Utenrikshandel med varer, 2012

Total eksportverdi for varer endte på 935,7 milliarder kroner i 2012, en oppgang på 4,1 prosent fra 2011. Den totale vareimporten beløp seg til 507,7 milliarder og viste en nedgang på 0,2 prosent. Handelsoverskuddet endte på 428,1 milliarder kroner. Overskuddet fortsatte dermed å øke, og var på sitt nest høyeste nivå noensinne, 20,6 milliarder lavere enn rekordnivået før finanskrisen.Handelsbalansen fastland hadde ikke den samme positive utviklingen, med et underskudd på 139,1 milliarder. Det er det høyeste nivået noensinne.

Handelsoverskuddet med Europa, som vi handler mest med, var i 2012 høyt når vi inkluderer varer som olje og gass, hele 431,9 milliarder kroner. Handelsbalansen fastland viste derimot et annet bilde, underskuddet på 100,9 milliarder var rekordhøyt, på samme nivå som i 2009.

Økt totaleksport, men fastlandseksporten stagnerte

Totaleksporten steg med 37,1 milliarder kroner i 2012. Det var eksporten av naturgass som bidro til dette, mens eksporten av råolje sank med 4,5 prosent. Fastlandseksporten har økt i årene etter finanskrisen, men viste ingen oppgang i 2012. Det var imidlertid forskjeller mellom de ulike varegruppene. Maskineksporten økte, mens blant annet metall- og fiskeeksporten gikk ned.

Volum- og prisindekser for utenrikshandelen, som gir en dekomponering av eksporttallene i volum og pris, viste at totaleksporten (her beregnes totaleksporten uten skip og oljeplattformer) økte både i pris og volum fra 2011 til 2012. Endringene var på henholdsvis 3,3 og 0,2 prosent. Fastlandseksporten viste også en oppgang i volum på 1,7 prosent, samtidig som prisene falt med 1,6 prosent. Dette er det første generelle prisfallet siden 2009. Blant annet påvirket fallende priser på fisk og metaller dette.

Fordelingen av fastlandseksporten viser imidlertid ikke noen klar dreining av eksportmarkedet fra Europa til Asia i årene etter finanskrisen. Sett bort i fra 2011 hadde Europa en større andel av total fastlandseksport og Asia en lavere andel i 2012 enn i 2009 og 2010.

Oljeeksporten gikk ned til tross for økt pris

I 2012 eksporterte Norge råolje for 306,8 milliarder kroner. Dette var en nedgang på 14,4 milliarder, eller 4,5 prosent, sammenlignet med 2011. Uro i Syria og Sudan samt usikkerhet i kinesisk og amerikansk økonomi bidro til svingninger i oljeprisen i 2012.

Gjennomsnittlig oljepris målt i norske kroner endte på 651 kroner per fat, opp 23 kroner fra 2011. Redusert mengde er altså årsaken til lavere inntekter, antall eksporterte fat sank med 40,3 millioner.

Naturgasseksporten kompenserte med sterk oppgang

Det ble et rekordår for naturgasseksporten. Vi eksporterte i 2012 gass for 252,3 milliarder kroner, opp 26,1 prosent fra 2011. Eksportert mengde naturgass i gassform økte betydelig, fra 96,5 millioner standard kubikkmeter i 2011 til 109,5 millioner i 2012. Dette tilsvarte en vekst på 13,5 prosent. Prisen for naturgassen var også noe høyere. Veksten fordelte seg på alle mottagerlandene, mest økte eksporten til Storbritannia, med 5,3 millioner standard kubikkmeter.

Eksportfordelingen mellom verdensdelene

Med unntak av Europa og Nord- og Mellom-Amerika, hvor verdien falt med henholdsvis 2 og 7,2 prosent sammenlignet med 2011, økte fastlandseksporten til alle kontinenter i 2012. Relativt sett økte eksporten til Asia mye, fra 52,2 milliarder til 58,2 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 11,5 prosent.

Økt eksport av industrimaskiner og måleutstyr

I motsetning til de to foregående årene økte eksporten av industrimaskiner i 2012. Samlet ble det i 2012 eksportert maskiner til spesielle industrier og generelle industrimaskiner for 32,3 milliarder kroner. Dette er over 6 milliarder kroner og drøyt 23 prosent mer enn året før. 85 prosent gikk til europeiske og asiatiske land – nesten likt fordelt mellom de to kontinentene. Eksporten til Europa, på drøyt 14 milliarder kroner i 2012, har økt de siste to årene, mens utførselen til Asia økte etter nedgang både i 2010 og 2011. Eksporten av industrimaskiner til Asia lå likevel i 2012 fortsatt under verdien for 2010.

Også eksport av vitenskapelige og tekniske instrumenter har steget de tre siste årene. Varegruppen instrumenter og apparater for måling og analyse sto for mesteparten av oppgangen, og økte fra 8,6 milliarder kroner i 2011 til 10,4 milliarder i 2012.

Eksportfall for metaller og kjemiske produkter

Det største fallet i eksporten var innen bearbeidde varer, der eksportverdien endte på 69,1 milliarder kroner i 2012, 7,4 milliarder lavere enn året før. Fallet i gruppen metaller unntatt jern og stål var utslagsgivende, og eksporten av aluminium og nikkel, som økte både i 2010 og 2011, gikk sammenlagt ned med drøye 6,3 milliarder kroner. Nedgangen skyldes både lavere priser og et redusert eksportvolum. Innen samme hovedgruppe falt eksporten for varer av papir og papp med drøyt 21 prosent, fra 6,2 milliarder kroner i 2011 til 4,9 i 2012.

Hovedgruppen kjemiske produkter, med eksportvekst i 2010 og 2011, sank med i overkant av 5 milliarder, og endte på 40,7 milliarder kroner i 2012. Mye av fallet kan relateres til nedgang i solcelleindustrien.

Lavere eksportpriser for fisk

Til tross for at det i 2012 ble eksportert vel 108 000 tonn mer fisk (krepsdyr og bløtdyr) enn i 2011 falt verdien av fiskeeksporten til 50,8 milliarder kroner, 1,3 milliarder mindre enn året før. Eksportprisene var generelt lavere for de fleste fiskeslagene i 2012 sammenlignet med året før. Særlig stor prisnedgang hadde fersk og kjølt hel laks, som i snitt lå rundt 4,30 kroner lavere i pris per kilo sammenlignet med 2011. Fordi det ble eksportert nesten 144 tonn mer laks i 2012 enn året før, økte likevel eksportverdien med 1 milliard kroner. Verdifallet for torsk og makrell derimot, gikk ned med henholdsvis 543 millioner og 585 millioner kroner sammenlignet med 2011, selv om det ble eksportert mer av begge fiskeslag. Eksportprisen for sild var en del høyere, men fordi eksportvolumet var redusert med nesten 18 prosent sank verdien av sildeeksporten i 2012 sammenlignet med året før.

Mest eksport til Europa

Sverige er fortsatt den største mottakeren av norske varer. Imidlertid falt fastlandseksporten til Sverige med nesten 5 milliarder kroner sammenlignet med året før, og endte på 35,6 milliarder kroner. Særlig varegruppene metaller unntatt jern og stål, elektriske maskiner og apparater og telekommunikasjonsapparater gikk ned.

Ser vi på Europa for øvrig, steg fastlandseksporten til Nederland med 2 milliarder kroner. Raffinerte mineraloljeprodukter og elektrisitet utgjorde det meste av oppgangen. Samtidig var det en nedgang på nesten 3 milliarder kroner til Tyskland, og fallet fordelte seg på gruppene bearbeidde varer, maskiner og transportmidler og kjemiske produkter.

Eksporten til de kriserammede landene i Sør-Europa fortsatte å falle for alle landene bortsett fra Hellas, hvor en større forsendelse av raffinerte petroleumsprodukter økte eksportverdien siste år. Utførselen til Spania falt fra 7,3 milliarder til 6,1 milliarder kroner, til Italia fra 5,4 milliarder til 4,6 milliarder og til Portugal fra 3,4 milliarder til 3 milliarder kroner.

Fastlandseksporten til Asia økte

Eksporten til Sør-Korea økte med 5,6 milliarder til rundt 13 milliarder kroner i 2012. Den største delen av økningen var innen gruppen maskiner og transportmidler, med økning innen alle varegruppene og særlig for generelle industrimaskiner og maskiner for spesielle industrier.

Kina er fortsatt vår største eksportpartner i Asia, og fastlandseksporten endte på 13,9 milliarder kroner, 1,4 milliarder lavere enn i 2011. Eksporten av kjemiske produkter sank mest, men også innen gruppen maskiner og transportmidler var det nedgang, spesielt for industrimaskiner. Fastlandseksporten til Japan falt også, med til sammen 1,9 milliarder kroner. Kjemiske produkter utgjorde mer enn halvparten av nedgangen.

Fiskeeksporten til Japan og Kina var lavere i 2012 enn året før. Eksporten til Kina gikk ned med 337 millioner kroner til 2,1 milliarder, mens eksport av fisk til Japan falt med mer enn dobbelt så mye, fra 2,9 milliarder til 2,2 milliarder kroner. Det er vel 700 millioner kroner mindre enn i 2011. Lavere eksport av makrell ga mesteparten av utslaget for begge land.

Når det gjelder fastlandseksporten til Nord- og Mellom-Amerika, falt denne med 2,8 milliarder kroner og endte på 35,8 milliarder. Så godt som hele nedgangen kom av lavere eksport av raffinerte petroleumsprodukter til Canada.

Svak vekst i importen utenom skip og oljeplattformer

Etter en kraftig gjeninnhenting av importen i 2009 og 2010 har importveksten flatet ut de siste årene. Totalimporten var i 2012 på samme nivå som i 2011, 507,7 milliarder mot 508,6 milliarder i 2011. Ser en bort fra skip og oljeplattformer var det likevel en liten vekst i den samlede importen på 1,7 prosent, eller 8,1 milliarder, til 499 milliarder. Investeringsnivået på norsk sokkel bidro til veksten i importen av industrimaskiner. Importen av viktige innsatsvarer i norsk industri som malmer og kjemiske råvarer gikk imidlertid ned.

Svakere internasjonale konjunkturer og en stadig sterkere krone har dempet utviklingen i importprisene de senere årene. I 2012 var det nærmest nullvekst i importprisene. Prisindeksen for utenrikshandelen viste en oppgang på 0,4 prosent. Volumet økte imidlertid noe mer, 1,3 prosent.

Eurokursen var med sin gjennomsnittlige verdi på 7,47 kroner i 2012 den sterkeste siden euroens oppstart i 1999. Norges Banks samleindeks for importpriser, I-44, viste også rekordnivå for kronekursen.

Mer import fra de fleste verdensdeler

Norge importerte mer fra de fleste verdensdelene i 2012, unntakene var Nord- og Mellom Amerika samt Afrika. Importen av varer utenom skip og plattformer, fra europeiske land, kom opp i 350,1 milliarder kroner, noe som er en oppgang på 1,6 prosent. Fra 2011 steg også importen fra Asia med nær 5 prosent. Det er en halvering sett i forhold til de to forutgående årene. Asiaimporten endte på 82,2 milliarder i 2012. Innførselen fra Nord- og Mellom-Amerika utgjorde 44,1 milliarder kroner i 2012, ned 6,3 milliarder fra året før.

Vår største handelspartner på importsiden er Sverige. Herfra mottok vi varer for 68,7 milliarder kroner i 2012. Verdien var noe høyere enn året før. De viktigste varene fra vår nærmeste nabo var mineraloljeprodukter og kjøretøy. Vår nest største handelspartner på importsiden er Tyskland. Sammenlignet med 2011 steg innførselen fra dette landet med 3,2 prosent. Her var det hovedsakelig bilimporten som dro tallene opp.

I 2012 importerte Norge totalt 193 800 biler, noe som er 250 færre enn året før. Gjennomsnittsbilen var noe dyrere i 2012 enn i 2011.

Import fra Kina flatet ut

Tredje største importland er Kina, som forøvrig fremdeles regnes som et utviklingsland. Importveksten vi har sett for kinesiske varer de siste årene flatet ut i 2012. Kina er fremdeles dominerende blant de asiatiske landene. Likevel preges landet, i likhet med store deler av verden, også av økonomisk endring, med vekt på en bærekraftig og uavhengig økonomi. Importen fra Kina vokste betraktelig mindre i 2012 enn det som har vært normalen den siste tiårsperioden. Økningen var på bare 492 millioner kroner. Dette var imidlertid noe påvirket av handelen med skip, oppgangen utenom dette var på 2,4 milliarder, eller 5,6 prosent.

I 2012 importerte vi en økende andel av datamaskiner og telefoni fra Kina, i tillegg til diverse metall og mineralvarer, møbler samt kjemiske produkter. Importen av klær og sko derimot viste en negativ utvikling i 2012 sett i forhold til årene før. Fra nye lavkostland som Vietnam, Kambodsja, Indonesia og Malaysia, økte importen av samme type varer i 2012.

Import fra andre utviklingsland

Innførselen av varer fra utviklingsland økte til 92,2 milliarder kroner i 2012, 4,1 milliarder kroner, eller 4,6 prosent, mer enn i 2011. Av de andre fremvoksende økonomiene (BRICS), som er utviklingsland, økte importen fra Brasil med 795 millioner og fra India med 298 millioner kroner. Importen fra Sør-Afrika sank med 176 millioner. Importen fra de minst utviklede landene (MUL) økte med 345 millioner. Hovedårsaken var økt import av råolje fra Ekvatorial-Guinea.

I 2012 steg importen fra preferanseberettigede land etter GSP -avtalen med 2,7 milliarder kroner, og kom opp i 80,4 milliarder totalt. Tollpliktig import for ordinære GSP-land utgjorde 12,3 milliarder mens det for MUL-land med slik avtale gjaldt varer for 1,7 milliarder. Utnyttelsesgraden for MUL-land var på 92,8 prosent mens den for ordinære GSP-land var på 91,0 prosent i 2012.