken ble omsatt i andre markeder, som for eksempel EU. Eksporten til EU-landene økte med 16 prosent fra 2013 til nærmere 42 milliarder kroner året etter.

Eksporten av metaller utgjorde 53,3 milliarder kroner i 2014, og verdien gikk opp 12,6 prosent sammenlignet med 2013. I motsatt retning trakk eksporten av undergruppen varer av metaller som gikk ned hele 22,3 prosent fra 10,9 milliarder kroner i 2013. Denne varegruppen gjorde seg særlig gjeldende i juni 2013 grunnet økning i eksporten av konstruksjoner til oljeplattformer. Stor oppgang var det også i eksportverdien for industrimaskiner som etter å ha steget 9,2 prosent fra 2013 endte på 46,8 milliarder.

Rekordhøy import

I 2014 importerte vi varer til en verdi av rekordhøye 560,7 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 6,2 prosent fra 2013.

Dobling av elbilimporten

Vi importerte mest av hovedvaregruppen maskiner og transportmidler hvor verdien endte på 219,7 milliarder kroner. Dette er 7,5 prosent mer enn året før. Her var de største undergruppene 'kjøretøy for veg', 'andre industrimaskiner' og 'elektriske maskiner', som i 2014 hadde en importverdi på henholdsvis 56,1 milliarder, 32,3 og 30,6 milliarder kroner.

Personbilimporten alene utgjorde 34,9 milliarder kroner, og vi importerte nærmere 194 000 personbiler, noen færre enn året før. I 2014 var gjennomsnittsbilen dyrere enn i 2013. Elektriske biler blir stadig mer populære, og importen doblet seg i 2014.

Importverdien for varegruppen andre transportmidler steg med 13,9 prosent og endte på 28,2 milliarder kroner. Denne gruppen inneholder blant annet skip og fly og importen varierer derfor mye fra måned til måned. Innførselen av en oljeplattform i juli, til en verdi av 4,7 milliarder, forklarer økningen i 2014.

Vi hentet andre forbruksvarer som klær og sko samt møbler til en verdi av 35 milliarder, over 2 milliarder kroner mer enn i 2013. Samtidig ble det importert 2,7 millioner mobiltelefoner i tillegg til 1,8 millioner PC-er og nettbrett, like mye som året før - og nok til at alle over 6 år kunne få ny i 2014.

Betydelig innførsel av metaller og metallvarer

Innførselen av hovedvaregruppen bearbeidde varer steg med 9,3 milliarder fra 2013 til 2014 og endte på 85,7 milliarder kroner. Det var særlig metallvareimporten som økte. Veksten forklares med volumoppgang samt høyere priser for andre metallvarer enn jern og stål i 2014.

Samme år utgjorde importen av hovedvaregruppen kjemiske produkter 54,6 milliarder kroner - opp 8,1 prosent fra 2013. Medisiner og farmasøytiske produkter samt andre kjemiske produkter var de største undergruppene, med importverdier på respektive 13,3 og 8 milliarder kroner i 2014.

Også importverdien for hovedvaregruppen ikke spiselige råvarer gikk opp i 2014. Den totale importen steg med nær 2,1 milliarder kroner og kom opp i 32,4 milliarder. Undervaregruppen malmer og avfall av metall stod – på grunn av høyere priser enn året før - for nesten hele veksten.

Nedgang for fyringsoljen

Fra hovedvaregruppen brenselstoffer anskaffet vi varer til en verdi av 31,1 milliarder, hele 7,8 milliarder kroner mindre enn året før. Her trekker særlig lavere innførsel av fyringsolje, med en verdinedgang på 3 milliarder og nær en halvering av volumet, ned den samlede verdien. Reduksjonen speiler en endring i bruksmønsteret der forbrukerne ønsker rimeligere og mer miljøvennlige fyringsalternativer.

Økning i fastlandseksporten til Kina

I overkant av 60 prosent av fastlandseksporten gikk til EU i 2014. Eksportverdien endte på 241 milliarder kroner og økte med 6,1 prosent sammenlignet med 2013. Nederland var det største eksportmarkedet for fastlandsvarer i 2014, fulgt av Sverige og Storbritannia.

Fastlandseksporten til Asia økte med 12,6 prosent og utgjorde 72,5 milliarder kroner i 2014. Det var særlig vekst i eksporten til Kina, som gikk opp 24,1 prosent fra 2013. Fastlandseksporten til verdens mest folkerike land var i overkant av 20 milliarder kroner i 2014, og størst oppgang var det i eksporten av industrimaskiner, kjemiske produkter og fisk. Stor oppgang var det også i fastlandseksporten til USA som utgjorde nærmere 28 milliarder kroner, og gikk opp 10,4 prosent sammenlignet med 2013.

Europa vårt viktigste handelsområde

I 2014 endte importen unntatt skip og oljeplattformer fra europeiske land på 381,3 milliarder kroner, tilsvarende en oppgang på 4,6 prosent fra foregående år. Landene vi importerte mest fra, var Sverige, Tyskland, Storbritannia og Danmark. Fra de europeiske landene mottar vi forskjellige typer maskiner, personbiler, metallvarer, frukt og grønnsaker samt medisiner og møbler.

Økt import fra Asia

Fra 2013 til 2014 steg importverdien fra asiatiske land med 12,1 prosent. Samlet innførselsverdi for varer unntatt skip og oljeplattformer kom opp i 94,8 milliarder kroner. I vår import fra det asiatiske markedet er Kina totalt dominerende med langt over halvparten av importverdien. Hele 9,6 prosent av norsk import stammet fra Kina i 2014, tilsvarende en vekst fra året før på 11,8 prosent.

Store mengder av våre mobiltelefoner, PC-er og nettbrett, klær samt andre elektriske maskiner kommer fra asiatiske land.

I 2014 utgjorde Nord-Amerikas importandel målt i verdi 9,1 prosent. Vår handel med både USA og Canada steg med rundt 20 prosent hver, til henholdsvis 34 og 14 milliarder kroner. Fra landene i Nord-Amerika henter vi viktige industrivarer, som maskiner og malmer, til bruk i industrien, i tillegg til tekniske instrumenter og kjøretøy.

Økt import fra de fire største BRICS-landene

Vi innførte flere varer fra Brasil, Russland, India og Kina i 2014 enn året før. Fra det femte såkalte BRICS-landet, Sør-Afrika, har vi derimot ikke registrert så lav importverdi siden 2007. Fra Sør-Afrika henter vi hovedsakelig malmer, frukt og grønnsaker samt metaller unntatt jern og stål. Importen fra India er tilnærmet uendret fra 2013. Klær og tekstiler er blant de viktigste varene vi mottar fra India. Brasil er en viktig råvareleverandør med varer som malmer, matvarer, grønnsaker og frukt - i tillegg til kaffe og te. Uvanlig varme og tørke drev kaffeprisene opp i begynnelsen av 2014 og økte importverdien fra Brasil. Varer med russisk opprinnelse omfatter metaller unntatt jern og stål, forskjellige oljer (mineralske, vegetabilske og animalske), kjemiske produkter samt varer.