38078_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/muh/arkiv
38078
Rekordhøyt handelsoverskudd i 2005
statistikk
2006-01-16T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false

Utenrikshandel med varerdesember 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Rekordhøyt handelsoverskudd i 2005

Eksporten av varer i fjor beløp seg til hele 659,3 milliarder kroner og steg med 112,0 milliarder, eller 20,5 prosent, fra 2004. Importen kom opp i 350,4 milliarder - en økning på 30,1 milliarder, eller 9,4 prosent i samme periode. Det rekordhøye handelsoverskuddet ble da på 308,9 milliarder og er dermed 36,1 prosent høyere enn for 2004.

Tallene er foreløpige og gjelder utenrikshandelen med varer, unntatt skip og oljeplattformer.

Både importen, eksporten og handelsoverskuddet er det høyeste noen gang registrert, men det er særlig eksporten og dermed handelsoverskuddet som har hatt en betydelig oppgang.

Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Millioner kroner
 
 Januar-desemberEndring i prosentDesemberEndring i prosent
 2004200520042005
 
1 Import 320 218  350 3669,4  27 340  30 79412,6
2 Eksport 547 229 659 26220,544 98562 11838,1
Av dette      
Råolje 237 468 297 04425,117 13228 25064,9
Naturgass74 01797 07931,27 62010 14233,1
Kondensater9 95313 44735,1 8121 30260,3
3 Eksport uten råolje, naturgass og kondensater 225 791 251 69111,519 42122 42515,5
4 Handelsbalanse med varer (2-1) 227 011 308 89536,117 64531 32477,5
5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje, naturgass og kondensater (3-1)-94 427-98 675.-7 919-8 369.
 

Ser vi på importen for desember 2005, viste den en økning på 3,5 milliarder kroner, tilsvarende 12,6 prosent sett i forhold til desember 2004. Eksporten gikk opp med 17,1 milliarder, eller 38,1 prosent, i samme periode. Verdioppgangen for petroleumsproduktene (råolje, naturgass og kondensater) sto for størstedelen av økningen i eksporten.

Fjorårets høye råoljepriser førte til en vekst på 60 milliarder for råoljen i forhold til året før. Antall eksporterte fat olje gikk derimot ned fra 927 til 845 millioner. Gjennomsnittlig pris per fat ble 352 kroner i fjor mot 256 kroner i 2004. Litt under halvparten av råoljen ble eksportert til Storbritannia. Nest største mottakerland var Nederland.

Utenrikshandel med varer. Utvalgte hovedtall. 1975-2005. Milliarder kroner

Oppgang i sesongjusterte tall

Sesongjusterte tall for verdien av eksporten av varer uten skip og oljeplattformer i fjerde kvartal viste en oppgang på 1,4 prosent sammenlignet med tredje kvartal. For importen viste tilsvarende sammenligning en økning på 2,4 prosent. Endringen fra november til desember for eksporten uten skip, plattformer og petroleumsproduktene (råolje, naturgass og naturlige gasskondensater), viste en oppgang på hele 13,7 prosent, mens tilsvarende tall for importen uten skip og plattformer steg med 7,3 prosent. Volumet økte betraktelig i forhold til 2004 og ble på linje med 2002 nivået. Verdiøkningen utgjorde 2,7 milliarder.

Eksport av fisk, mineraloljeprodukter og elektrisk kraft i 2005

Total eksportverdi uten skip og oljeplattformer, olje, naturgass og kondensater beløp seg i 2005 til 251,7 milliarder kroner, mot 225,8 milliarder i 2004. Veksten ble da på 11,5 prosent.

Fiskeeksporten viste en oppgang på 13,7 prosent og landet i fjor på 31,0 milliarder. Vårt største eksportmarked for fisk i 2005 var Russland, sett i forhold til både verdi og volum. Det russiske markedet kjøpte norsk fisk for 3,7 milliarder kroner i fjor, mot for 2,5 milliarder året før. Frankrike kom på andreplass som mottakerland for norsk fisk, tett fulgt av Danmark og Japan. Oppdrettslaks var det desidert viktigste fiskeproduktet, og eksportinntektene her økte fra 8,8 milliarder i 2004 til 11,1 milliarder i 2005. Fryst sild og makrell var andre viktige fiskeslag.

Andre viktige eksportvarer var raffinerte mineraloljeprodukter som hadde en oppgang på 43,7 prosent, eller 8,4 milliarder kroner. Dette skyldtes i all hovedsak økning i priser. Elektrisk strøm hadde en eksportvekst på hele 294,9 prosent i fjoråret. Volumet økte betraktelig i forhold til 2004, og verdiøkningen utgjorde 2,7 milliarder kroner.

Det var også en økning i eksporten av ulike typer maskiner. Blant annet steg utførselen av kraftmaskiner med hele 43,9 prosent, eller 1,4 milliarder. Maskiner for spesielle industrier steg med 18,3 prosent, tilsvarende 1,1 milliarder kroner, og generelle industrimaskiner med 12,4 prosent, eller 1,2 milliarder.

Mens jern og stål hadde en liten nedgang på 4,2 prosent, tilsvarende 493 millioner, steg andre metaller med 3,9 prosent, tilsvarende 1,4 milliarder. Varer av metaller økte imidlertid med hele 24,6 prosent, som utgjorde 1,3 milliarder kroner i 2005.

Import av industrimaskiner, jern og stål

Importverdien uten skip og oljeplattformer kom opp i 350,4 milliarder kroner i fjor, og dette innebar en vekst på 9,4 prosent fra 320,2 milliarder i 2004.

En viktig importvaregruppe som viste oppgang, var jern og stål. Økningen tilsvarte 28,6 prosent, eller 3,5 milliarder kroner. Malmer og avfall av metall hadde en vekst på 18,1 prosent, som utgjorde 2,7 milliarder.

Kjemiske produkter var en annen varegruppe med økning. Blant disse steg organiske og uorganiske kjemiske produkter med henholdsvis 15,7 prosent, tilsvarende 693 millioner, og 35,5 prosent, tilsvarende 755 millioner. Medisinske og farmasøytiske produkter steg også med 6,7 prosent, eller 542 millioner.

Importen av generelle industrimaskiner økte også mye, med 35,8 prosent, eller 5,5 milliarder. Antall innførte personbiler derimot gikk ned fra 167 400 til 165 300 fra 2004 til 2005, mens møbelimporten viste en oppgang på 10,5 prosent, eller 817 millioner.

Import uten skip og plattformer. I alt og etter utvalgte handelsområder. 1980-2005. Milliarder kroner

Viktige handelspartnere

Varehandelen med EU har hatt en oppgang på henholdsvis 16,0 og 18,5 milliarder kroner for import og eksport fra 2004 til 2005. EU forsynte Norge med hele 69,4 prosent av alt vi importerte og mottok 70,9 prosent av alt vi eksporterte i fjor.

Blant enkeltland er Sverige fortsatt vår viktigste handelspartner både på import- og eksportsiden. De solgte oss varer for 51,5 milliarder og kjøpte varer fra oss for 31,9 milliarder - noe som utgjør henholdsvis 14,7 og 12,7 prosent av vår totale import og eksport. Tyskland kom på andreplass når det gjelder land vi importerer fra, fulgt av Danmark, Storbritannia, Kina og USA. Når det gjelder eksport, har vi Storbritannia som nest største mottakerland, fulgt av Tyskland, USA, Nederland og Danmark.

Asia har økt sin eksport til Norge med 15,2 prosent fra 2004 til 2005. Kina dominerer og økte salget til Norge fra 16,2 til 19,1 milliarder kroner, eller med 18,2 prosent. Landet sto for 5,5 prosent av Norges totale import i fjor. Klær til 4,3 milliarder kroner var den viktigste handelsvaren, og Kina er uten tvil vår største leverandør av klær. I fjor sto de for 36,4 prosent av importmarkedet vårt innenfor klær. Tyrkia var vår nest størst klesleverandør og sto for 8,6 prosent av importen. Som i 2004 var kontormaskiner og EDB-utsyr samt telekommunikasjonsapparater og telekommunikasjonsutstyr de viktigste varegruppene fra Kina etter klær.

Tabeller: