163366_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
163366
Svekket handelsbalanse
statistikk
2014-05-20T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false

Utenrikshandel med varer2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svekket handelsbalanse

Den totale handelsbalansen for utenrikshandel med varer utgjorde 378,6 milliarder kroner i 2013, 11,5 prosent lavere enn i 2012. Økt importverdi, sammen med redusert eksportverdi for råolje, naturgass og kondensat fra kontinentalsokkelen, forklarer dette.

Utenrikshandel med varer
Millioner kronerAndel i prosentEndring i prosent
201320132012 - 2013
Import527 767100,04,0
Skip og oljeplattformer10 8962,129,4
 
Eksport906 398100,0-3,1
Råolje277 92530,7-9,4
Naturgass248 64327,4-1,4
Naturlige gasskondensater8 2680,9-23,3
Skip og oljeplattformer6 9930,822,1
Fastlandseksport364 57040,21,4
 
Handelsbalansen378 632.-11,5
Handelsbalansen fastland-152 301.-9,2

Til tross for nedgangen i handelsbalansen var årets overskudd det fjerde største de siste ti årene. Siden 2005 har handelsbalansen vært over 300 milliarder, med en topp i 2008 på 449 milliarder kroner. Total eksportverdi for varer endte på 906,4 milliarder kroner i 2013, en nedgang på 3,1 prosent fra 2012. Den samlede vareimporten beløp seg til 527,8 milliarder. Dette er en oppgang på 4,0 prosent.

Fastlandseksporten utgjorde 364,6 milliarder kroner i 2013. Dette er 4,9 milliarder, eller 1,4 prosent, mer enn i 2012. Som følge av den store importveksten økte underskuddet for handelsbalansen fastland med 9,2 prosent. Underskuddet var hele 152, 3 milliarder kroner i 2013, den høyeste verdien som er registrert.

Lavere totaleksport, men fastlandseksporten svakt opp

Totaleksporten falt med 28,9 milliarder kroner i 2013. Det var eksport av råolje og naturgass som bidro til dette, med nedgang på henholdsvis 9,4 og 1,4 prosent. Fastlandseksporten viste igjen økning fra året før, og oppgangen utgjorde 4,9 milliarder kroner, eller 1,4 prosent. Produktene maskiner og fisk hadde oppgang , mens metaller viste redusert eksport.

Volum- og prisindekser for utenrikshandelen - som gir en dekomponering av verditallene i volum og pris - viste at totaleksporten unntatt skip og oljeplattformer økte i pris, men falt i volum fra 2012 til 2013. Endringene var på henholdsvis 1,9 og -5,1 prosent. Fastlandseksporten viste også en oppgang i pris på 2,2 prosent, mens volumet falt med 0,9 prosent. Oppgangen i pris skyldes først og fremst høyere pris på fisk.

Oljeeksporten ned nesten 10 prosent

I 2013 eksporterte Norge råolje for 277,9 milliarder kroner. Det er en nedgang på 28,9 milliarder kroner, eller 9,4 prosent, sammenlignet med 2012. Gjennomsnittlig oljepris målt i norske kroner endte på 642 kroner per fat, ned 8 kroner fra 2012. Redusert mengde er hovedårsaken til lavere inntekter - antall eksporterte fat sank med 38,9 millioner.

Tilbakegang også for naturgasseksport

Eksporten av naturgass utgjorde 248,6 milliarder kroner i fjor, ned 1,4 prosent fra rekordåret 2012. Eksportert mengde naturgass i gassform hadde en betydelig nedgang, fra 109,5 milliarder standard kubikkmeter (Sm 3 ) i 2012 til 103,8 milliarder Sm 3 i 2013. Dette tilsvarer en tilbakegang på 5,1 prosent. Prisen på denne type naturgass var derimot noe høyere.

Rekordhøy fiskeeksport

Verdien av fiskeeksporten utgjorde 60,2 milliarder kroner i 2013, en vekst på hele 18,5 prosent fra ett år tidligere. Samlet kvantum i 2013 gikk noe ned fra 2012, og utgjorde 2 331 tusen tonn. Prisindeksen for eksport av fisk gikk opp med hele 22,2 prosent. Denne oppgangen kan i stor grad tilskrives eksport av hel, fersk laks. Gjennomsnittsprisen økte med hele 43,8 prosent, fra 27,62 kroner per kg i 2012, til 39,72 kroner i 2013. Samlet eksportverdi for dette produktet utgjorde hele 31,6 milliarder, altså mer enn halvparten av den samlede fiskeeksporten. Fra 2012 til 2013 var verdiøkningen for denne type laks hele 38,4 prosent. Når det gjelder torsk, økte eksporten i 2013, både målt i vekt og verdi. For sild og makrell var bildet motsatt, både eksportert kvantum og verdi var lavere i 2013 enn i 2012. Samlet eksportverdi for disse to fiskeslagene var henholdsvis 3,2 milliarder og 2,9 milliarder kroner i 2013.

Økt fastlandseksport til nesten alle kontinenter

Fastlandseksporten økte til alle kontinenter i 2013, med unntak av Nord- og Mellom-Amerika samt Sør-Amerika. Her falt verdien med henholdsvis 15,3 og 12,7 prosent sammenlignet med 2012. I likhet med 2012 var det asiaeksporten som økte mest i 2013, fra 58,1 milliarder til 64,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 10,7 prosent.

Økt eksport av maskiner og måleutstyr

Den positive utviklingen fra 2012 for maskiner og måleutstyr fortsatte også i 2013. Samlet ble det eksportert maskiner for spesielle industrier og andre industrimaskiner for til sammen til 35,2 milliarder kroner. Det er over 3 milliarder kroner mer året før, tilsvarende 9,4 prosent. 84 prosent av disse gikk til europeiske og asiatiske land – nesten likt fordelt mellom de to kontinentene. Eksporten til Europa - på drøyt 15 milliarder kroner i 2013 - har økt de siste tre årene. Utførselen til Asia har også økt de to siste årene, etter nedgang både i 2010 og 2011.

Også eksporten av vitenskapelige og tekniske instrumenter har gått opp de tre siste årene. Varegruppen har økt eksportverdien fra 9,3 milliarder i 2011 til 12,1 milliarder kroner i 2013. Oppgangen fra 2012 var på snaut 1 milliard, eller 8,1 prosent.

Eksportnedgang for metaller, liten økning for kjemiske produkter

Det største fallet i eksporten var innenfor bearbeidde varer, hvor eksportverdien endte på 67,0 milliarder kroner i 2013, 1,8 milliarder lavere enn året før. Tilbakegangen i gruppen 'metaller unntatt jern og stål', med aluminium og nikkel som dominerende produkter, var utslagsgivende. Fra 2011 til 2013 gikk verdien for denne gruppen ned fra 46, 4 milliarder til 35,8 milliarder kroner. Reduksjonen fra 2012 til 2013 var på 4,1 milliarder, eller 10,2 prosent. Varer av metaller viste derimot en betydelig oppgang, og endte på 10,9 milliarder kroner i 2013. Det utgjør en økning på 3,5 milliarder, eller nesten 50 prosent fra 2012. Innenfor samme hovedgruppe falt eksporten for varer av papir og papp med 10,0 prosent, fra 4,9 milliarder kroner i 2012 til 4,4 milliarder i 2013. I 2011 ble det eksportert papir og papp for 6,2 milliarder kroner.

Det var en liten positiv utvikling for hovedgruppen kjemiske produkter. Eksportverdien her endte på 41,5 milliarder kroner. Verdiøkningen utgjorde dermed 800 millioner kroner, eller 2,0 prosent. Eksportverdiene var høyere i 2010 og 2011, men sank med i overkant av 5 milliarder kroner i 2012. Mye av reduksjonen kan relateres til nedgang i solcelleindustrien.

Hovedsakelig eksport til Europa

Oppunder 70 prosent av fastlandseksporten gikk til europeiske land i 2013. Sverige var fortsatt den største mottakeren av norske varer, med en importverdi på 34,2 milliarder kroner, 1,4 milliarder kroner mindre enn året før. Lavere eksport av 'metaller, unntatt jern og stål' sto for det meste av fallet, mens eksporten av 'tømmer og trelast', 'forskjellige ferdige varer' og 'fisk', økte.

Etter Sverige fulgte Nederland og Storbritannia, med henholdsvis 33,8 milliarder og 31,8 milliarder kroner. Nederland importerte fastlandsvarer for 1,4 milliard kroner mer enn året før. ‘Metaller, unntatt jern og stål’ sto for drøyt 1 milliard kroner mer enn året før, mens fisk stod for over en halv milliard kroner mer i eksportverdi.

Til Storbritannia var det særlig oppgang i eksport av varer av metaller. Varegruppen økte fra 463 millioner til 3,2 milliarder kroner, mens importen av raffinerte petroleumsprodukter sank med 2,2 milliarder kroner. Økt fiskeeksport til Danmark og Polen ga økte eksportverdier for disse landene. I tillegg importerte Danmark raffinerte mineraloljeprodukter for 5,3 milliarder kroner, 1,1 milliard mer enn året før.

Utviklingen i eksporten til de kriserammede landene i Sør-Europa var fortsatt negativ for Portugal og Hellas. Når det gjelder sistnevnte, er eksporten i utgangspunktet lav, og så godt som hele fallet på drøyt 800 millioner kroner skyldtes lavere eksport av raffinerte petroleumsprodukter i 2013 enn året før. Eksportverdien til Portugal sank med 262 millioner, mens den for Italia sank med 6 millioner kroner. Fastlandseksporten til Spania økte med 35 millioner.

Økt fastlandeksport til Asia

I likhet med året før økte fastlandseksporten til Asia med vel 6 milliarder kroner. Kina, Sør-Korea og Singapore sto for det meste av oppgangen, mens eksporten til Japan sank med 1 milliard kroner fra 2012 til 2013. I 2013 importerte Kina norske varer for til sammen 16,2 milliarder kroner, 2,3 milliarder mer enn året før. Varegruppen ‘organiske kjemiske produkter’ økte mest, fra 1,7 milliarder til 2,7 milliarder kroner. Det var også en betydelig oppgang innenfor eksport av 'elektriske maskiner og apparater' og 'fisk'. Sør-Korea importerte norske varer for 14,8 milliarder, 1,8 milliarder kroner mer enn året før. Singapore importerte på samme tid for 9,3 milliarder kroner, en økning på 2,2 milliarder kroner.

Lavere fastlandseksport til Nord- og Mellom-Amerika

Fastlandseksporten til Nord- og Mellom-Amerika falt med 2,8 milliarder kroner, og endte på 35,8 milliarder i 2013. Så godt som hele nedgangen kom av lavere eksport på raffinerte petroleumsprodukter til Canada.

Svak vekst i importen utenom skip og oljeplattformer

Etter en kraftig økning av importen i 2009 og 2010 flatet importveksten ut i 2011 og 2012. I 2013 viste den igjen noe økning. Totalimporten var i 2013 på 527,8 milliarder kroner, 4,0 prosent mer enn i 2012. Ser man bort fra skip og oljeplattformer, var oppgangen i den samlede importen her 3,5 prosent, eller 17,7 milliarder. Totalimporten utenom skip og oljeplattformer var dermed 516,9 milliarder kroner i 2013. Investeringsnivået på norsk sokkel bidro til veksten i importen av industrimaskiner. Importen av viktige innsatsvarer i norsk industri, som malmer og kjemiske råvarer, gikk imidlertid ned.

Svakere internasjonale konjunkturer og en stadig sterkere krone har dempet utviklingen i importprisene de senere årene. I 2012 var det nærmest nullvekst i importprisene, mens de i 2013 igjen viste økning. Prisindeksen for utenrikshandelen viste en oppgang på 2,3 prosent. Volumet gikk også opp, med 1,3 prosent, det samme som i 2012.

Eurokursen hadde en verdi på 7,81 i 2013, og var noe høyere enn i 2012. I 2012 hadde den en gjennomsnittlig verdi på 7,47 norske kroner, den sterkeste siden euroens oppstart i 1999.

Mer import fra de fleste verdensdeler

Norge importerte mer fra de fleste verdensdelene i 2013, unntakene var Nord- og Mellom Amerika samt Sør-Amerika. Importen av 'varer utenom skip og plattformer' fra europeiske land utgjorde 364,4 milliarder kroner, en oppgang på 4,1 prosent. Også importen fra Asia steg fra 2012, men med kun 2,8 prosent. Fra 2011 til 2012 var oppgangen 7,8 prosent. Asiaimporten endte på 84,5 milliarder i 2013. Innførselen fra Nord- og Mellom-Amerika utgjorde 41,7 milliarder kroner i 2013, ned 2,3 milliarder fra året før.

Vår største handelspartner på importsiden er Sverige. Importen derfra utgjorde 70,3 milliarder kroner i 2013. Verdien var noe høyere enn året før. De viktigste varene fra vår nærmeste nabo var mineraloljeprodukter og kjøretøy.

Tyskland er vår nest største handelspartner på importsiden, med en importverdi på 65,4 milliarder kroner. Sammenlignet med 2012 steg innførselen herfra med 4,1 prosent. Det var hovedsakelig bilimporten som dro opp tallene.

Norge importerte totalt 200 707 biler i 2013, 6 874 flere enn året før. Gjennomsnittsbilen var noe dyrere i 2013 enn i 2012.

Importvekst for Kina

Vårt tredje største importland i 2013 var Kina, som for øvrig fremdeles regnes som et utviklingsland. Importveksten vi har sett for kinesiske varer de siste årene, flatet ut i 2012, men gikk igjen noe opp i 2013. Kina er fremdeles dominerende blant de asiatiske landene, men landet preges også av økonomisk endring – som store deler av resten av verden – med vekt på en bærekraftig og uavhengig/selvstendig økonomi. I 2013 økte importen fra Kina mindre enn det som har vært normalen den siste tiårsperioden, økningen var på 1,4 milliarder. Holder vi handelen med skip utenom, var oppgangen marginalt lavere, med 1,3 milliarder, eller 2,9 prosent.

I 2013 viste varegruppen hvor datamaskiner inngår, svak negativ utvikling, mens importverdien for gruppen som inkluderer mobiltelefoner, økte. I tillegg var importverdiene for ‘elektriske maskiner’ og ‘forskjellige ferdige varer’ høyere i 2013. Importen av klær og sko viste igjen en positiv utvikling i 2013, etter en tilbakegang i 2012.

I likhet med 2012 økte importen av samme type varer, som er nevnt ovenfor, fra nye lavkostland som Vietnam, Kambodsja, Indonesia og Malaysia i 2013. Vietnam var det dominerende landet.

Import fra andre utviklingsland

Innførselen av varer fra utviklingsland utgjorde 96,8 milliarder kroner i 2013. Det er en økning på 4,5 milliarder kroner, eller 4,9 prosent mer enn i 2012, og om lag den samme verdiøkningen som fra 2011 til 2012.

Blant BRICS- landene utenom Kina, som er utviklingsland, gikk importen ned. Fra Brasil var importverdien 683 millioner kroner lavere enn i 2012. Verdinedgangen for India var på 553 millioner, mens eksporten fra Sør-Afrika var 554 millioner lavere enn i 2012. Importen fra de minst utviklede landene (MUL) var 5,2 milliarder i 2013, en oppgang på over 100 prosent fra 2012. Årsaken var økt import av råolje fra Ekvatorial-Guinea: Fra 1,1 milliarder kroner i 2012 til 3,4 milliarder i 2013.

Tallene for 2013 viste en liten tilbakegang for importen fra preferanseberettigede land etter GSP-avtalen . Tilbakegangen utgjorde 426 millioner kroner, og tallene endte på 79,9 milliarder totalt. Tollpliktig import for ordinære GSP-land utgjorde 13,9 milliarder i 2013, mens det for MUL-land med slik avtale gjaldt varer for 2,0 milliarder. Utnyttelsesgraden for de sistnevnte varene var på et gjennomsnittlig nivå, 93,6 prosent. For ordinære GSP-land var det derimot en noe lavere utnyttelsesgrad, på 89,7 prosent i 2013.

Revisjon av utenrikshandelsstatistikken for 2012 og 2013 Åpne og lesLukk

Fra 16. mai klokken 13:00 ble ssb.no oppdatert med endelige tall for 2013 og korrigerte endelige tall 2012, se tabell 26 med de viktigste endringene.

Tallene er også oppdatert i Statistikkbanken .

I nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet blir revisjonene av utenrikshandelsstatistikken for 2012 og 2013 tatt inn henholdsvis ved publiseringen i november og mai 2014.

Bruk av landingspunkt som bestemmelsesland for eksport av naturgassÅpne og lesLukk

Grunnet mangelfull landinformasjon endrer vi publiseringen av landfordelte tall for eksport av naturgass.

Fra og med 2013 publiserer SSB derfor en landfordeling basert på rørledningens landingspunkt.